Slutte å snuse

Hva er snus?

Snus består av oppmalt tobakk, vann, salt, glyserol og ulike aromastoffer. Snus kan inneholde så mye som 2 500 kjemiske stoffer. Flere av tilsetningsstoffer er tilsatt for at nikotin skal tas opp i kroppen i best mulig grad og for å holde snusen fuktig. Den ønskede «effekten» av snus kommer fra nikotin, som blir tatt opp i munnen.

Snusfakta

• Den kraftige økningen i snusbruk i Norge kan nærmest karakteriseres som epidemilignende i følge helsemyndighetene.
• Snus er forbudt i EU, med unntak av Norge og Sverige.
• Omtrent 20 % av gravide som snuste før de ble gravide fortsatte å snuse når de var blitt gravide. Den økende snusbruken blant unge øker risikoen for at flere gravide snuser fremover.
• En dose snus gir noe mer nikotin til kroppen enn en røyk.
• Når man starter å snuse, hvor mye man snuser og hvor lenge man snuser har betydning for risikoen for å få kreft.  

Hvordan «virker» snus?

Hovedingrediensen i snus er nikotin. Når nikotin kommer til hjernen kan det virke både stimulerende og beroligende. Det er denne virkningen som gir avhengighet. Kroppen venner seg også til nikotin slik at man trenger mer og mer nikotin for å få den effekten man ønsker. Når man ikke tilfører kroppen nikotin kan abstinenssymptomer som svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, generelt ubehag i kroppen, svette, hodepine og et «sug» etter å snuse oppstå.

Snus og graviditet

Gravide bør ikke snuse. Snusing i graviditeten øker risikoen for dødfødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt hos barnet. Snus kan også øke risikoen for leppe-ganespalte og for pustevansker mens barnet er nyfødt.

Hvorfor kan snus være skadelig?

• Tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PHA) og tungmetaller er stoffer som finnes i snus og som kan være kreftfremkallende. Snus er klassifisert som kreftfremkallende og kan øke risiko for kreft i bukspyttkjertelen, spiserør og munnhulen.
• Snus kan også gi skader i munnen, misfarge tenner og gi dårlig ånde. Der hvor man legger snusen kan tannkjøttet trekke seg tilbake og gi lange tannhalser, som gir ising i tennene.
• Flere studier har funnet en sammenheng mellom bruk av snus og utvikling av type 2 diabetes og økt risiko for overvekt.
• Snus kan også øke risikoen for infertilitet (ufrivillig barnløshet).
• Du blir avhengig av snus. Hvis man har brukt snus i noe tid har kroppen blitt avhengig av nikotin. Hvis du ikke får i deg nikotin kan man da merke abstinenssymptomer som svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, generelt ubehag i kroppen, svette, hodepine og et «sug» etter å snuse.

Hva skjer med kroppen når du slutter å snuse?

1-3 dager etter siste snus

Nikotinsuget og -abstinensene er som regel på sitt verste. Det er vanlig å oppleve symptomer som kvalme, humørsvingninger og hodepine. Noen opplever også svimmelhet på grunn av fall i blodtrykket. Innta mat og drikke regelmessig gjennom dagen for å sørge for et så stabilt blodsukker som mulig. Dette kan gjøre abstinensene lettere å håndtere.

4-7 dager etter siste snus

Mange opplever fortsatt at nikotinsuget og -abstinensene er ille. Det er vanlig med tilbakevennende hodepine og økt søtsug. Dersom du har opplevd endringer i lukt- og smakssans, vil du sannsynligvis merke at dette normaliseres disse dagene. 1 uke etter siste snus er kroppen fri for nikotin.

14 dager etter siste snus

Abstinensubehaget kan fortsatt være til stede periodevis, men er for de fleste enklere å håndtere jo lengre tid det har gått siden siste snus.

1 måned etter siste snus

Slimhinnene i munnhulen forbedres og endringer i tannkjøttet normaliseres. Du vil merke at tilstanden i tenner og tannkjøtt bedres.

3 måneder etter siste snus

Dersom du har kommet deg hit, er sannsynligheten større for at du klarer å holde deg snusfri og unngår tilbakefall. Avhengig av hvor lenge og hvor mye du pleide å snuse, vil kroppen gradvis gjenopprette normal funksjon over de neste månedene. Smak, munnhelse og kondisjon fortsetter å forbedres.

Vil du slutte å snuse?

• Bestem deg for en dato når du vil slutte å snuse.
• Forbered deg frem til slutt-datoen ved å gå lengre perioder enn du normalt gjør uten snus. Bruker du løssnus kan du lage mindre priser. Prøv å legge andre ting under leppa, for eksempel en pastill.
• Motivasjonen er viktig! Gjenta ofte for deg selv hvorfor du ønsker å slutte.
• Slutt helt på slutt-datoen.

• Bruk reseptfrie nikotinlegemidler for å dempe eventuelle abstinenser.

Ta en titt her for flere gode tips og råd for hvordan du kan slutte å snuse.

Nikotinerstatningsprodukter

Nikotinerstatningsprodukter er reseptfrie legemidler som inneholder nikotin. Nikotinlegemidler kan forsøkes i forbindelse med snus- og røykeslutt, dersom nikotinabstinensene gjør det vanskelig å slutte. Nikotinlegemidlene lindrer nikotinabstinenser, og dette gir deg mulighet til å konsentrere deg om å bryte vaner du har i forbindelse med snusing. For å lykkes med nikotinerstatningsprodukter er det viktig å bruke høy nok dose og ikke avslutte behandlingen for tidlig. Spør oss i Vitusapotek dersom du trenger veiledning. Hos oss finner du nikotinlegemidler fra Nicorette (plaster, tyggegummi, sugetabletter, munnspray og inhalator), Nicotinell (plaster, tyggegummi, sugetabletter og munnspray) og Zonnic (munnpulver og munnspray). Les alltid pakningsvedlegget før bruk.

Nikotinplaster:

Et nikotinplaster frigjør nikotin langsomt og sørger for jevn tilførsel gjennom dagen. Ved stort behov for lindring av abstinensplager, kan du kombinere nikotinplaster med nikotintyggegummi eller -sugetabletter.

Nikotintyggegummi og -sugetabletter:

Nikotintyggegummi og sugetabletter med nikotin brukes når du kjenner snus- eller røyksug. Effekten kommer raskt og etter ca. 20 minutter har nikotinet oppnådd maksimal effekt i hjernen. Antallet du bruker daglig reduseres gradvis når du merker at behovet blir mindre.

Munnspray og inhalator med nikotin:

Nikotinspray og nikotininhalator brukes når du normalt ville tatt en snus eller røyk, eller når du kjenner nikotinabstinenser. Effekten kommer raskt. Munnspray og inhalator med nikotin kan kombineres med nikotinplaster ved behov.

Munnpulver:

Nikotinposer er porsjonsposer med pulver som inneholder nikotin. En porsjonspose legges under overleppen og demper nikotinsug og abstinenssymptomer. Nikotinposer inneholder, i motsetning til snus, ikke tobakk.

Ikke alle bør bruke nikotinerstatningsprodukter ved snus- eller røykeslutt. Dersom du er gravid, bør du forsøke å slutte uten hjelp av nikotinlegemidler. Kontakt legen din dersom du er gravid og ikke lykkes med å slutte selv. Om du har gjennomgått hjerteinfarkt, har alvorlig hjerterytmeforstyrrelse eller ustabil hjertekrampe (angina pectoris) må lege konfereres før bruk og forsiktighet utvises.

Kilder:
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsenorge.no, Norsk helseinformatikk, Tidsskriftet for den norske legeforening, Forskning.no, leverandørinformasjon

Les mer: