Dette gjør kulden med kroppen din

Huden

Kulde fører til økt fordampning fra huden, og vil hos de fleste føre til tørrere hud. Hos personer med eksem og andre hudplager, som innebærer at hudens overflate allerede er skadet, kan dette føre til en forverring av symptomene. For å forebygge uttørking av huden bør du unngå å vaske ansiktet med såpe før du skal ut i sterk kulde. Hudfettet i ansiktet bidrar til å beskytte mot uttørring. Å smøre inn huden med en fet, vannfri krem (kuldekrem) før du skal ut, kan også bidra til mindre uttørking av huden. Sterk kulde kan også føre til frostskader i huden, som oppstår når kulden skader vevet. Frostskader deles i overflatisk forfrysning (frostbitt), som kun skader det ytterste laget av huden og dyp forfrysning der alle hudlagene er skadet. Ørene, nesen, hendene og føttene er mest utsatt for frostskader.

Forebygging av frostskader

For å forebygge frostskader bør du kle deg godt, og om mulig beskytte mest mulig av huden, også i ansiktet, med varme, tørre klær. Er det veldig kaldt bør tiden man oppholder seg utendørs begrenses. Husk ekstra klær ved lange opphold utendørs. Er du ute i kaldt vær er det viktig å holde ekstra øye med utsatte hudpartier. Hudfarge og følsomhet i fingre og tær indikerer om forfrysning er i ferd med å oppstå.

Førstehjelp ved forfrysning

Det viktigste ved forfrysning er å søke ly og komme deg inn i varmen! Varm opp de forfrosne hudpartiene forsiktig ved å dekke dem med klær eller holde dem mot varm hud, men unngå å gni! Vær forsiktig med sterke varmekilder for å unngå brannskade, siden følelsen i de forfrosne hudpartiene kan være nedsatt. Forfrosne hender kan varmes i lunkent, men ikke varmt vann. Drikk gjerne noe varmt. Oppsøk legevakt dersom nummenheten i de berørte områdene ikke opphører. 

Barn og eldre

Barn får lettere frostskader enn voksne, og bør ikke oppholde seg lenge utendørs i sterk kulde. Barns hud er tynnere enn voksnes, og bør beskyttes med klær og fet fuktighetskrem (kuldekrem). Å ha med ekstra, tørre klær til barn er vesentlig, særlig votter og sokker. Husk å tilføre godt med mat og varm drikke. De aller minste barna er sårbare for sterk kulde, og bør ikke være ute i lange perioder når temperaturen er under minus 10. Barn bør heller ikke sove utendørs eller trene ute når det er kaldere enn minus 10. Barn og eldre er mer utsatt for nedkjøling enn friske voksne, fordi disse gruppene ikke kontrollerer varmeproduksjonen like godt. Eldre kan også ha nedsatt følsomhet for kulde. Små barn vil heller ikke har samme mulighet til å si ifra om at de har problemer med kulde som voksne har, så det er svært viktig at de holdes under oppsikt når de er utendørs i sterk kulde.

Lungene

Avkjøling kan stimulere reseptorer i luftveiene, og føre til at deler av luftveiene trekker seg sammen og gjør det tyngre å puste. De som har astma eller ande lungesykdommer bør derfor være forsiktige i kulden. Det er individuelt hvor stort problem kulde utgjør for den enkelte, og det er derfor viktig å være påpasselig med medisinering, og oppmerksom på problemer med pusten i vintermånedene. En varmemaske kan brukes som beskyttelse mot kald og tørr luft. Mange byer og tettsteder er plaget med dårlig luftkvalitet når det er kaldt. Dette skyldes forurensning fra vedfyring og eksos, som blir liggende i stillestående luft. Dette kan føre til luftveisplager, og forverre situasjonen for de med lungesykdommer.

Immunforsvaret

Forskning tyder på at kulde kan ha en innvirkning på hvor ofte vi blir syke. En sannsynlig forklaring på dette er at kulde påvirker blodgjennomstrømmingen, noe som betyr at færre immunceller for eksempel sendes til nesen for å forsvare kroppen mot virus. Det betyr at man ikke blir syk av kulden i seg selv, men at man er mer sårbar for infeksjoner hvis man fryser. At forkjølelse, influensa og en del andre virussykdommer er mer utbredt i vinterhalvåret, skyldes neppe kulden i seg selv, men snarere at vi er mer innendørs, og har tettere omgang med hverandre, slik at risikoen for smitte blir større.

Trening i sterk kulde

Ved aktivitet puster man raskere, noe som gir et brått tap av varme i luftveiene. Luftveiene blir derfor ekstra utsatt ved trening i sterk kulde. Dette gjør at man bør ta noen spesielle forholdsregler hvis man skal trene utendørs i sterk kulde. Treningen bør være roligere, og ikke for intensiv. De som har overømfintlige luftveier kan oppleve at trening i kulde bidrar til asmatiske reaksjoner. Å bruke en varmemaske å puste gjennom gjør at man ikke trekker den kalde luften ned i lungene. Et alternativ kan være å dekke munn og nese med en buff eller et skjerf, men vanndamp fra munn og nese kan føre til at klesplagg man har foran ansiktet fryser. Friske, voksne kan trene ute med fornuft når det er kaldt, mens de som har helseproblemer bør være forsiktige. Personer som har Astma, KOLS eller andre kjente luftveisproblemer bør være forsiktige med å trene ute når det er kaldt. Disse gruppene bør være ekstra forsiktige med trening hvis de har luftveisinfeksjoner som forkjølelse. Varmetapet er større når det er kaldt, og det setter krav til bekledningen, særlig er det fare for å bli sterkt avkjølt. Kroppen blir fort nedkjølt i våte og svette klær, så det er viktig med skift. På langturer der treningsintensiteten varierer, slik som på lange skiturer, er det viktig å ha med seg ekstra klær man kan ta på seg når man begynner å føle seg kald.

Nedkjøling/Hypotermi

Hypotermi (nedkjøling) defineres ved at kjernetemperaturen i kroppen kommer under 35 grader, og kan opptre i ulike alvorlighetsgrader. Kroppen er utstyrt med funksjoner som bidrar til å holde en normal kroppstemperatur, men i situasjoner der kroppen taper mer varme enn den produserer, særlig i våte og kalde omgivelser, kan kjernetemperaturen synke. Alvorlig nedkjøling kan være livstruende, og kan oppstå i forbindelse med rusmidler eller ulykker som involverer snø eller kaldt vann. Siden en nedkjølt person ofte mister evnen til å tenke klart, vil alvorlighetsgraden og behovet for hjelp ofte være ukjent for den det gjelder.

Førstehjelp ved nedkjøling

Det viktigste er å få personen ut av kulden. Er dere utendørs anbefales det ikke å kle av den nedkjølte personen eventuelle våte klær, men heller å pakke inn den nedkjølte personen ytterligere, og særlig å kle hodet godt. Tilkall alltid medisinsk hjelp (ambulanse) ved alvorlig nedkjøling. Å dele kroppsvarme med den nedkjølte personen, og å tilby varm drikke er andre alternative oppvarmingsmetoder, men direkte varme som varmt vann bør ikke brukes. Varmes armer og ben for raskt opp, tvinges det kalde blodet tilbake til hjerte, lunger og hjerte, og senker kjernetemperaturen ytterligere.

Kilder: Norsk Helseinformatikk: nhi.no, Norges astma-og allergiforbund: naaf.no, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke: lhl.no, Norsk Folkehjelp: folkehjelp.no