Vitiligo

Hva er vitiligo?

Vitiligo er en hudsykdom som rammer ca. 1-2 % av befolkningen. I Norge tilsvarer dette at ca. 50.000 personer er rammet. Tilstanden gir hvite, pigmentløse flekker i huden fordi cellene som produserer pigment (melanocyttene) ikke lenger er tilstede i like stort antall. De berørte hudområdene kan variere fra små flekker til nesten hele kroppen. Vitiligo er for de fleste en kronisk sykdom, det vil si at de pigmentfrie områdene ikke forsvinner igjen når de først har oppstått.

Sykdommen opptrer som regel i 20-30 årsalderen, men alle aldersgrupper kan berøres. Kvinner og menn rammes like ofte. Ca. 30 % av befolkningen er arvelig disponert for å få vitiligo.

Årsaker til vitiligo

Årsaken til vitiligo er fortsatt noe uklar.

Den mest kjente og utbredte teorien er at vitiligo er en autoimmun sykdom, noe som vil si at kroppen “angriper seg selv”. Ved vitiligo er det kroppens immunsystem som angriper cellene som produserer pigment (melanocyttene). Dette fører til at disse cellene reduseres og etterhvert kan forsvinne helt.

Dersom du har andre autoimmune sykdommer, kan du være mer utsatt for å utvikle vitiligo.

Symptomer ved vitiligo

• Hvite og pigmentløse flekker i huden.
• Flekkene er ca. en centimeter i størrelse og med en klar skille mot normal hud.
• Hals, nakke, hender, fingre, hodebunn, knær, kroppsåpninger og huden rundt øynene rammes ofte.
• Symmetri; som regel rammes ikke kun èn hånd eller ett kne, men begge rammes samtidig.
• Normalt ingen kløe/irritasjon

Noen opplever å få hvite flekker i og rundt underlivet, som kan forveksles med vitiligo. Dette er som regel ikke vitiligo, men hudsykdommen Lichen sclerosus. Lichen sclerosus kan du lese mer om her. 

Sykdomsforløpet ved vitiligo

Ved vitiligo skjer bortfallet av pigment gradvis, og i starten kan sykdommen ofte ses som en hvit ring rundt en nyoppstått føflekk. Flekkene er også små og avgrensede i starten. Etterhvert som de pigmentproduserende cellene svekkes mer og mer, blir de hvite flekkene større og mer fremtredende. Flekkene kan også vokse sammen i hverandre og områdene som rammes kan etterhvert være synlige på store deler av kroppen. Selv om flekkene som regel er spredt utover store området, kan de også oppstå helt lokalt. Sykdomsforløpet ved vitiligo er derfor svært varierende.

Sykdommen er kronisk hos de aller fleste, det vil si at flekkene ikke vil bli mindre eller forsvinne med tiden. Kun noen få opplever tilbakegang av sykdommen. Nye flekker kan derimot oppstå, og de kan vokse i størrelse.

Vitiligo eller sopp?

Mange forveksler vitiligo med en type sopp i huden som kalles for Pityriasis versicolor. Dette er en vanlig tilstand som skyldes en overvekst av sopp i huden, og kan ses som hvite flekker på overkropp, armer og i enkelte tilfeller også på lår.

Hudområdene som rammes av soppen Pityriasis versicolor er ofte tørre og «skjellende» i begynnelsen, for deretter å utvikle seg til hvite flekker i huden med redusert mengde pigment.

Begge tilstandene, både vitiligo og sopp, kan fremstå på lik måte, med hvite flekker og tap av pigment. Det som skiller de to tilstandene fra hverandre, er ofte at ved sopp i huden reduseres kun mengde pigment på det aktuelle hudområde, mens ved vitiligo så forsvinner pigmentene helt, og alt pigment blir borte. Ved vitiligo oppleves heller ingen tørrhet eller flassing/skjelling, slik som ved sopp. Pigmentene kommer alltid tilbake igjen etter en tid ved Pityriasis versicolor og sopp i huden, mens ved vitiligo er pigmentforandringene permanente, og de forsvinner ikke igjen.

Gode råd ved vitiligo

• Solbeskyttelse - sørg alltid for å beskytte huden som er rammet mot solen. De hvite flekkene i huden mangler pigment, og er derfor svært utsatt for de skadelige strålene fra solen. Bruk en solkrem med høy solfaktor, eller dekk deg til med klær.
• Husk også å smøre den friske huden med solkrem, da en solbeskyttet hud gjør de hvite flekkene mindre synlige.
• Selvbruningskrem/dekkrem - kan også benyttes for å dekke til huden og gi den beskyttelse.

Behandling av vitiligo

Vitiligo kan være vanskelig å behandle og gir ofte varierende resultater. Det er heller ikke nødvendig å behandle sykdommen, men mange ønsker likevel å forsøke på grunn av kosmetiske hensyn og psykososiale forhold.

Lokalbehandling med ulike kremer inneholdende blant annet kortison, hormoner eller immundempende virkestoff er forsøkt av mange pasienter. Det er viktig at en slik behandling følges opp av lege, slik at faren for bivirkninger som tynn og skjør hud reduseres.

Lysterapi med UVB-stråler kan også forsøkes.

For pasienter med utbredt vitiligo over store hudområder, kan et alternativ være å bleke den friske huden, slik at hele huden fremstår lysere og uten pigment.

Når bør jeg kontakte lege angående vitiligo?

Oppsøk lege dersom du mistenker at du har vitiligo. Lege kan stille diagnose som regel ved å se på huden.

Kilder: Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk for helsepersonell, Helsebiblioteket.

Les mer: