Over 10 % av Norges befolkning anslås å ha irritabel tarm. Irritabel tarmsyndrom kjennetegnes av vekslende avføringsmønster, mageknip og luftplager. Tilstanden er ikke farlig, men kan være svært plagsom. Det er likevel viktig at man kontakter lege ved langvarige symptomer på irritabel tarm, for å utelukke alvorlig sykdom.
Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome - IBS) er en tilstand med forskjellige og varierende symptomer fra fordøyelsessystemet. Selve fordøyelsen påvirkes ikke, og næringsopptaket er normalt.
Plagene kan starte allerede i barndommen, men voksne er normalt mest plaget. Voksne kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. Det er anslått at 10-20 % av befolkningen i den vestlige verden plages med irritabel tarm.
De ulike typene IBS kategoriseres etter hvilke symptomer man opplever fra fordøyelsessystemet:
Har du irritabel tarmsyndrom kan du oppleve å veksle mellom de ulike typene.
Irritabel tarm kjennetegnes av perioder med magesmerter sammen med forstyrrelser i avføringen. Symptomene varierer fra person til person, og kan også variere over tid. De vanligste symptomene er:
Enkelte kan også oppleve smerter i øver del av magen, gallestenslignende anfall og brystsmerter (ikke relatert til hjertet).
Årsakene til irritabel tarmsyndrom er fortsatt ukjent, men det antas at tarmen overreagerer på normale matvarer. Denne økte følsomheten fører til at tarmen setter i gang for mye eller for lite bevegelse, noe som kan gi diaré, forstoppelse og luftplager. Omtrent 10% av tilfellene forekommer i etterkant av en mage-tarminfeksjon, gastroenteritt. Disse kan være forårsaket av både bakterier, virus og parasitter.
Faktorer som stress, bekymringer, angst, hverdagsproblemer og uregelmessige levevaner kan utløse plagene, men regnes ikke som årsaker til irritabel tarm.
Nyere forskning tyder på at tarmen reagerer på visse typer karbohydrater i kosten, og det er derfor kommet anbefalinger om at personer med gjentatte, hyppige og uttalte plager forsøker kostholdsendring. Dette er kjent som FODMAP-dietten.
Endret kosthold, behandling med legemidler og stressmestring kan bidra til å redusere symptomene ved IBS.
Om du har IBS, kan du ha utfordringer med å fordøye noen typer matvarer. Ved å føre en kostholdsdagbok, kan det være enklere å identifisere hvilke matvarer som gir deg symptomer og begrense inntaket av disse. Det er viktig å følge med på symptomene over tid og dersom du ønsker å fullstendig kutte ut enkelte matvarer som er viktige for kroppens næringsinntak, er det anbefalt at du gjør dette i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Om du skal gjøre store endringer i dietten, bør det lages en kostholdsplan som sikrer at du får dekket næringsbehovet.
Noen matvarer gir typisk forverrede symptomer ved IBS, for eksempel meieriprodukter som inneholder laktose, koffeinholdig drikke og fruktoseholdige matvarer.
Et fiberrikt kosthold er anbefalt dersom du er plaget med forstoppelse. Fiber finnes blant annet i helkornprodukter, grønnsaker og frø- som linfrø og loppefrø. Det finnes også fibertilskudd som kan kjøpes på apoteket. Vær oppmerksom på at et høyt inntak av fiber kan gi økt tarmgass og oppblåsthet. Drikk mye vann og øk mengden fiber i kostholdet gradvis.
Behandling av IBS med legemidler går ut på å behandle symptomer som diaré, forstoppelse og luft i magen. Ved diare, kan stoppende legemidler som inneholder loperamid brukes i korte perioder. Disse bør unngås dersom du har vekslende diaré og forstoppelse. Ved treg mage bør avføringsmidler mot akutt forstoppelse unngås, da dette kan føre til tilvenning av tarmen og tap av tarmens normalfunksjon. Tarmregulerende fiberprodukter kan imidlertid forsøkes, alternativt avføringsmidler som inneholder laktulose eller makrogoler. Legemidler som inneholder dimetikon eller simetikon kan forsøkes ved luftplager, men ved langtidsbehandling skal dette være i samråd med lege.
Det finnes per i dag to godkjente reseptbelagte legemidler for behandling av henholdsvis IBS-D og IBS-C på det norske markedet. Det finnes også et reseptpliktig plantebasert legemiddel som inneholder peppermynteolje, og brukes ved magesmerter, luft og spasmer i mage-tarmkanalen spesielt ved irritabel tarmsyndrom. Disse legemidlene må forskrives på resept fra lege.
Stressmestring kan være nyttig i håndteringen av IBS. Ved irritabel tarmsyndrom opplever mange også tilleggssymptomer fra andre deler av kroppen som et resultat av at kroppens stressystemer er aktivert. Disse kan være blant annet utmattelse, angst, søvnforstyrrelser og skjelett- og muskelsmerter. Stressmestring kan innebære så mangt, og det kan være behov for hjelp fra lege, psykolog eller fysioterapeut, men noen enkle grep kan man forsøke på egenhånd. Pusteøvelser, oppmerksomhetstrening(mindfullness), meditasjon og treningsformer som yoga og kondisjonstrening kan forsøkes. Trening og mosjon kan i tillegg hjelpe ved treg mage og forstoppelse
Nok søvn og et lavt stressnivå har vist seg å kunne hjelpe mange med irritabel tarm. Ofte kalles irritabel tarm også «stressmage». Røykeslutt er også gunstig. Peppermynteolje kan ha lindrende effekt mot tarmkramper og magesmerter.
Noen opplever også bedring av symptomene ved bruk av probiotika. Eksempler på matvarer som inneholder probiotika er biola og kefir, men vær oppmerksom på at disse klassifiseres som høy FODMAP. Du kan også få kjøpt probiotika, også kalt melkesyrebakterier, på apoteket i dråpeform, kapsler og tabletter.
Effekten av probiotika mot irritabel tarm er omdiskutert, og resultatene er usikre og variable, men Bifidobacterium longum (tidligere infantis) er en type probiotika som forskning viser kan ha positiv effekt ved IBS.
Andre råd ved irritabel tarm er:
Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider, FODMAP forkortet, er en fellesbetegnelse på tungtfordøyelige karbohydrater. Matvarer med høy FODMAP har vist seg å kunne forverre symptomene ved IBS, og forskning har vist at å følge lav- FODMAP-dietten kan gi symptomlindring..
Noen eksempler på matvarer med høyt FODMAP-innhold er:
Ved lav-FODMAP-dietten unngås disse matvarene i 2-6 uker frem til symptombedring. Deretter forsøker man å gradvis introdusere matvarene for å finne ut hvilke som skaper forverring. For å unngå mangel på viktige næringsstoffer, kan det være behov for veiledning fra lege eller ernæringsfysiolog.
Om du tester lav-FODMAP-dietten, bør du velge matvarer med lav FODMAP-innhold. Eksempler på disse er:
For en større oversikt over FODMAP-innhold, ser matvarelisten fra Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer.
Kilder: Helsenorge, Helse Bergen, Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell
Les mer:
