Sår som ikke vil gro

Leggsår

Leggsår skyldes dårlig blodsirkulasjon i bena og det er som oftest eldre som får leggsår. Blodsirkulasjonen er enten dårlig i de dype venene (blodårer som frakter blod fra bena til hjertet) eller i arteriene (pulsårer som frakter blod fra hjertet til bena). Vi skiller derfor mellom venøse og arterielle leggsår. Kontakt alltid lege dersom du har leggsår.

Venøse leggsår: Leggsår som skyldes at blodsirkulasjonen i de dype venene er dårlig, kalles venøse leggsår og er den vanligste typen leggsår. Venøse leggsår oppstår ofte på innsiden av leggen. Åreknuter og tidligere blodpropp er vanlige årsaker til venøse leggsår. Ved slike leggsår oppstår det blodansamlinger og økt trykk i venene. Dette gir sår som ofte er væskende, hovne og misfarget. Eksem kan forekomme. Smertene lindres ofte ved å heve bena.

Ved behandling av venøse leggsår er det viktig å hindre at blodet hoper seg opp i venene. Støttestrømper eller kompresjonsbehandling brukes til dette. Beina bør legges høyere enn hoften. Mosjon bedrer blodomløpet

Venøse leggsår skal behandles av lege og/eller hjemmesykepleie.

Arterielle leggsår: Leggsår som skyldes dårlig blodsirkulasjonen i pulsårene, kalles arterielle leggsår. Arterielle leggsår oppstår ofte bak på leggen, og de er gjerne mindre enn de venøse sårene. Åreforkalkning er en vanlig årsak til arterielle leggsår. Røykere, personer med høyt blodtrykk, overvektige og diabetikere er mer utsatt for arterielle leggsår enn andre. Den reduserte oksygentilførselen medfører smerte, og huden blir tynn, blåblek, marmorert og det oppstår lett småsår, gjerne med markerte sårkanter, som ikke vil gro. Ubehandlet kan det føre til koldbrann, og i verste fall amputasjon..

Arterielle leggsår skal behandles av lege. Ved arterielle leggsår skal det ikke brukes kompresjonsbehandling.

Trykksår

Trykksår, også kalt liggesår, oppstår ved trykk mot huden over lengre tid. Dette gjør at blodtilførselen til det aktuelle området reduseres eller hindres. Økt trykk mot huden over lengre tid kan medføre at vevet dør og sår dannes. Det øverste laget av huden er mer motstandsdyktig enn fettvevet og muskulaturen som ligger under huden, så selv om såret ikke ser stort ut med en gang kan såret være mer omfattende under overflaten. Trykksår er smertefulle, og behandlingen tar ofte lang tid og kan være omfattende. Bevegelseshemning og langvarig sykeleie kan gi trykksår og det er derfor viktig å forebygge trykksår best mulig hos slike utsatte grupper ved å for eksempel bytte ligge- og sittestilling ofte, holde huden ren og tørr, bruke trykkavlastningsmadrasser og sitteputer, ha glatt sengetøy, være i aktivitet og ha et sunt og proteinrikt kosthold. Den proteinrike næringsdrikken Nutricia Cubitan er spesialutviklet til pasienter med trykksår.

Behandling av trykksår foretas av lege eller sykepleier.

Diabetessår

Diabetikere har ofte dårligere blodsirkulasjon og gjerne nedsatt følsomhet i føttene. Dette gjør at diabetikere lettere får sår på føttene enn andre. Det er derfor viktig å inspisere føttene ofte og ha god fotpleie dersom du er diabetiker. Les mer om fotpleie og diabetes.

Kontakt alltid lege dersom du har diabetes og får sår på føttene.

Hva kan du gjøre selv ved sår som ikke vil gro?

• Ikke overdriv soling, og bruk solkrem med høy faktor
• Har du diabetes bør du være nøye med fotpleie

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk