Brystkreft

Hva er brystkreft?

Brystkreft (cancer mammae) er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet.

Brystkreft rammer cirka 3500 kvinner i Norge hvert år. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omkring 22 % av alle krefttilfellene hos kvinner. Det har vært en økning i forekomsten av brystkreft det siste tiåret, men dødeligheten er betydelig redusert. Nesten 9 av 10 kvinner som rammes av brystkreft er i live fem år etter diagnosen. En sjelden gang rammer brystkreft også menn. Prognosene ved brystkreft er gode når det oppdages på et tidlig stadium.

Årsaker til brystkreft

Årsaken til brystkreft er ukjent, men man kjenner en del faktorer som øker risikoen for å bli rammet. Fra puberteten av er brystkjertelvevet i konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner (østrogener), og dette spiller sannsynligvis en viktig rolle i utviklingen av brystkreft. I tillegg ser man at risikoen for å bli rammet av brystkreft øker med alderen. 4 av 5 kvinner som får brystkreft er over 50 år. Arv er også en viktig faktor som forårsaker rundt 5-10 % av alle nye tilfeller med brystkreft.

Bruk av hormoner som p-piller og østrogenbehandling i forbindelse med overgangsplager innebærer en viss økt risiko for brystkreft. Risikoen avtar raskt etter avsluttet behandling og i løpet av noen år er risikoen helt bort.

I tillegg finnes det en del faktorer knyttet til livsstil som ser ut til å kunne påvirke risikoen for brystkreft. 

Faktorer som kan gi en økt risiko: 

• Stort alkoholforbruk.
• Nattarbeid.
• Overvekt.
• Føde barn etter fylte 35 år.
• Ingen fødsler.
• Kombinasjon av tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder - dette øker antallet menstruasjonsperioder som kan ha en negativ innvirkning.
• Tidligere strålebehandling av brystkjertler.

Faktorer som kan gi en redusert risiko:

• Fysisk aktivitet ser ut til å ha en beskyttende effekt mot brystkreft. 
• Føde barn før fylte 25 år.
• Føde flere barn.
• Amming.

Symptomer på brystkreft

• Kul eller klump i brystet eller armhulen.
• Brystvorten trekker seg innover eller peker i en annen retning enn tidligere.
• Eksem- eller utslettlignende forandringer på eller rundt brystvorten.
• Blodblandet eller klar væske fra brystvorten.
• Endringer i brystets fasthet eller usymmetriske rynker som tilkommer.
• Fargeendringer i huden på brystene.
• Smerte i brystene etter overgangsalder.

De tidligste fasene av brystkreft gir ofte ingen symptomer, og brystkreft oppdages som regel gjennom en rutineundersøkelse eller ved at man kjenner en kul i brystet.

Forebyggende råd mot brystkreft

• Sørg for regelmessig fysisk aktivitet. Det har vist seg at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for brystkreft. Undersøkelser tyder på at regelmessig fysisk aktivitet gir betydelig redusert risiko for brystkreft. Samtidig er overvekt en risikofaktor for utvikling av brystkreft.
• Unngå stort alkoholforbruk. Daglig inntak av alkohol som tilsvarer 1-2 drinker øker risikoen for brystkreft.
• Et sunt kosthold med mye frukt, bær og grønnsaker, og redusert inntak av fett, er sunt for kroppen og minsker risikoen for kreft. Les mer om kosthold og kreft (Kreftforeningen).

Undersøk brystene selv

Å undersøke brystene selv med jevne mellomrom, er den sikreste måten å oppdage brystkreft tidlig på. Oppdages forandringer i brystene tidlig, vil dette ha stor betydning for utfallet av behandling ved eventuelle kreftforandringer i brystet. Les om selvundersøkelse av brystene. 

Behandling av brystkreft

Brystkreft behandles alltid på sykehus hvor en kreftlege (onkolog) har ansvaret. Det er mange faktorer som avgjør valg av behandlingsopplegg, blant annet svulstens størrelse og kreftcellenes spredning og oppførsel. Behandlingen tilpasses alltid individuelt, og utsiktene er gode når brystkreft oppdages tidlig.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling vil si fjerning av kreftsvulsten med god margin til friskt vev. Avhengig av størrelsen på svulsten, om det er flere svulster, hvor svulsten ligger i brystet og brystets størrelse, fjernes enten hele brystet eller kun selve svulsten med noe omliggende friskt vev (brystbevarende kirurgi). I de fleste tilfeller, kan brystbevarende kirurgi gjennomføres.

Under operasjonen tas også prøver av lymfeknutene i armhulen og nærliggende vev, for å undersøke disse for kreftceller samtidig som operasjonen pågår. 

Tilleggsbehandling i form av stråling, cellegift og hormonbehandling tas det stilling til etter operasjonen. Brystbevarende kirurgi kombineres alltid med strålebehandling. 

I noen tilfeller vil ikke kirurgi være aktuelt, dette vurderes av legene. Pasienten kan for eksempel være for syk til å gjennomføre en operasjon.

Strålebehandling

Strålebehandling gis for å redusere risikoen for tilbakefall, og brukes som regel etter kirurgi. I tillegg til at strålebehandling benyttes sammen med brystbevarende kirurgi, gis strålebehandling ved spredning til armhulen, og av og til mot brystveggen, etter at brystet er fjernet. Strålebehandling kan også være en effektiv behandling ved spredning til skjelett og hjerne.

Strålebehandling virker kun på de cellene som treffes av strålene, og har derfor få bivirkninger. Behandlingen er smertefri, men huden kan bli irritert og man kan få en reaksjon som ligner på solforbrenning.

Cellegift

Cellegift (cytostatika) virker ved å drepe kreftcellene eller ved å hindre kreftcellene i å vokse. Kreftcellene stammer fra kroppens egne celler, men de deler seg mye fortere enn normale celler. Fordi kreftcellene og kroppens egne celler likner på hverandre, vil cellegiften til en viss grad også skade friske, normale celler som er under deling i kroppen. Dette vil spesielt ramme de cellene i kroppen som deler seg hyppig. Dette er årsaken til mange av bivirkningene ved cellegiftbehandling. Bivirkninger er blant annet kvalme og oppkast, forbigående tap av håret og slapphet.

Cellegift gis til enkelte som tilleggsbehandling etter kirurgi for å redusere risikoen for tilbakefall. Cellegift brukes også vanligvis ved store svulster og ved spredning av brystkreft.

Hormonbehandling

Noen brystkreftsvulster påvirkes av de kvinnelige kjønnshormonene ved at de stimulerer vekst av kreftcellene. Det vil da være aktuelt å gi tilleggsbehandling som motvirker denne effekten, for å hindre videre deling av brystkreftcellene. Slik antihormonbehandling foregår gjerne i 5 år etter operasjon og gis i form av tabletter. Antihormonbehandling vil ikke være aktuelt hos kvinner som ikke har hormonfølsomt brystvev.

Bivirkninger av en antihormonbehandling ved brystkreft kan oppleves som ubehagelige og lite velkomne, og plagene minner ofte om plager i forbindelse med overgangsalder. Dette skyldes reduserte østrogennivåer.

Bivirkninger ved hormonbehandling:

• Østrogenmangel. På grunn av fallende østrogennivåer, opplever ofte kvinner symptomer på østrogenmangel ved hormonbehandling. Vær oppmerksom på at slike plager sjeldent skal behandles med preparater mot overgangsplager, da dette kan forverre sykdommen og øke faren for tilbakefall. Snakk med legen din dersom du er usikker og ønsker lindring av plagene dine. Les mer om østrogenmangel og overgangsalder her.
• Hetetokter.
• Tørr skjede. Slimhinnene i skjeden kan oppleves ekstra tørre og såre, noe som blant annet kan gi smerter og ubehag ved samleie og økt fare for urinveisinfeksjoner. Opplever du problemer knyttet til tørrhet i skjeden, kan du forsøke ulike kremer, oljer og vagitorier som kan virke lindrende og beskyttende. Vær oppmerksom på at preparater inneholdende østrogen ikke skal brukes med mindre dette er avklart med kreftlege.   
• Benskjørhet.
• Muskelsmerter.

Når bør du kontakte lege ved mistanke om brystkreft?

• Dersom du merker en kul eller fast område i brystet eller armhulen.
• Dersom du merker andre forandringer i brystet.
• Oppsøk alltid lege dersom du er usikker på om du har forandringer i brystene eller ikke.
   

Kilder: Pasienthåndboka, Oncolex, Rikshospitalet, Norsk elektronisk legehåndbok, Kreftforeningen, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge.no og Brystkreftforeningen.

Les mer: