Salmonella kan forårsake matforgiftning, og symptomene oppstår gjerne ca 48 timer etter smitte. Selv om de fleste blir smittet i utlandet, oppstår det utbrudd også innenlands i Norge. Det er som oftest matvarer importert fra land med høy forekomst av salmonella som da er smittekilden.
Salmonella er en slekt av bakterier som blant annet kan forårsake matforgiftning hos mennesker og dyr. Infeksjonen kalles gjerne en salmonellose. Den salmonellabakterien som oftest forårsaker infeksjon hos mennesker og dyr heter Salmonella enterica, og denne arten har over 2500 ulike undertyper.
Vi deler disse inn i 3 hovedtyper basert på sykdommene de forårsaker:
Det er typene som forårsaker akutt tarminfeksjon, som matforgiftning, som dominerer. Tyfoidfeber forekommer svært sjelden i Norge, og de få tilfellene som oppstår stammer som regel fra utenlandsopphold.
Symptomene oppstår 6-72 timer etter smitte og kan inkludere:
Varigheten på symptomene er som regel 4-10 dager, men dette kan variere.
Ja, salmonella kan smitte mellom mennesker, men det skjer sjeldnere enn smitte via forurenset mat eller drikke. Smitteoverføring mellom mennesker skjer via fekal-oral smitte, da salmonellabakterien finnes i avføringen til smittede personer.
God håndhygiene er viktig for å forebygge smitte mellom mennesker. Les mer om hvordan du kan sørge for god håndvask her. Nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging er generelt et god råd for å forebygge smitte med mage-tarm infeksjoner. Har du diaré bør du unngå å lage mat til andre.
Man får salmonella ved å bli eksponert for salmonellabakterien gjennom ulike smittekilder. Den vanligste måten mennesker blir smittet på, er gjennom mat eller vann som er forurenset med salmonellabakterier.
|
Forurenset mat |
Rå eller utilstrekkelig tilberedt mat som fjørfe, egg og kjøtt er en vanlig årsak til smitte. |
|
Kontaminasjon |
Frukt, grønnsaker og andre matvarer kan også overføre smitte dersom de har vært i kontakt med forurenset vann eller utstyr. |
|
Direkte kontakt |
Smitte kan overføres mellom dyr, som for eksempel fra husdyr og kjæledyr, og mennesker. Det har også vært påvist smitte fra ville dyr, som pinnsvin og fugler, til mennesker. I tillegg er smitte mellom mennesker mulig. |
For å forebygge salmonellainfeksjon i risikosituasjoner, som på ferieturer til land hvor salmonella er mer utbredt, kan du:
De fleste tilfeller av salmonellainfeksjon går over av seg selv uten behov for medisinsk behandling. I alvorlige tilfeller, spesielt hos små barn, eldre eller personer med svekket immunforsvar, kan væsketilførsel via intravenøs behandling være nødvendig for å unngå dehydrering. Det kan også være aktuelt med overvåkning på sykehus ved alvorlig oppkast og diaré.
Antibiotika brukes bare i spesielle tilfeller som ved blodforgiftning eller tyfoidfeber. Ved vanlig salmonella-gastroenteritt, som ved matforgiftning, brukes antibiotika sjelden, da det kan forlenge sykdomsforløpet.
I de fleste tilfeller av gastroenteritt forårsaket av salmonella, er det kun nødvendig med støttebehandling.
Ved diaré og oppkast er det viktig å drikke tilstrekkelig med væske for å unngå dehydrering. Drikk heller små mengder væske av gangen jevnt gjennom dagen. Væskeerstatning, som Gem pulver til mikstur, et reseptfritt legemiddel som kan brukes ved mild til moderat dehydrering. Ved tegn på alvorlig dehydrering, som slapphet, tretthet, mørk urin og liten urinproduksjon, skal lege kontaktes.
Ved feber og hodepine, kan smertestillende og febernedsettende som inneholder paracetamol benyttes.
I mange utviklingsland, hvor det kan være dårligere hygiene rundt mat og vann, er det høy risiko for salmonella. Ved reiser til spesielt tropiske og subtropiske områder bør man følge forebyggende tiltak for å minimere risikoen for smitte.
Salmonella er ikke veldig vanlig i Norge og andre nordiske land, og de fleste av tilfellene skyldes smitte i utlandet. I Norge testes husdyr med jevne mellomrom for salmonellabakterier, og det er generelt lite salmonella blant norske husdyr og i norsk mat.
Matvarer som er importert fra land som har høyere forekomst av salmonella kan imidlertid medføre økt risiko for smitte.
FHI har utarbeidet en oversikt over større utbrudd av salmonellose i Norge siden 2000.
Q: Er salmonella farlig?
A: De fleste salmonellainfeksjoner fører til matforgiftning med symptomer som diaré, oppkast og feber. Selv om det er veldig ubehagelig, er det sjelden farlig for ellers friske personer, og infeksjonen går som regel over uten behov for medisinsk behandling. Personer med nedsatt immunforsvar, eldre og små barn er imidlertid mer utsatt for dehydrering og alvorligere sykdomsforløp.
Q: Kan man gå på jobb med salmonella?
A: Nei. Som med andre smittsomme mage-tarminfeksjoner er det anbefalt at du holder deg hjemme fra jobb, skole og barnehage i minst 48 timer etter symptomfrihet. Dersom du jobber med mat eller som helsepersonell med kontakt med utsatte pasienter, skal det tas kontrollprøver. Som regel kreves det 2 negative avføringsprøver tatt med 24 timers mellomrom før du kan vende tilbake til jobb.
Q: Hvor lenge er man smittsom ved salmonella?
A: Det varierer. Generelt kan man være smittsom i alt fra et par dager til uker etter symptomfrihet. I noen sjeldne tilfeller kan bakteriene skilles ut i avføringen i flere måneder etter infeksjonen.
Q: Er E. coli og salmonella det samme?
A: Nei, E. coli og salmonella er ikke det samme. Det er imidlertid noen likheter mellom dem. Begge tilhører samme bakteriefamilie, Enterobacteriaceae, og noen typer E. coli kan også forårsake mage-tarminfeksjoner med symptomer som diaré og oppkast.
Q: Er salmonella meldepliktig?
A: Ja, salmonella er meldepliktig i Norge. Det betyr at helsemyndighetene skal varsles om tilfeller av salmonellose for å kunne analysere smittekilder, overvåke og kontrollere spredningen av sykdommen.
Q: Er man utsatt for salmonella i Norge?
A: Det er lav forekomst av salmonella i Norge, og risikoen for smitte er generelt liten. De fleste tilfellene av salmonellose blant nordmenn er grunnet smitte i utlandet. Noen større utbrudd har imidlertid oppstått i Norge grunnet import av matvarer forurenset med salmonellabakterier.
Kilder: FHI, NHI, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Store medisinske leksikon
Les mer:
