farmasøyt
Rebecca Solomon Hansen er provisorfarmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2015. Hun er faglig veldig dyktig og fast skribent for vårt faglige innhold.
Sist oppdatert:
28.02.2024
Hva er tyfoidfeber?
Tyfoidfeber, tidligere kjent som tyfus, er en smittsom, bakteriell sykdom som potensielt kan gi alvorlig utfall. Det er få tilfeller av tyfoidfeber i Norge – omtrent 20 i året. Disse tilfellene stammer som regel fra utlandsopphold. Det er sjeldent smitten oppstår i Norge selv om det også kan forekomme smitteutbrudd rundt bærere av bakterien.
Tyfoidfeber er mest utbredt i subtropiske og tropiske strøk. Smittede tilfeller i Norge stammer ofte fra det indiske subkontinent. Til tross for at det er få tilfeller av tyfoidfeber her til lands, regnes sykdommen som et helseproblem på verdensbasis med omtrent 100 000 dødsfall hvert år.
Årsaker til tyfoidfeber?
Enterisk feber forårsakes av bakterietypen Salmonella Enterica. Bakterien kan forekomme i to ulike serotyper – Typhi eller Paratyphi. De to serotypene fører henholdsvis til sykdommene tyfoidfeber og paratyfoidfeber. Enterisk feber er fellesbetegnelsen for tyfoid- og paratyfoidfeber. Tyfoidfeber skiller seg fra paratyfoidfeber ved at den regnes som en mer alvorlig sykdom.
Symptomer ved tyfoidfeber
Hvordan smitter tyfoidfeber?
Tyfoidfeber smitter via mennesker, og vi er eneste kjente vert for sykdommen. Tyfoidfeber smitter via mat og vann som er blitt forurenset av bærere av bakterien, fekal-oral smitte, eller direkte fra person til person.
I noen tilfeller blir smittede av S. typhi kroniske bærere av bakterien. 2 til 5 prosent av smittede opplever å ha bakterien i kroppen i mer enn ett år, og noen kan også være bærere av bakterien resten av livet.
Gode råd
Behandling
Tyfoidfeber behandles med antibiotika. Hva slags type antibiotika som velges til den enkelte pasient varierer med alvorlighetsgrad av infeksjonen, og eventuelt hvor i verden man har blitt smittet. Resistensbestemmelser utføres for å teste hvilke antibiotika som er mest effektiv i hvert enkelt tilfelle. Dessverre er det et økende problem at bakteriene blir resistente mot antibiotika, spesielt i sørlige deler av Pakistan.
Behandlingsvarighet ved tyfoidfeber kan variere fra 7 til 14 dager avhengig av eventuell immunsvikt, og hvor alvorlig sykdomsforløpet er. Ubehandlet fører tyfoidfeber til død hos cirka 10 prosent. Ved behandling med antibiotika reduseres dette til 1 til 4 prosent.
Sykdomsforløp ved tyfoidfeber
Inkubasjonstiden ved tyfoidfeber, det vil si tiden det tar fra man blir smittet til man blir syk, kan variere fra én til fire uker avhengig av smittedose. Sykdomsforløpet starter gjerne med høy, vedvarende feber og generelt dårlig allmenntilstand. Kvalme og hodepine er også blant de vanligste symptomene. Tyfoidfeber kan gi mange ulike symptomer som stammer fra forskjellige deler av kroppen, som omtåkethet, utslett og forstoppelse/diaré.
Sykdomsforløp hos voksne skiller seg gjerne fra det hos barn. Barn har ofte mer variabelt, og gjerne også mildere forløp enn voksne. Barn bør holdes hjemme fra skole og barnehage frem til de er symptomfrie, og man har påvist tre negative avføringsprøver.
Forebyggende tiltak
For å redusere risiko for å få tyfoidfeber, kan man ta vaksine. Les mer om vaksiner mot tyfoidfeber på Folkehelseinstituttets nettsider her.
I Vitusapotek setter vi vaksiner. Les mer om vaksinering i Vitusapotek her. Dersom du ønsker å sette vaksine hos oss, kan du bestille time til vaksinering i helseboka eller eventuelt kontakte ditt nærmeste Vitusapotek.
I tillegg til vaksine bør man alltid sørge for så god hygiene som mulig, og unngå matvarer som ikke er godt varmebehandlet når man befinner seg i land med dårlige hygieniske forhold. Unngå også å drikke vann direkte fra springen.
Når bør du kontakte lege?
Hvis du mistenker at du har fått tyfoidfeber, bør du kontakte lege for å starte eventuell behandling, samt forhindre videre smitte. Tyfoidfeber regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det vil si at behandling og undersøkelser i forbindelse med sykdommen dekkes av staten, og er gratis for pasienten.
Kilder: BMJ Best Practice, Legemiddelhåndboken, Folkehelseinstituttet, Store norske leksikon, Norsk helseinformatikk.
Les mer: