Publisert:
09.08.2018
farmasøyt
Jenny Tran har en master i farmasi fra Universitetet i Oslo og ble ferdig utdannet i 2019.
Sist oppdatert:
17.11.2022
Symptomer på magesår kan komme i perioder, er ofte lite typiske og varierer i intensitet hos ulike individer. Mange vil likevel ha til felles at de opplever smerter som lindres ved inntak av mat eller syrenøytraliserende.
Magesår symptomer er plager man opplever som en følge av et sår i magen eller i første delen av tynntarmen, kalt tolvfingertarmen. Symptomer på magesår varierer veldig, de kommer i perioder, og er lite typiske.
Noen kan ha magesår uten å oppleve symptomer, mens andre vil oppleve tilstanden som veldig smertefull. Det beskrives av noen som en brennende smerte mellom brystbenet og navlen. Man kan oppleve lindring av smertene ved inntak av syrenøytraliserende eller mat. Det er ikke uvanlig å våkne i løpet av natten på grunn av smerter i forbindelse med magesåret.
Alle kan oppleve å få magesår, og det forekommer like hyppig hos begge kjønn. Det er sjeldent barn får magesår. Cirka ti prosent av befolkningen vil oppleve å få tilstanden en eller annen gang i løpet av livet, men dette tallet synker på grunn av økt hygiene og levestandard. Det er ikke nødvendigvis sånn at de som får magesår har en høyere produksjon av magesyre enn andre til tross for at magesyre bidrar til tilstanden.
Det finnes to typer magesår:
Magesår oppstår vanligvis som en følge av bakterien H. pylori. Omtrent halvparten av verdens populasjon er infisert med denne bakterien. Man kan være infisert uten at det vil gi skade eller symptomer. Dette er tilfellet hos de fleste, da kun cirka 15 prosent av de som er infisert med H. pylori får magesår. Man vet ikke helt hvorfor denne bakterien fører til magesår hos noen og ikke hos andre.
H. pylori er altså magesår bakterie som bidrar til utviklingen av magesår ved at den fører til nedbrytningen av det beskyttende slimlaget i magen, gir økte mengder syre og økt grad av inflammasjon i fordøyelsessystemet. Denne typen bakterie trives i surt miljø, og befinner seg kun på slimhinnen i menneskers magesekk og tolvfingertarm.
Smertestillende og betennelsesdempende legemidler som hører til gruppen NSAIDs kan også være årsaken til oppstått magesår. Hvis man ikke får påvist infeksjon med H. pylori kan man mistenkte at NSAIDs er årsaken til magesåret om man bruker denne typen legemidler. Legemidler i gruppen NSAIDs er årsaken til magesår i cirka 25 prosent av tilfellene.
Eksempler på NSAIDs:
Andre mindre vanlige årsaker og risikofaktorer som kan føre til magesår:
Ved blødende magesår kan man i tillegg oppleve:
Den beste måten å undersøke om det foreligger et magesår eller ikke, er ved en test som utføres med gastroskopi. Ofte kan det være vanskelig å skille magesår fra magekatar (også kalt funksjonell dyspepsi). De to tilstandene behandles ulikt, og sikker diagnose stilles kun ved gastroskopi. En slik magesår test eller undersøkelse, gjøres kun av mage-/tarmspesialist.
Ubehandlede magesår kan gå over av seg selv, men disse har en tendens til å være tilbakevendende. Det kan også gi forsnevringer i den nederste delen av magen eller tolvfingertarmen, samt føre til blødninger om såret ligger over et blodkar. I sjeldne tilfeller kan det gå hull på magen eller tolvfingertarmen.
Magesår bør behandles for å forhindre at det blir en tilbakevendende tilstand, for å hjelpe såret å gro, og for å redusere risikoen for at magesåret skal bli verre eller føre til kreft.
Magesår kan i de fleste tilfeller helbredes når det behandles, og den bakenforliggende årsaken fjernes. Magesår behandles med syrehemmende midler. Disse vil hjelpe såret med å gro. Dette kan være såkalte protonpumpehemmere eller H2-blokkere. Noen trenger kun å bruke denne typen legemidler i noen uker, mens andre må bruke det livet ut.
Hvis H. pylori er påvist, behandler man i tillegg med antibiotika. Det er vanlig å benytte seg av en såkalt trippelkur, hvor man kombinerer protonpumpehemmer med to typer antibiotika. Behandlingen varer vanligvis i syv til ti dager. Dette vil drepe bakterien, og bidra til å helbrede såret. Dette vil også gi mindre risiko for at man får magesår igjen.
De fleste som får behandling mot bakterien, vil bli kvitt magesåret sitt. Det er viktig å ta hele antibiotikakuren, og ikke slutte før hele kuren er tatt til tross for bedring av symptomer. Om ikke bakterieinfeksjonen er fjernet, er det 75 prosent risiko for å få magesår igjen innen et år.
Hvis du mistenker at du har magesår bør du kontakte lege da tilstanden bør behandles for å unngå videre komplikasjoner, og for å forhindre stadig tilbakevendende magesår. Magesår er ikke egnet for egenbehandling da det krever bruk av reseptpliktige legemidler. I tillegg er det viktig å vite hva som er årsaken til magesåret slik at det behandles rett.
Kilder: UpToDate, BMJ Best Practice, Felleskatalogen, Legevakthåndboken, Norsk Helseinformatikk.
Les mer: