Denguefeber er den vanligste myggoverførte virussykdommen på verdensbasis og omtrent halvparten av jordens befolkning bor i områder med risiko for dengue. Sykdommen gir som oftest milde, influensalignende symptomer ved første gangs smitte. Personer som blir smittet for annen gang har høyere risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp, og kan i verste fall bli livstruende syke.
Denguefeber er en infeksjonssykdom forårsaket av denguevirus. Viruset spres gjennom myggstikk fra infiserte mygg, hovedsakelig myggarten Aedes aegypti. Sykdommen er vanlig i tropiske og subtropiske områder som Afrika, Sør-Amerika, Karibia og Sørøst-Asia.
Denguefeber smitter hovedsakelig gjennom myggstikk. Denguevirus overføres fra hunnmyggen i Aedes-familien, som oftest Aedes egypti. Disse myggene trives i tett befolkede områder og stikker gjerne på dagtid. En mygg blir smittet ved å suge blod som er infisert med denguevirus og kan deretter overføre viruset videre. Selv om mennesker er vertsreservoar for viruset, kreves det mygg som mellomledd for å overføre smitte. Denguefeber smitter vanligvis ikke direkte fra menneske til menneske, men det er sett noen tilfeller av smitte med denguevirus gjennom blodtransfusjon og organdonasjon dersom donoren er smittet. Overføring av denguevirus fra mor til foster under svangerskapet er også mulig.
Denguevirus har 4 kjente underarter, kjent som serotyper.
Når en person blir smittet med en serotype, utvikles livslang immunitet mot akkurat denne. Immuniteten mot de andre 3 serotypene er imidlertid kun midlertidig, og ved senere smitte med en av disse øker risikoen for alvorlig denguefeber.
Forekomsten av flere serotyper av denguevirus samtidig i et område øker faren for alvorlige utbrudd og komplikasjoner.
De fleste som blir smittet med denguevirus får svært milde eller ingen symptomer, men omtrent 25 % vil utvikle denguefeber. Symptomene oppstår vanligvis 4-7 dager etter myggstikket, og kan minne om symptomer ved influensa.
Vanlige symptomer ved denguefeber er:
De fleste får også hudutslett. Utslettet kan starte som små røde prikker, ofte i ansiktet og på hals og bryst. Etter noen dager kan et mer utbredt, rødt utslett oppstå. Noen opplever i tillegg utslett på armer, ben og rygg.
Varigheten på symptomene er som regel 1 uke, og de fleste blir da helt friske, men for noen oppstår symptomene på nytt igjen etter noen dager. For de som opplever dette, kan sykdomsperioden bli lang. Håravfall, slapphet og depresjon er symptomer som kan opptre 1-2 måneder etter at den akutte sykdommen er over.
I noen tilfeller kan denguefeber utvikle seg til en alvorlig form med dengue hemoragisk feber (DHF). Man er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig dengue dersom man blir smittet med denguevirus for andre gang, med en annen serotype enn tidligere. Ofte starter symptomene som vanlig, men etter noen dager oppleves et mer alvorlig forløp med blødninger fra nese og tannkjøtt, samt blodig oppkast og avføring. Dette kan videre utvikle seg til dengue shock syndrom (DSS), hvor blodtrykket er for lavt til å pumpe blod til vitale organer. Ubehandlet kan DSS føre til organsvikt.
Forebygging av dengufeber handler først og fremst om å redusere risikoen for myggstikk. Har du tidligere hatt denguefeber, er det spesielt viktig at du beskytter deg mot smitte, da risikoen for et mer alvorlig sykdomsforløp er høyere om du skulle smittes igjen.
Vaksine mot denguefeber er tilgjengelig i Norge, men det er begrenset med kunnskap om vaksinen. Det er fortsatt viktig å forebygge myggstikk selv om man er vaksinert.
I Vitusapotek setter vi vaksiner. Hvis du ønsker å sette vaksine i et av våre apotek, kan du bestille time til vaksinering via helseboka her, eller kontakte ditt nærmeste Vitusapotek.
Les mer om vaksinering i apotek her.
Det finnes en vaksine til forebygging av denguefeber for personer over 4 år. Vaksinen gis som 2 doser med 3 måneders mellomrom. Folkehelseinstituttet vurderer at vaksine kan være aktuelt for personer over 4 år som tidligere har vært smittet av denguefeber og som skal reise til områder hvor denguefeber er utbredt, eller er utsatt for smitte via arbeid (for eksempel laboratoriearbeidere som håndterer levende virus).
Les mer om vaksinen og Folkehelseinstituttets anbefalinger på deres sider her.
Det finnes ingen spesifikk behandling for denguefeber. Siden sykdommen er forårsaket av et virus, har antibiotika ingen effekt. For å lindre symptomer og forhindre komplikasjoner, gis støttende behandling. Behandlingsformen avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen.
Hovedmålet ved støttebehandlingen er å lindre symptomer og unngå dehydrering.
Smertestillende og febernedsettende legemidler som inneholder paracetamol kan brukes for å senke feber og lindre smerte. Unngå smertestillende og betennelsesdempende legemidler som inneholder ibuprofen, acetylsalisylsyre og naproksen (NSAIDs), da disse kan øke risikoen for blødninger.
Det er også viktig å drikke rikelig med væske for å forebygge dehydrering. Væskeerstatning kan benyttes for å tilføre kroppen væske og salter.
Alvorlige tilfeller av denguefeber, som DHF og DSS, krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse.
På sykehuset overvåkes vitale tegn, blodtrykk og væskebalanse kontinuerlig. Som regel gis intravenøs væskebehandling og blodoverføring kan være nødvendig ved blodtap.
Barn med denguefeber har gjerne et mildere sykdomsforløp, og det er vanligere at sykdommen er helt uten symptomer sammenlignet med hos voksne. Barn kan imidlertid også utvikle alvorlig denguefeber med DHF/DSS. Disse tilstandene krever alltid behandling på sykehus.
Denguefeber under graviditet kan forårsake alvorlig sykdom hos mor, og komplikasjoner hos både mor og foster. Denguefeber hos gravide skal alltid behandles på sykehus.
Denguefeber er vanlig i subtropiske og tropiske land hvor Aedes aegypti- myggen trives, og risikoen varierer fra land til land og med årstiden. Faren for denguefeber er størst under og like etter regntiden, når myggen formerer seg i stillestående vann. Byområder i tropiske strøk er spesielt utsatt på grunn av høy befolkningstetthet.
Eksempler på land med økt risiko for denguefeber er:
|
Verdensdel |
Land |
|
Asia |
Thailand, Filippinene, Vietnam, Malaysia, Indonesia, India, Sri Lanka, Bangladesh. |
|
Afrika |
Egypt, Eritrea, Etiopia, Somalia, Kenya, Sudan, Tanzania. |
|
Sør- Amerika |
Brasil, Colombia, Argentina, Peru, Venezuela. |
|
Nord-Amerika |
Cuba, Mexico, Costa Rica. |
|
Oseania |
Fiji, Samoa, Papua Ny-Guinea, noen områder i Australia. |
|
Europa |
Det er rapportert noen tilfeller i følgende land de siste årene: Spania, Italia, Frankrike, Portugal. |
Skal du reise til land i subtropiske eller tropiske strøk, er det lurt å undersøke risikoen for smitte før du reiser. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker og rapporterer utbrudd av denguefeber verden over.
Dersom du mistenker at du har denguefeber skal du kontakte lege. Denguefeber skal meldes inn av legen til Folkehelseinstituttets Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Q: Hvor farlig er denguefeber?
A: Denguefeber kan variere fra en mild sykdom med lite symptomer til en alvorlig og potensielt livstruende tilstand. Hvor farlig denguefeber er avhenger av flere faktorer som helsetilstand og tidligere infeksjoner. Har man tidligere hatt denguefeber, er faren for et mer alvorlig sykdomsforløp større om man blir smittet med en annen serotype enn tidligere.
Q: Er denguefeber smittsomt?
A: Nei, denguefeber er i utgangspunktet ikke smittsomt fra person til person. Det er imidlertid sett noen sjeldne tilfeller hvor viruset er overført mellom mennesker etter blodtransfusjon, organdonasjon og fra mor til foster.
Q: Er gulfeber og denguefeber det samme?
A: Nei, gulfeber og denguefeber er ikke det samme. Selv om myggen Aedes egypti er hovedårsaken til spredningen av begge disse sykdommene, er de forårsaket av ulike virus.
Kilder: Helsenorge, NHI, FHI, Areas with risk of dengue- CDC, NIH, CDC.
Les mer:
