Vannkopper og smitte

Hva forårsaker vannkopper?

Vannkopper er svært smittsomt og de fleste som ikke har hatt sykdommen tidligere vil bli smittet ved kontakt med syke. Sykdommen forårsakes av viruset Varicella Zoster, og det er meget smittefarlig fra de 2 første døgnene før utbruddet med blemmer kommer. Etter utbruddet er viruset fortsatt smittefarlig så lenge nye blemmer kommer.

Hvem blir smittet og hvordan smittes de?

De fleste barn får vannkopper i løpet av småbarnsalderen, og dette medfører i de aller fleste tilfeller en varig immunitet. Ved fylte 20 år, er hele 95% av befolkningen immune. Dette vil si at de fleste voksne har vært utsatt for smitte i løpet av barneårene, selv om en del aldri har hatt vært syke. Disse personene kan ha hatt viruset i kroppen uten utslett eller andre symptomer, men man kan påvise antistoff i disse personene ved testing hos legen. Voksne som ikke har vært smittet med vannkopper mens de var barn kan også få vannkopper, og de får som regel kraftigere symptomer og større sykdomsfølelse enn barn.

Viruset smitter via dråpesmitte og kontaktsmitte. Dette betyr at viruset finnes i pasientens spytt, og smitter via små spyttdråper som spres utover når man hoster og nyser. I tillegg er selve blemmene også en stor smittekilde, da væsken inne i blemmene inneholder store mengder virus. Som regel smittes man ved at viruset finner veien fra spyttet eller væsken i blemmene, og inn i kroppen via slimhinnene i luftveiene.

Er noen grupper spesielt utsatt?

De fleste barn som får vannkopper har et relativt mildt sykdomsforløp. Både ungdommer og voksne kan få mer alvorlige forløp, men sykdommen er ufarlig hos friske mennesker med normalt immunsystem. Sykdommen går som regel over av seg selv.

Gravide, spedbarn og mennesker med nedsatt immunforsvar kan ha et mer alvorlig forløp, og lege må kontaktes raskt. Ved nedsatt immunforsvar og hos nyfødte kan vannkopper ha høy dødelighet.

Den vanligste komplikasjonen etter vannkopper er en bakterieinfeksjon med gule stafylokokker i utslettet. For voksne som blir smittet er lungebetennelse en mulig komplikasjon, og både barn og voksne kan utvikle en godartet hjernebetennelse. Mer alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan forekomme, spesielt hos voksne og ved forskjellige immunsviktstilstander.

Graviditet og vannkopper

Gravide har økt risiko for et alvorlig forløp av vannkopper, som kan kreve sykehusinnleggelse og behandling. I sjeldne tilfeller kan smitten også føre til fosterskader. Hvis den gravide utsettes for vannkopper og ikke vet om hun er immun, må lege kontaktes. Da kan en blodprøve vise om hun allerede har hatt sykdommen. Ved planlegging av graviditet, kan denne blodprøven tas på forhånd. En vaksine kan da tas for å unngå smitte under svangerskapet dersom man ikke er immun, men denne vaksinen kan ikke tas hvis kvinnen allerede er gravid.

Hvis kvinnen blir smittet med vannkopper den siste uken før fødsel eller like etter fødsel, kan det nyfødte barnet få et alvorlig sykdomsforløp. Disse barna har ikke enda et fullt utviklet immunsystem, og de har heller ikke fått overført antistoffer fra mor. De behandles med legemidler med store mengder antistoffer mot viruset (immunoglobuliner). Denne behandlingen kan også gis til ikke-immune gravide som smittes. Smitte av spedbarn etter to måneders alder er sjeldent bekymringsverdig, men det er lurt å kontakte lege for oppfølging. Premature barn bør ikke utsettes for smitterisiko.

Inkubasjonstid

Etter smitte kan det ta 10 til 21 dager før man får symptomer på sykdommen, dette kalles inkubasjonstiden. For de aller fleste går det ca. to uker. Feber er som regel det første symptomet som dukker opp, utslettet kommer som regel innen et døgn etterpå. Dette utslettet startet typisk i hodebunnen og i ansiktet, med påfølgende spredning videre til kroppen. Man kan observere en liten rød flekk, og etter noe timer vil denne utvikle seg til en liten, væskefylt blemme. Denne blemmen vil etter noen dager danne en skorpe og denne skorpen faller til slutt av. Blemmene klør ofte kraftig og det kan være utfordrende å hindre små barn fra å klø. Hvor mange slike flekker som oppstår kan variere veldig fra person til person. Utslettet kan også forekomme i slimhinner og man ser ofte utslett i munnen.  Man får vanligvis ikke arr av utslettet, med mindre blemmene blir betente.

Lette sykdomsforløp kan vare i 5-6 dager, verre forløp opp mot 7-10 dager. Man er smittefarlig så lenge man får nye blemmer. Når alle blemmene er tørre og dekket av skorper er smittefaren over. I tillegg til feberen og utslettet kan det forekomme symptomer som hodepine og nedsatt allmenntilstand, dette er som regel mer uttalt hos voksne.

Det anslås at 10-20% av som har vannkopper får helvetesild (herpes zoster) senere i livet. Dette skyldes at varicella-viruset reaktiveres i en nerveknute, hvor det har ligget i dvale. Man får da utslett med kløe og brennene smerter.

Egenbehandling

Det er sjeldent nødvendig å kontakte lege hvis friske barn over 6 måneder får vannkopper, de blir som regel friske av seg selv. Smittsomme barn bør være hjemme fra barnehage og skole. De blir som regel bedre etter en ukes tid. Når utslettet er dekket av tørre skorper, kan barnet returnere til barnehagen/skolen. Man kan lindre noen av symptomene ved sykdommen med reseptfrie legemidler.

Ved smerter og feber anbefales virkestoffet paracetamol (finnes i Paracet, Pinex og Panodil) som smertestillende og febernedsettende. Ibux og andre legemidler som inneholder virkestoffet ibuprofen skal ikke gis ved vannkopper, da det kan forårsake en dramatisk forverring av sykdommen.

Kløende utslett kan pensles med sinklinimenter eller PoxClin, og sårsalver kan brukes hvis utslettet blir betent. Utslettet kan også dekkes til med bandasjer hvis det væsker og er smertefullt.

Hvordan unngår jeg smitte?

For å unngå smitte med vannkopper bør man holde seg unna smittede. Det er derfor viktig å holde barna hjemme fra skole og barnehage så lenge de er smittefarlige. Siden sykdommen som regel er selvbegrensende, er det enkelte miljøer som oppsøker smitte slik at barna skal immuniseres så tidlig som mulig.

Det finnes vaksine mot vannkopper, men denne vaksinen er ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan være indisert ved grunnsykdom som gir økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Den kan også være indisert for voksne som ikke har antistoff og dermed ikke har hatt vannkopper. Vaksinerte får som regel et midlere forløp av sykdommen, men vaksinen kan i likhet med sykdommen gi en latent infeksjon med herpes zoster (helvetesild). Vaksinen skal ikke gis til hverken gravide eller pasienter med alvorlig immunsvikt.

Når bør jeg kontakte legen ved vannkopper og smitte?

• Gravide som ikke har hatt vannkopper tidligere bør kontakte lege straks hvis de utsettes for smitte.
• Hvis du planlegger graviditet og ikke har hatt vannkopper tidligere.
• Hvis barn under 6 måneder smittes.
• Alle med nedsatt immunforsvar skal ta kontakt med lege med en gang hvis de smittes. Dette gjelder blant annet kreftsyke, HIV-smittede og de som bruker medisiner som demper immunforsvaret.
• Ved dårlig allmenntilstand og høy feber i flere døgn bør også lege kontaktes, og ved symptomer som kraftig hodepine, nakkestivhet og oppkast. Antivirale legemidler brukes ved alvorlige sykdomsforløp, og fungerer bedre jo tidligere behandling startes.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok, Norsk helseinformatikk, Helsebibloteket/BMJ Best practice