Livmorhalskreft og HPV

Årsak til livmorhalskreft og HPV

Livmorhalskreft kommer som følge av smitte med HPV, som står for Humant Papillomavirus. Viruset smitter via seksuell omgang, og HPV-infeksjon er en av de vanligste seksuelt overførbare sykdommene. 

Det finnes omtrent 200 ulike varianter av HPV. Alle variantene fører ikke til livmorhalskreft, noen typer av HPV er helt ufarlige og harmløse. Andre typer HPV kan i verste fall føre til celleforandringer og livmorhalskreft.  

Gode råd

• Ta celleprøve. Alle kvinner mellom 25 og 69 år bør delta i livmorhalsprogrammet som består av at man tar regelmessige celleprøver fra livmorhalsen.
• Ta vaksine. Vaksine er et forebyggende tiltaket man kan ta for å forhindre smitte av HPV. Vaksine kan settes hos Vitusapotek.
• Vær røykfri. Reduserer risikoen for kreft, og det har også vist seg at røyking kan forlenge varigheten av en HPV-infeksjon.
• Ha sunn livsstil og vær i god fysisk form. Om man er så uheldig og får livmorhalskreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler kreftbehandlingen bedre, og det reduserer risikoen for senskader.
• Bruk kondom. Dessverre beskytter ikke kondom fullstendig mot HPV fordi viruset også befinner seg på hudområder som ikke dekkes av kondomet, men man bør likevel benytte seg av det, også for å beskytte mot andre seksuelt overførbare sykdommer. Manglende kondombruk kan disponere for HPV-infeksjon.

Vaksine

Et forebyggende tiltak for å forhindre langvarig infeksjon med HPV (humant papillomavirus) og risiko for livmorhalskreft, er vaksinering. Voksne kan vaksinere seg i alle våre Vitusapotek eller hos fastlegen.  

Les mer om vaksinasjon i våre apotek her, eller kontakt ditt nærmeste Vitusapotek for mer informasjon. 

Vaksinering i apotek 

Vaksine kan bestilles gjennom våre samarbeidspartnere; eVaksine her, Maja.no her eller Nettlegevakt her. En lege vil vurdere ditt behov for vaksine, og en elektronisk resept på vaksinen er klar etter kort tid. Du velger selv hvilket apotek du ønsker å sette vaksinen i. 
 

Ønsker du å vaksinere deg i apoteket, les mer her.

Vaksinen gis som sprøyte i overarmen, og du må vente 20 minutter i apoteket etter vaksinering. Hvis du føler deg i god nok form, kan du trene etter vaksinasjon. 

Hvem kan ta vaksine? 

Vaksine er et forebyggende tiltak mot HPV-infeksjon, og er nå en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Alle barn i syvende klasse får tilbud om gratis vaksine. Både gutter og jenter får tilbud om vaksinen. Les mer om dette her.  

Ungdommer og voksne kan også ta vaksine, men må da betale for denne selv. Ler mer under «Vaksinering i apotek» 

Hvor mye koster en vaksine? 

Pris på selve vaksinen finner du på felleskatalogen.no eller fås oppgitt i apoteket. Prisen kan variere ut ifra hvilken vaksine legen skriver resept til deg på.   

Det koster kr 200,- å sette vaksinen i apoteket.  

Pris for selve resepten kommer i tillegg, og betales der du bestiller resept fra. 

Som medlem av VI+ kundeklubb får du 1000 bonuspoeng når du benytter deg av våre vaksinetjenester i apotek. Les mer om alle fordelene du får som VI+ medlem her.

Vaksiner som gis som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, er gratis. 

Hvordan virker vaksinen? 

En vaksine beskytter mot noen varianter av HPV, men ikke alle, da det foreligger så mange ulike typer av viruset. Enkelte vaksiner virker også forebyggende og beskyttende mot vulva-, vaginal- og endetarmskreft, samt mot kjønnsvorter. Mer om de ulike vaksinene kan leses her. 

Det er viktig å være klar over at en vaksine kun virker forebyggende, og kan ikke kurere en pågående HPV-infeksjon. Man kan ikke få HPV-infeksjon av selve vaksinen. 

Celleprøve

I Norge har man et screeningprogram for kvinner mellom 25 og 69 år, som består av at man får påminnelse fra kreftregisteret hvert tredje til femte år på at man må ta celleprøve hos legen. Dette er et forebyggende tiltak som gjør at man oppdager mange tilfeller med forstadier av livmorhalskreft. Dermed får man bukt med problemet før det får utviklet seg til kreft. Celleprøven består av at celler fra livmorhalsen hentes ut med en spesiell børste. Celleprøven utføres uten bedøvelse, og gir ikke smerter for kvinnen.

LES MER: #sjekkdeg for livmorhalskreft

Hva er livmorhalskreft og HPV? 

Livmorhalskreft er en ondartet svulst som dannes i cellene i livmorhalsen. Sykdommen forekommer oftest hos kvinner mellom 40 og 50 år, og kvinner mellom 60 og 70 år. Det er sjelden at kvinner under 25 år får livmorhalskreft, men alle seksuelt aktive kvinner kan risikere å få sykdommen. 

Over 300 norske kvinner får livmorhalskreft i året. Risikoen er høyere for kvinner som er seksuelt aktive i ung alder, og som har hatt mange seksualpartnere. Blant kvinner er livmorhalskreft den tredje vanligste formen for kreftsykdom. 

Livmorhalskreft er en følge av smitte med HPV (humant papillomavirus) og man vet at minst 15 typer kan føre til forstadier av kreftsykdommen. Rundt 40 av alle varianter av HPV vet man smitter ved samleie. 

Man regner med at så mange som åtte av ti er smittet av HPV. For de fleste vil en infeksjon med HPV gå over av seg selv, mens andre kan oppleve langvarig infeksjon, som videre kan føre til utvikling av kreft. HPV-infeksjon er den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft, og årsaken er langvarig infeksjon med HPV i nesten alle tilfeller av sykdommen. 

Hvis vaksine gis før kvinnen har blitt smittet av HPV, vil den gi over 90 prosent beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft.  

Det er mindre risiko for alvorlige forstadier til livmorhalskreft for de som er vaksinert, enn for de som ikke har tatt vaksine. Likevel er det anbefalt av helsemyndighetene at man fortsetter å ta regelmessige celleprøver da vaksinen ikke beskytter mot alle kreftfremkallende HPV-virus. Det er generelt ikke noen øvre aldersgrense for å ta vaksinen. 

Symptomer ved livmorhalskreft

• Ingen symptomer. Ved forstadier av livmorhalskreft.
• Utflod og blødninger. Gjelder spesielt i forbindelse med samleie. Dette er når man har kommet forbi forstadiet, og utviklet kreft i livmorhalsen.
• Smerter i underlivet eller korsryggen. Gjelder når svulsten vokser raskt, eller i senere stadier av sykdommen hvor svulsten har vokst seg stor nok til å presse på nærliggende områder.

Sykdomsforløp ved livmorhalskreft

Det kan ta 10 til 15 år fra kvinnen først blir smittet av HPV, til de første celleforandringene oppstår i livmorhalsen. De første tegnene på livmorhalskreft er forandringer i de øverste cellelagene som er forstadiet til kreft. I løpet av ti år vil celleforandringene gå tilbake av seg selv, eller så vil det utvikle seg videre til kreftsykdom. Kreftsvulsten kan spre seg videre fra livmorhalsen, til skjeden, urinblæren og endetarmen. Kreftceller kan også spres videre via lymfesystemet, eller via blodet til lunger og lever.

Så lenge kreften ikke spres videre fra livmorhalsen, vil så mange som 80 til 90 prosent overleve sykdommen etter ti år. Hvis kreftsykdommen derimot utvikler seg videre, vil prosenten som blir helt friske variere fra 10 til 60 prosent.

Behandling av livmorhalskreft

Behandling av livmorhalskreft avhenger av hvor langt sykdommen har rukket å utvikle seg. Hvis man oppdager livmorhalskreft i forstadiet av sykdommen, så opererer man bare bort litt av livmorhalsen (konisering). Dette tar normalt fem til 15 minutter, og pasienten trenger kun lokalbedøvelse. Hvis kreftsykdommen derimot har utviklet seg forbi forstadiet, må det kraftigere behandling til. Da må man behandle med enten stråling, cellegift eller kirurgi avhengig av krefttype og utbredelse.

99 prosent som får fjernet celleforandringene i forstadiet av sykdommen, blir fullstendig helbredet. Én prosent av disse kan likevel utvikle kreft på et senere tidspunkt. Av den grunn er det anbefalt å fortsette og ta celleprøver jevnlig. Med unntak av disse få kvinnene, så vil den eneste konsekvensen av koniseringen være at man kan få økt risiko for tidlig fødsel i ettertid.  

Når bør du kontakte lege ved livmorhalskreft og HPV?

Man bør kontakte lege om man har symptomer på livmorhalskreft som varer i mer enn tre uker, mistanke om HPV smitte og når man bør ta celleprøve.  
 

Kilder: Store norske leksikon, Felleskatalogen, HelseNorge, Norsk Helseinformatikk, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet.

Les mer: