KOLS

Hva er KOLS?

KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til at luftveiene gradvis blir trangere og at det blir vanskeligere å puste. Kronisk bronkitt og emfysem er de vanligste KOLS-sykdommene, og de fleste har trekk fra begge sykdommene. Kronisk bronkitt er en irritasjon i luftveiene som gir slim og hoste slik at det er vanskelig å puste. Emfysem vil si at alveolene, luftblærer som sørger for at lungene tar opp oksygen og skiller ut karbondioksid, forandres og taper sin funksjon. Dette igjen gir pusteproblemer.

KOLS utvikler seg gradvis over flere år, og de fleste som utvikler KOLS er over 40 år. Verdens helseorganisasjon (WHO) angir at KOLS trolig vil være den tredje hyppigste dødsårsaken i verden innen år 2030.

Årsaker til KOLS

Røyking er den viktigste årsaken til KOLS. I Norge forklarer tobakksrøyking 2 av 3 KOLS-tilfeller. Røykere med bronkitt har enda høyere risiko for å få KOLS. Andre årsaker til KOLS er dårlig inneklima, luftforurensninger og yrkeseksponering overfor støv og kjemikalier. I tillegg kan arv øke risikoen for å utvikle KOLS.

De fleste som får KOLS er over 40 år og forekomsten øker med alderen.

Symptomer ved KOLS

• Tung og hvesende pust, ofte med piping i brystet. 
• Økt slimproduksjon i luftveiene og vansker med å få slimet opp. (slimopphopning)
• Hoste; særlig om natten og tidlig om morgenen, ofte slimhoste.
• Gjentatte luftveisinfeksjoner.

I motsetning til pasienter med astma, som har symptomer som kommer anfallsvis og som har normal lungefunksjon mellom anfallene, utvikler KOLS-pasienter symptomene gradvis. Ettersom KOLS er en sykdom som utvikler seg gradvis, blir ofte symptomene verre med tiden. Tidlig diagnose og oppstart av behandling er derfor svært viktig.

Gode råd ved KOLS

• Røykeslutt er det viktigste tiltaket ved KOLS.
• Sørg for regelmessig fysisk aktivitet. En varmemaske kan være til god hjelp på kalde dager.
• Bestemte pusteøvelse kan være nyttig, spesielt før fysisk aktivitet, for å få opp slim av lungene på en kontrollert måte. 
• Unngå luftveisinfeksjoner som influensa og lungebetennelse. KOLS-pasienter tilbys influensavaksine hvert år. 
• Unngå røykfylte rom og steder med mye luftforurensing.
• Ha et rent inneklima med høy luftfuktighet.
• Ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønnsaker. 
• Drikk mye vann

Behandling av KOLS 

Inhalasjonsmedisiner er den vanligste legemiddelformen ved KOLS, og riktig inhalasjonsteknikk er derfor svært viktig. Mange bruker inhalasjonsmedisinene sine feil. Er du i tvil eller vil kontrollere din inhalasjonsteknikk, ta kontakt med farmasøyt på apotek. Les om riktig inhalasjonsteknikk her.

Bronkieutvidende medisiner

Bronkieutvidende medisiner utvider luftveiene ved å forhindre muskelsammentrekninger, slik at det blir lettere å puste. Av bronkieutvidende medisiner har vi såkalte beta-2-agonister, antikolinergika og teofyllin. Bronkieutvidende medisiner pustes ofte inn i luftveiene (inhalasjonsmedisin), men noen får også tabletter med beta-2-agonist eller teofyllin.

Glukokortikoider

Glukokortikoider er betennelsesdempende medisiner som effektivt motvirker betennelsen i luftveiene og reduserer dannelsen av slim. Medisiner med glukokortikoider kan inhaleres eller tas som tabletter. Det finnes inhalasjonsmedisiner som kombinerer glukokortikoid (betennelsesdempende) og bronkieutvidende medisin (som utvider lufteveiene).

Slimreduserende medisiner

For å redusere slimdannelse har noen KOLS-pasienter effekt av slimløsende brusetabletter eller mikstur. Disse gjør slimet mer tyntflytende slik at det blir lettere å hoste opp.

Oksygenbehandling

Hos noen KOLS-pasienter blir lungene etter hvert så ødelagt at de ikke klarer å ta opp nok oksygen til kroppen. Oksygenbehandling er da nødvendig, enten for en periode eller kontinuerlig. Det finnes både stasjonære og bærbare oksygenapparater.

Hvis du har KOLSmedisiner på resept, kan disse bestilles her.

Når bør du kontakte lege ved KOLS?

• Ved pustevansker eller økende problemer med tung pust.
• Ved hvesende eller pipende pust.
• Ved hoste og høy slimproduksjon, spesielt om morgenen.
• Ved gjentatte luftveisinfeksjoner
• Dersom du har KOLS og har dårlig effekt av medisinene dine.
• Dersom du har røykt i flere år og tror du kan utvikle KOLS.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk for helspersonell, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norges astma og allergi forbund (NAAF), Verdens Helseorganisasjon (WHO)