Immunforsvar

Hva er et immunforsvar?

Immunforsvaret, også kjent som immunsystemet, er kroppens forsvarssystem som beskytter oss mot sykdom og fremmede stoffer. Det består av ulike typer celler og proteiner som sammen bidrar til å forhindre infeksjoner. Cellene i immunforsvaret befinner seg på ulike steder i kroppen, men spesielt i benmargen, lymfeknutene, milten og lymfatisk vev i tarmene.

Et godt og velfungerende immunforsvar vil verken være for passivt eller for aktivt. Et overaktivt immunforsvar kan angripe når man ikke ønsker det, og gi ulike typer sykdommer. Da kan det være nødvendig å behandle med såkalte immundempende legemidler. Heldigvis har de fleste et immunforsvar som verken gjør mer eller mindre enn det skal.

Tilfeller hvor immunforsvaret byr på problemer:

• Autoimmune sykdommer. Kjente sykdommer som diabetes type 1, multippel sklerose, leddgikt, psoriasis og Crohns sykdom er alle eksempler på ulike autoimmune sykdommer. Disse sykdommene har til felles at immunforsvaret feilaktig angriper kroppens egne celler og vev til tross for at det verken er fremmed eller skadelig. Det som skiller sykdommene fra hverandre er hvilke deler av kroppen som feilaktig angripes. 
• Organtransplantasjon. Her gjør immunforsvaret det den skal, men det er likevel svært uhensiktsmessig da man naturlig nok ikke ønsker at kroppen skal frastøte det nye organet. 
• Allergi. Ved allergi vil kroppen reagere på et ufarlig stoff fordi immunforsvaret behandler det som en skadelig inntrenger.

Hva gjør immunforsvaret?

Vi er helt avhengige av et velfungerende immunforsvar som beskytter oss mot infeksjoner for å overleve. Dette komplekse systemet jobber hele tiden med å holde uønskede inntrengere unna. Immunforsvaret gjør dette i samarbeid med andre deler av kroppen, som blant annet huden, som virker som en ytre barriere for bakterier, virus og andre mikroorganismer.

Immunforsvarets oppgaver består av å oppdage, rydde opp og sette i gang reparasjon etter skade på vev, samt uskadeliggjøre sykdomsfremkallende mikroorganismer og andre potensielt skadelige stoffer.

Når fremmede stoffer eller mikroorganismer når kroppen, vil immunforsvaret starte en betennelsesreaksjon. Dette vil hindre for eksempel bakterier i å gi skadelige effekter i kroppen. Betennelse kjennetegnes av smerte, hevelse, rødhet, varme og nedsatt funksjon. Man kan også få redusert allmenntilstand ved for eksempel feber, redusert matlyst og følelse av å være sliten.

Hva består immunforsvaret av?

Immunforsvaret består av spesialiserte celler som lymfocytter, makrofager og plasmaceller. Man deler immunforsvaret inn i to hoveddeler – det medfødte og det ervervede immunforsvaret, også kalt det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret. Disse to delene samarbeider for å beskytte kroppen på mest mulig effektiv måte.

Det medfødte immunforsvar

Skadelige inntrengere vil først og fremst møte på det medfødte immunforsvaret, og det er denne delen som uskadeliggjør flesteparten av de fremmede stoffene og organismene. Denne delen av immunforsvaret vil angripe med en gang skadelige inntrengere som bakterier og virus når kroppen.

Man kan videre dele det medfødte immunforsvaret inn i en indre og en ytre del. Den ytre delen består av barrierene inntrengere møter på når de forsøker å nå kroppen. Dette er blant annet hud, slimhinner, magesyre og normalflora. Disse vil stoppe skadelige mikroorganismer på ulike måter.

Den indre delen av det medfødte immunforsvaret består av ulike typer hvite blodceller som blant annet nøytrofile granulocytter og makrofager som angriper og «spiser» inntrengere. Disse vil også sende ut signalstoffer som aktiverer andre deler av immunforsvaret.

Det ervervede immunforsvar

Om inntrengere overlever det medfødte immunforsvaret, vil det ervervede immunforsvaret aktiveres. Denne delen av immunforsvaret består også av hvite blodceller, men her en undergruppe kalt lymfocytter. Lymfocyttene består av B-lymfocytter og T-lymfocytter som jobber sammen for å ta knekken på sykdomsfremkallende mikrober. Disse vil jobbe mer avansert og spesifikt hvor ulike celler «husker» og ødelegger en spesifikk inntrenger, i motsetning til det medfødte immunforsvaret som angriper «alle» inntrengerne det møter på.

Hva kan man gjøre for å styrke immunforsvaret?

Et svekket immunforsvar gjør at man er utsatt for infeksjoner og sykdom fordi kroppen vil være mindre motstandsdyktig. Om man ønsker å vedlikeholde et sterkt og godt immunforsvar kan man påvirke dette til en viss grad ved å ta ulike livsstilsvalg.

Faktorer som kan bidra til at immunforsvaret fungerer optimalt:

• Ha et sunt og næringsrikt kosthold. For å bygge opp friske nye celler og styrke immunforsvaret må kroppen få riktig og nok næring. Ved å spise varierte og næringstette matvarer vil man bidra til et godt immunforsvar. Frukt og grønnsaker inneholder antioksidanter og vitaminer. Vitaminer som vitamin A, vitamin D og vitamin C spiller en viktig rolle for immunforsvaret. Mineraler som jern og sink er også viktige.
• Være i regelmessig fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet vil styrke immunforsvaret langsiktig. Rett etter, og i timene etter hard trening, kan immunforsvaret være noe redusert, men dette vil stabilisere seg etter hvile. 
• Redusere langvarig og negativt stress. Stress har også vist seg å påvirke. Langvarig stress kan svekke immunforsvaret.
• Få nok søvn. Langvarig søvnmangel har vist seg å påvirke immunforsvaret negativt. 
• Følge vaksinasjonsprogrammet. Dette hindrer infeksjonsepidemier og gir mindre risiko for sykdomssmitte.
• Ha god hygiene. God håndvask og regelmessig vask av kroppen bidrar til et godt immunforsvar.
• Generell trivsel og god livskvalitet. Det spekuleres i om dette potensielt kan gi en direkte positiv effekt på immunforsvaret. Det vil også indirekte bidra på grunn av positive effekter på stress, helseatferd, sosiale relasjoner og livsstil.

Kilder: Store norske leksikon, Norsk Helseinformatikk, HelseNorge, Kreftforeningen, melk.no, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Illustrert vitenskap.

Les mer: