Publisert:
04.11.2019
farmasøyt
Jenny Tran har en master i farmasi fra Universitetet i Oslo og ble ferdig utdannet i 2019.
Sist oppdatert:
13.12.2023
Konsekvensene av røyking er mange, og man ser en sammenheng mellom sigarettrøyk og en rekke alvorlige sykdommer, som kreft, KOLS og hjerteinfarkt. Les mer om hvorfor røyk er skadelig, hvilke sykdommer som assosieres med røyking og hvordan lykkes med røykeslutt.
I dag er røyking svært skjevt fordelt i den norske befolkningen. Personer med lav utdannelse røyker i mye større grad enn personer med høy utdannelse. For noen tiår siden var det ikke slik - for da røykte omtrent 60% av alle norske menn. Andelen norske kvinner som røykte steg også til 40%.
Etter 1970-tallet har andelen røykere sunket blant begge kjønn, og røyking er i dag skjevt fordelt i befolkningen ut fra sosial og økonomisk status. Det er økende trend at andel som røyker synker med økende utdannelse.
Røyking skader nesten alle organer i kroppen, og forårsaker mange alvorlige sykdommer. Risikoen for alvorlig helseskade ved røyking øker jo tidligere du begynner å røyke. Risikoen øker også jo mer du røyker per dag.
Å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan føre til skader på DNA, som igjen kan føre til kreft. Sigaretter inneholder over 5000 kjemiske stoffer, og flere hundre av disse er skadelige for menneskers helse. Eksempler på stoffer sigaretter kan inneholde er 1,3-Butadiene, Arsenic, Benzene, Cadmium, Formaldehyd og Tjære. Disse innholdsstoffene er linket til flere typer kreft.
To andre stoffer man får i seg gjennom sigarettrøyk er nikotin og karbonmonoksid. Karbonmonoksid tar plassen til oksygen i blodet, og fører derfor til at mindre oksygen fraktes rundt i kroppen. Nikotin er et svært avhengighetsskapende stoff, som gir trangere blodårer. Dette fører videre til økt blodtrykk og puls. Nikotin kan sirkulere i kroppen i opptil 8 timer etter en sigarett. Det ser ut som nikotin i seg selv øker risikoen for hjerte- og kar-sykdommer.
Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, der to av tre tilfeller skyldes røyking. KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Kronisk bronkitt, innsnevring av luftveiene og emfysem faller inn under diagnosen KOLS. Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette fører til nedsatt evne til å ta opp oksygen.
De første symptomene ved KOLS er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon. Røykhoste kan være et symptom på en lungesykdom. Dersom du er plaget med dette og er over 40 år, bør du undersøke lungefunksjonen hos legen.
Vanlige symptomer ved KOLS er:
Kols kan ikke kureres, men røykeavvenning, trening og legemidler kan lindre symptomene og hindre forverring. Når du slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene. Disse reduserer faren for luftveisinfeksjoner, reduserer hosten og pusten blir bedre etter noen måneder.
Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, og risikoen er enda høyere for kvinner enn for menn. Det å røyke 1-4 sigaretter daglig gir dobbelt så høy risiko for å få hjertesykdom sammenlignet med en som ikke røyker.
Et hjerteinfarkt oppstår når en blodåre, som befinner seg utvendig på hjertet, blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen fører til at hjertet ikke får tilstrekkelig blodforsyning og vil dermed gi skade på en del av hjertet. Symptomene ved et hjerteinfarkt kommer brått og man får smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Som oftest opplever man tung pust, kvalme og kaldsvetting. Smertene lindres ikke av nitroglycerin.
Ved å slutte å røyke nå reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer allerede etter ett døgn, og etter ett år er risikoen halvert.
Røyking dobler risikoen for hjerneslag. Røyking fører til at åreveggene blir skadet og at fett samler seg i blodårene. Røyking forårsaker også stivere og trangere årer som igjen kan stanse blodtilførselen til hjernen og dermed gi hjerneslag. Et slag kan føre til lammelser eller død.
Et hjerneslag er en alvorlig tilstand og krever akutt behandling på sykehus. Ved mistanke, bør man ringe 113 for raskest mulig behandling. Hjerneslag kommer vanligvis raskt og uten forvarsel. Vanlige symptomer på et hjerneslag er:
Ved å slutte å røyke vil du redusere risikoen for hjerneslag. Etter 2-15 år med røykeslutt vil du ha samme risiko for slag som en som ikke røyker.
Røyking er den viktigste risikofaktoren for å utvikle røykebein. Åreforkalkning innebærer at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen er blitt for trange. Trange blodårer skyldes at klumper av fett (plakk) samler seg på innsiden av åreveggen. Dermed kommer det ikke nok oksygen til organene og blodtilførselen til beina reduseres. I noen tilfeller kan plakket løsne fra åreveggen og da dannes det blodpropp i benet.
Røykebein gir smerter i beina, og det er vanlig å oppleve at beinet er konstant kaldt. Enkelte kan også oppleve smerter i hvile.
Ved å slutte å røyke, vil ikke åreforkalkningen forsvinne, men tilstanden vil bli bedre på grunn av mer oksygen i blodet.
Røyking er en risikofaktor ved utviklingen av følgende kreftformer:
Røyking er hovedårsaken til lungekreft. Lungekreft er den kreftformen flest dør av i Norge. Selv av-og-til røyking og passiv røyking skader DNA. For å redusere risikoen for kreft, bør du slutte å røyke.
Røyking dobler risikoen for grå stær, men også øyebetennelser og tørre øyne. Røykere har fire ganger økt risiko for redusert skarpsyn (makuladegenerasjon) på grunn av opphopning av avfallsstoff og celledød på netthinnen sammenlignet med de som ikke røyker.
Røyking er også en viktig risikofaktor for å utvikle:
Røykeslutt har uten tvil kun positive effekter på kroppen og helsen din!
Mange opplever likevel at det kan være vanskelig å slutte og røyke, og røykeslutt blir en stor utfordring for mange. Mye av grunnen til dette er at røyk inneholder nikotin, et svært avhengighetsskapende stoff. I tillegg forbinder mange røyking med dagligdagse rutiner og vaner, som det er vanskelig å bryte ut av.
LES MER: Alt du må vite om røykeslutt
Hos Vitusapotek finnes et stort utvalg av produkter mot røykeslutt. Dette er nikotinerstatningsprodukter som øker sjansene dine for å lykkes med røykeslutt.
Kilder:
Folkehelseinstituttet, HelseNorge, Norsk Helseinformatikk, BMJ, American Heart Association, WHO (World Health Organization)
Les mer: