Høyt kolesterol
Høyt kolesterol (hyperlipidemi) vil si at du har mer fettstoffer (lipider) i blodet enn det som anses å være normalt. Ved hjelp av kosthold- og livsstilsendringer kan du redusere mengden kolesterol i blodet. Høyt kolesterol er en av flere risikofaktorer for utvikling av alvorlige hjerte- og karsykommer.
Hva er høyt kolesterol?
Kolesterol er et av kroppens fettstoffer og dannes i leveren. Kolesterol, og et annet fettstoff som kalles triglyserider, er viktige byggesteiner i cellene våre og nødvendig for mange funksjoner i kroppen, blant annet dannelse av D-vitamin, gallesyre og enkelte hormoner.
Høyt kolesterolnivå i blodet er ikke i seg selv en sykdom, men en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Høyt kolesterol kan føre til at det dannes fettavleiringer i blodårene (åreforkalking). Diameteren i blodårene reduseres og blodet møter mer motstand i blodårene. Dermed kan høyt kolesterol være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk. Fettavleiringen kan også sammen med blodplatene danne en blodpropp. Hele eller deler av blodproppen kan løsne og fraktes med blodet til andre organer, og forårsake blant annet hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Ulike typer kolesterol
Det finnes ulike typer kolesterol i kroppen. HDL-kolesterolet er ”det gode” kolesterolet som transporterer fettstoffer vekk fra blodårene og til leveren hvor det blir tatt hånd om. LDL-kolesterolet er ”det dårlige” kolesterolet som transporterer fettstoffer fra tarmen og rundt i kroppen, og som kan avleire på innsiden av blodårene. Høye nivåer av HDL virker beskyttende mot hjerte- og karsykdommer, mens høye nivåer av LDL øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi har også en annen type fettstoffer i kroppen som kalles triglyserider. Triglyserider finnes i blodet og gir også en økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved for høye verdier.
Verdier av kolesterol og triglyserider
Hvor høye verdier av kolesterol og triglyserider som krever livstilsendring eller behandling, er avhengig av flere faktorer.
Kolesterol måles i enheten millimol per liter (mmol/l), og et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere, krever stort sett ofte behandling. Unntaket kan være noen kvinner som har gjennomgått overgangsalderen.
Ved moderat risiko for hjerte- og karsykdom, bør LDL-kolesterolet (det "dårlige" kolesterolet) være under 3,0 mmol/l.
Normale verdier av triglyserider i blodet er under 1,7 mmol/l. Triglyserider mellom 1,7-10 mmol/l kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom, mens verdier over 10 mmol/l gir økt risiko for pankreatitt (betennelse bukspyttkjertelen).
Årsaker til høyt kolesterol
- Usunt kosthold med mye mettet fett
- Arv
- Overvekt
- Lite mosjon
- Røyking
- Alder
- Stort alkoholforbruk
- Enkelte nyre- og leversykdommer
- Diabetes
- Enkelte medisiner, som for eksempel kortison, østrogenpreparater og noen hjertemedisiner
Symptomer
Høyt kolesterol gir ofte ingen symptomer. Det er derfor viktig å måle kolesterolverdier hos legen hvis du har personer i nærmeste familie med høyt kolesterol eller dersom du av andre grunner disponerer for høyt kolesterol. Dersom kolesterolet blir svært høyt, kan man se kolesterolavleiringer på sener (akillessenen eller håndryggen) eller i huden rundt øynene og en hvit ring på hornhinnen i øyet.
Har man høyt kolesterol over flere år, kan blodårer i ulike kroppsdeler skades, noe som kan gi sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjertekrampe (angina pectoris).
Gode råd ved høyt kolesterol
- Kostholdsendringer
- Reduser mengden mettet fett (margarin, melkeprodukter og kjøtt) og sukker.
- Øk mengden fisk.
- Spis mye grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.
- Vær måteholden med alkohol.
- Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt.
- Regelmessig, fysisk aktivitet.
- Røykeslutt.
Behandling
I tillegg til kosthold- og livsstilssendringer, kan legen din vurdere at du trenger kolesterolsenkende medisiner. Dette vil vurderes ut fra den totale risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
Statiner er den legemiddelgruppen som gjerne prøves først ved behov for kolesterolsenkende medisin. Statiner virker kolesterolsenkende ved å hemme stoffet (enzymet HMG-CoA reduktase) som er nødvendig for dannelsen av kolesterol. Både totalkolesterolet og LDL-kolesterolet reduseres, mens HDL-kolesterolet (det ”gode” kolesterolet) øker. Triglyseridmengden vil også reduseres.
Statiner bør tas om kvelden for å oppnå best effekt. Det har sammenheng med at kroppen danner mest kolesterol om natten. Statiner gir normalt lite bivirkninger, men enkelte kan merke kvalme og treg mage. Dersom du får muskelsmerter, bør du ta kontakt med legen din.
Det finnes også andre kolesterolsenkende medisiner, for eksempel en type som virker ved å hemme opptaket av kolesterol fra tarmen.
Hvis man har resept på kolesterolmedisiner, kan du bestille medisiner her.
Når bør du kontakte lege ved høyt kolesterol?
- Dersom du har personer i nærmeste familie med hjerte- og karsykdommer eller du har andre risikofaktorer, kan det være hensiktmessig å sjekke kolesterolet ditt, og eventuelt blodtrykket, hos legen
- Dersom du tror du kan ha høyt kolesterol
- Dersom du merker muskelsmerter ved bruk av statiner eller andre ubehagelige bivirkninger ved bruk av kolesterolsenkende medisiner
Kilder: Felleskatalogen, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok og Pasienthåndboka
Les mer: