Artrose (slitasjegikt)
Artrose (slitasjegikt) er den vanligste revmatiske leddsykdommen hos voksne over 60 år. Forekomsten øker med stigende alder og flere enn 50 % av alle over 70 år har artrose i ett eller flere ledd. Bevegelse og mosjon er viktig for å redusere stivhet og smerter ved artrose. Mange må bruke smertestillende og betennelsesdempende medisiner i tillegg.
Hva er artrose?
Artrose eller slitasjegikt er en kronisk revmatisk leddsykdom. Normalt rammes ledd som utsettes for belastning/slitasje, som knær, hofter og fingre, men alle ledd kan rammes. Ved artrose blir leddene gradvis ødelagt ved at brusk (og knokler) slites langsomt ned. Brusken kler knoklene slik at endene av benet i leddet beveger seg lett i forhold til hverandre. Forandringer i brusken fører til at brusken blir mindre glatt og mister sin elastisitet. Endene av benet vil gnisse mot hverandre og belastningen på leddet blir stor. Dette gir smerter og leddet blir vanskeligere å bevege.
Årsaker til artrose
Artrose ble tidligere kalt slitasjegikt, fordi man trodde sykdommen kun var forårsaket av slitasje. I dag vet man at årsakssammenhengen er mer sammensatt, med flere mulige årsaksfaktorer:
- Alder; de fleste som får artrose har passert 50 år, men sykdommen kan ramme voksne i alle aldre
- Alvorlig skade eller langvarig belastning på ledd
- Annen leddsykdom
- Overvekt over lengre tid
- Arvelig disposisjon
- Kjønn; flere kvinner enn menn får artrose
Symptomer på artrose
- Smerter, stivhet og nedsatt bevegelse i ledd
- Symptomene rammer oftest hofte-, kne- og fingerledd
- Symptomene utvikler seg gradvis
- Knirkende ledd
- Hevelse og varme rundt leddet (betennelse)
Symptomene utvikler seg gradvis. Hofte-, kne-, rygg-, hånd- og fingerleddene blir oftest rammet.
Gode råd ved artrose
- Mosjon og bevegelse er viktig. Studier har vist at tilpasset kondisjon- og styrketrening reduserer smerter og øker leddets bevegelighet
- Vektreduksjon ved overvekt
- Hjelpemidler som gir avlastning, som for eksempel stokk, sko med støtdempende såler og myke matter man kan stå på
- Støtteprodukter, for eksempel Actimove støtteprodukter.
Behandling av artrose
Det finnes per i dag ikke medisiner som bremser utviklingen av artrose. Artrose behandles med medisiner som reduserer smerte og stivhet. Enkelte bruker medisiner ved behov, mens andre har behov for mer regelmessig bruk.
Paracetamol
Førstevalget som smertestillende medisin er paracetamol. Det er viktig å følge legens dosering. Paracetamol i høye doser kan blant annet gi leverskade.
NSAIDs
Dersom paracetamol ikke gir tilstrekkelig effekt eller ved kraftig betennelse, forskriver legen ofte NSAIDs (betennelsesdempende medisiner). Det er ikke alle med slitasjegikt som har god effekt av NSAIDs. Ved bruk over lengre tid bør lavest mulig effektive dose brukes. Dette reduserer risikoen for bivirkninger, deriblant magesår.
Giduxa
Giduxa er et tradisonelt, plantebasert legemiddel som kan gi en naturlig smertelindring ved artrose og smerter i forbindelse med mild leddslitasje.
Kan brukes ved blant annet:
- Slitasjegikt
- Leddsmerter
- Stivhet i ledd
- Hevelse og rødme i leddene
Glukokortikoider til injeksjon i ledd
Spesielt ved kneartrose kan injeksjon med kortison være aktuelt. Mange gjentatte injeksjoner bør normalt unngås. Ofte brukes et depotpreparat som frigir legemiddelet over tid.
Glukosamin
Glukosaminholdige medisiner har symptomlindrende effekt for noen, men har ingen dokumentert effekt på sykdomsutviklingen. Glukosamin må som regel brukes minst 2-4 uker før man eventuelt merker effekt i form av smertelindring og redusert stivhet. Dersom man ikke har effekt innen 3-6 måneder, er det normalt ikke nødvendig å fortsette behandlingen. Glukosamin er et stoff utvunnet fra skalldyr, og skal derfor ikke brukes av personer med skalldyrallergi.
Kirurgi
I noen tilfeller kan operasjon være nødvendig. De vanligste operasjonene er innsettelse av hofte- eller kneprotese.
Når bør du kontakte lege ved artrose (slitasjegikt)?
- Dersom du tror du kan ha artrose
- Dersom du stadig har leddsmerter og ofte trenger reseptfrie medisiner
- Dersom du merker bivirkninger av medisinene dine
Kilder: Store medisinske leksikon, Helsebiblioteket, Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Norsk Revmatikerforbund.
Les mer: