Harepest (tularemi) er en bakterieinfeksjon som særlig rammer harer og andre gangere som lever vilt i naturen. Sykdommen er en zoonose, som vil si at den oppstår hos dyr, men kan smittes videre til mennesker. For mennesker er ikke den europeiske varianten av harepest dødelig, men for å unngå langvarig sykdom, bør man behandles med antibiotika.
Tularemi er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Francisella tularensis, og rammer særlig harer og andre viltlevende gnagere. Sykdommen kalles derfor gjerne harepest eller lemenpest. Harepest er en zoonose. Det vil si at det er en sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Selv om sykdommen kan smitte ulike verter, er det harer som er mest følsomme for infeksjon, og de dør ofte i løpet av få dager.
Harepest er mest utbredt på den nordlige halvkule, i Europa og Nord Amerika, og det er sett flere tilfeller av smitte til mennesker i forbindelse med museår/lemenår og ved sykdomsutbrudd hos harer. I Norge er forekomsten av harepest høyest i områder med mye hare, spesielt i Sør-Norge og Trøndelag. Flest tilfeller ses på sensommeren og høsten.
Ved harepest er infeksiøs dose lav. Det vil si at det skal en liten mengde bakterier til for å bli smittet. Harepest kan smitte på flere ulike måter:
Harepest kan også overføres til mennesker fra andre dyr, som hunder og katter, dersom de har bitt eller slikket på et dyr som er smittet, og derfor har bakterien i munnhulen.
Tiden fra man blir smittet til symptomene begynner å vise seg varierer fra 1-21 dager, avhengig av smittemåte og mengden bakterier man får i seg. 3-5 dager er vanlig.
Sykdommen starter gjerne med influensalignende symptomer, som feber, hodepine og utmattelse. Videre varierer symptomene avhengig av smittemåte.
Harepest behandles med antibiotika, og behandlingen har som regel god effekt. Om man ikke behandler harepest, kan sykdommen være langvarig.
Symptomer som feber og smerter kan lindres med febernedsettende- og smertestillende tabletter.
Forebyggende tiltak går hovedsakelig ut på å unngå kontakt med smittekilder i naturen.
Les våre beste tips for beskyttelse mot flått her.
Det påvises flere tilfeller av harepest hos harer årlig, og Veterinærinstituttet har et kart som viser hvilke områder det er påvist harepest. Kartet oppdateres fortløpende. Vær oppmerksom på at det allikevel kan finnes harepest i områder hvor det ikke er registrert noen tilfeller. Følg derfor alltid rådene når du ferdes i naturen for å unngå smitte.
Se Veterinærinstituttets oppdaterte kart her.
Q: Kan harepest smitte fra menneske til menneske?
A: Nei, det har ikke blitt observert smitte mellom mennesker. Dersom du er smittet med harepest, utgjør du derfor ingen smitterisiko ovenfor andre.
Q: Er harepest farlig for hunder?
A: Harepest er vanligvis ikke farlig for hunder. De fleste hunder som smittes, blir ikke alvorlig syke, og symptomene er som regel lette og kortvarige. Det kan imidlertid være nødvendig med veterinærbehandling i noen tilfeller.
Q: Er harepest farlig for katter?
A: Katter blir sjelden alvorlig syke av harepest, og normalt går sykdommen over av seg selv i løpet av få dager.
Kilder: FHI, Helsenorge, NHI, Forskning.no, Veterinærinstituttet
Les mer:
