Mykoplasma-lungebetennelse

Hva er mykoplasma-lungebetennelse?

De fleste som smittes av mykoplasmabakterien får ikke lungebetennelse. For de som får lungebetennelse av bakterien, er forløpet og behandlingen noe ulikt fra ved en «vanlig» lungebetennelse. Derfor betegnes lungebetennelse forårsaket av mycoplasma pneumoniae som en atypisk lungebetennelse. Også andre bakterier kan forårsake en atypisk lungebetennelse, men mykoplasma er den hyppigste årsaken. Infeksjonen er ikke ansett som spesielt farlig og vil ofte gå over av seg selv, selv om forløpet kan være langtrukket.

Infeksjonen ses hyppigst hos barn og ungdom, og smitter gjerne i skoleklasser og familier. Voksne kan også rammes.  

Årsaker til mykoplasma-lungebetennelse

Selve mykoplasmabakterien er en liten bakterie som, i motsetning til de fleste andre bakterier, mangler cellevegg. På grunn av dette er penicillin ikke effektivt mot mykoplasmabakterien, da penicillinets virkningsmekanisme er å angripe bakterienes cellevegg, med påfølgende celledød. Derfor krever en mykoplasmainfeksjon at man velger andre typer antibiotika som behandling.

Infeksjon med mykoplasma er en ganske vanlig infeksjon som med jevne mellomrom opptrer i epidemier. Som regel opptrer mykoplasmainfeksjon høst og vinter. Den forekommer i alle aldersgrupper, særlig når det forekommer en epidemi. Hyppigst forekomst ser man i gruppen barn 3-15 år.

Smittemåte og inkubasjonstid

Mykoplasma pneumoniae regnes ikke som veldig smittsomt. Det smitter først og fremst ved nær kontakt, via nærdråpesmitte og kontaktsmitte ved kontakt med slim fra luftveier. Ved smitte er inkubasjonstiden 1-3 uker.

Det anslås at kun 10% av smittede utvikler en lungebetennelse forårsaket av mykoplasma. De resterende 90% utvikler kun en akutt bronkitt eller en øvre luftveisinfeksjon.

Symptomer ved mykoplasma-lungebetennelse

Smitte gir som regel en langvarig tørrhoste (hoste uten oppspytt), som ofte er forverret på nattestid.

Andre typiske symptomer kan være:

• Tørrhoste
• Smerter i halsen
• Beskjeden feber
• Hodepine
• Heshet
• Slapphet
• Nedsatt allmenntilstand

 

Mindre vanlige symptomer inkluderer øreplager og utslett. Typiske influensalignende symptomer som leddsmerter og magesmerter er mer vanlige enn ved normal lungebetennelse. Mykoplasma lungebetennelse skiller seg fra normal lungebetennelse ved sin mer langtrukne utvikling og lange

Diagnose

Siden de karakteristiske fremmedlydene ved lungebetennelse oftest ikke er tilstede ved atypisk lungebetennelse, vil man om regel observere normale funn når man lytter på lungene. Prøver av slimet i bakre del av halsen kan tidlig i forløpet påvise mykoplasmabakterien. Disse prøvene tas ved å føre en myk pinne inn via nesen. Etter noen dager forekommer resultatene fra laboratoriet som analyserer prøvene. Man kan også ta blodprøver som analyserer for antistoff mot bakterien, men disse tar minst en uke å analysere og kan tidligst gjøres 1-2 uker etter symptomdebut. I noen tilfeller er det nødvendig å ta røntgen av lungene for å avgjøre om infeksjonen har gitt en lungebetennelse. Det er ofte vanskelig å skille mykoplasma lungebetennelse fra andre atypiske bakterielle lungebetennelser og virale lungebetennelser.

Ved pågående epidemier kan det være mulig å stille diagnosen ut ifra den milde graden av sykdom og det langvarige forløpet.

Gode råd ved mykoplasma-lungebetennelse

• Sørg for ro og hvile
• Få i deg rikelig med drikke for å motvirke væsketapet av feberen
• Få i deg nok næring, kroppen trenger drivstoff for å motvirke infeksjonen!
• Unngå røyk
• Unngå hard trening, hvis du har overskudd så er lett fysisk aktivitet positivt
• Ved plagsom tørrhoste kan det være lurt å prøve hostedempende på kvelden
• Ved feber og smerter kan febernedsettende- og smertestillende medisiner forsøkes.

Risikofaktorer

En mykoplasmainfeksjon er som regel ganske ufarlig og har god prognose selv uten antibiotikabehandling. Ved lungebetennelse er det vanlig å behandle med antibiotika. Sykdommen kan vare i 3-4 uker og hovedsymptomet er som regel tørrhoste akkompagnert av ellers milde symptomer og beskjeden feber.

Alvorlig lungebetennelse kan forekomme, særlig hos eldre, små barn og hos de med nedsatt immunforsvar. Røykere er også utsatte. Røykere over 40 år bør alltid henvises til røntgen av lungene 4-6 uker etter lungebetennelse, eller tidligere ved manglende bedring. Pasienter med KOLS blir ofte verre ved lungebetennelse og dette er ofte en årsak til sykehusinnleggelse.

Noen legemidler kan øke risikoen for lungebetennelse, eller er rapporterte å gi lungebetennelse som bivirkning.

Når bør en kontakte lege ved mykoplasma-lungebetennelse?

• Hvis du har symptomer på lungebetennelse og dårlig allmenntilstand
• Ved vedvarende tørrhoste over flere dager
• Ved pusteproblemer eller smerter i brystet
• Ved høy feber over mange dager
• Ved manglende bedring ved bruk av antibiotika

Behandling

Ved mykoplasma-lungebetennelse er det som regel aktuelt å behandle med andre antibiotika enn ved typisk lungebetennelse. Det er derfor viktig at diagnosen er bekreftet, slik at riktig antibiotika kan forskrives. Hvis du får antibiotika mot lungebetennelse og ikke opplever bedring i løpet av noen dager bør du kontakte legen på nytt for å vurdere om feil antibiotika er forskrevet.

De typene antibiotika som brukes mot mykoplasma-lungebetennelse kan være uegnet til behandling av gravide i enkelte trimestre. Av denne grunn bør valget av type antibiotika styres av hvilket trimester man er i. Det er derfor viktig at legen tar hensyn til dette i forskrivningen.

Antibiotikakuren varer som regel i 7-10 dager og det er viktig at kuren fullføres slik legen har forskrevet. Hvis man avslutter kuren for tidlig kan infeksjonen returnere og bli vanskeligere å behandle på grunn av resistensutvikling.

Har du feber og smerter så kan du bruke reseptfrie smertestillende og febernedsettende legemidler. Snakk med en farmasøyt for hjelp til riktig valg av legemiddel for deg og dine barn.

Kilder: Best practice, FHI, NHI, Legemiddelhåndboka