Meslinger

Hva er meslinger?

Meslinger, også kalt morbilli, er forårsaket av meslingviruset morbillivirus. Viruset finnes i flere ulike varianter, og meslingutbrudd er påvist fra flere av de ulike variantene av viruset. Meslinger er en svært smittsom virussykdom, og sykdommen kan gi et alvorlig sykdomsbilde hos den smittede. Hjernebetennelse (encefalitt) er en alvorlig, men sjelden komplikasjon (“ettersykdom”) ved meslinger. Meslingvaksine (innlemmet i MMR-vaksinen) er en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Forekomst av meslinger

Meslinger har vært en fryktet barnesykdom i Norge i alle tider, men etter innføringen av meslingvaksinen på 1960-tallet, ble tilfellene av meslingutbrudd stadig redusert, og sykdommen anses nå som en sjelden sykdom i Norge. I gjennomsnitt har 10 tilfeller av meslinger blitt observert i Norge i perioden 2010-2015. Også på verdensbasis har forekomsten av meslinger sunket drastisk. Likevel anses den fortsatt som den vanligste dødsårsaken blant barnesykdommene som det foreligger vaksine mot. Selv om det er relativt få tilfeller at meslinger i Norge i dag, kan personer bli smittet i utlandet og bringe med seg viruset tilbake til landet. Viruset kan da spres videre i uvaksinerte miljøer. Små barn som ikke er vaksinert er spesielt utsatt, men også andre aldersgrupper kan i sjeldne tilfeller rammes av sykdommen.

Fra 2016 er det observert en økende trend av meslingutbrudd over store deler av Europa, og viruset spres i en rekke europeiske land. Norske myndigheter understreker derfor viktigheten av å opprettholde god vaksinasjonsdekning til tross for få meslingutbrudd i Norge de senere årene.

Årsaker til meslinger

Meslingviruset morbillivirus spres svært lett via dråpesmitte eller ved annen kontakt med utskillelsesprodukter fra luftveiene. Viruset foreligger i store mengder i spytt, og spres med de små spyttdråpene ved for eksempel hosting eller nysing. Vi har ikke sirkulerende meslingvirus i Norge i dag, så en eventuell smitte oppstår ved utenlandsreiser og innførsel av viruset fra slike reiser.

Symptomer ved meslinger

• feber
• tilbakevendende feber etter noen dager med feberfri
• hoste
• rennende nese og øyne
• lysømfintlighet
• små, hvite flekker i munnen med en rød sone rundt
• utslett med 1-2 mm røde flekker som starter bak ørene og spres raskt til resten kroppen. Utslettet kan øke i størrelse.

Sykdomsforløp ved meslinger

Ved smitte med meslingviruset, tar det ca. 10-14 dager før symptomer på sykdom oppstår. Sykdomsforløpet kan deretter deles inn i to faser:

Innledningsfasen starter med feber og typiske forkjølelsestegn som hoste, rennende nese og øyne og lysømfintlighet. Små, hvite flekker i munnen med rød ring rundt oppstår etter 1-2 dager. Etter ytterligere noen dager med sykdom oppleves som regel en bedring, og feberen avtar eller forsvinner.

Meslingfasen starter deretter med ny feberstigning og det typiske meslingutslettet begynner å vise seg, først bak ørene for så å spres til resten av kroppen innen kort tid. Utslettet ses som små, lyserøde prikker, men kan etterhvert øke i størrelse og bli mørkere i fargen. Huden kan virke litt tykkere og hoven. Symptomene avtar etter 2-5 dager i denne fasen av sykdommen.

En person med meslinger er smittsom fra første tegn på sykdom i innledningsfasen og frem til 3-5 dager etter at utslettet har oppstått.

Dersom feberen fortsetter etter meslingfasens slutt, kan dette være tegn på komplikasjoner (“ettersykdom”). Dette oppstår hos ca. 6-7 %. Hjernebetennelse er en alvorlig, men sjelden komplikasjon og opptrer som regel 1-2 uker etter utslettet. Andre komplikasjoner er mellomørebetennelse, lungebetennelse, bihulebetennelse, øyeskader og blindhet. Følg derfor ekstra godt med på tegn som kan tyde på ny sykdom i en periode etter meslinger.

Barn kan gå i barnehage og skole tidligst fire dager etter at utslettet først har oppstått, dersom allmenntilstanden er god.

Behandling og gode råd ved meslinger

Det foreligger ingen spesifikk behandling mot selve meslingviruset. De enkelte symptomene, slik som feber, hoste og rennende nese, kan behandles med medisiner mot feber og forkjølelse. Ved feber er det i tillegg viktig å få i seg nok væske.

Eventuelle ettersykdommer behandles ut i fra type sykdom og behov.

Det er derimot viktig at en forsøker å finne ut hvordan personen har blitt smittet, og at den smittede unngår kontakt med andre uvaksinerte personer.

Gravid og meslinger

Meslinger kan være skadelig for både den gravide og barnet i magen. Mor har økt risiko for komplikasjoner i ettertid, og smitte fra mor til barn kan føre til for tidlig fødsel og i noen tilfeller spontanabort. Fosterskader har imidlertid ikke blitt påvist tidligere. Det nyfødte barnet kan også bli utsatt for alvorlige infeksjoner dersom mor smittes rett før fødsel.

Meslingvaksine

Meslingvaksine, eller MMR-vaksine, er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen består av tre ulike komponenter og skal beskytte mot kusma, meslinger og røde hunder. Vaksinen settes to ganger, ved 15 måneders alder og i 6. klasse (11-12 år). Ved utenlandsreiser til utsatte områder, kan vaksinen settes ved 9 måneders alder. I tilfeller hvor vaksinen settes før fylte 12 måneder, bør ny dose også settes når barnet blir 15 måneder.

Målet med vaksinen er å utrydde meslinger, og meslingvaksinen gir livslang beskyttelse. I 2016 var vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksinen på 96 % for 2-åringer og på 91 % for 16-åringer.

Det anbefales at alle som ikke tidligere er vaksinerte og som ikke har hatt sykdommen, vaksineres. 

Etter vaksinering kan enkelte oppleve milde reaksjoner på vaksinen, slik som lett feber, sykdomsfølelse i kroppen og utslett. Symptomene oppstår som regel 5-12 dager etter vaksinering. Dette er ikke farlig, men er en naturlig prosess i kroppen, da MMR-vaksinen består av levende, men svekkede sykdomsvirus tilsvarende de det vaksineres mot.

Vaksine kan settes i alle våre Vitusapotek. Les mer om vaksinering i apotek her.

Som medlem av VI+ kundeklubb får du 1000 bonuspoeng når du benytter deg av våre vaksinetjenester i apotek. Les mer om alle fordelene du får som VI+ medlem her.

Reise til meslingutsatte områder

I 2017 ble det påvist en rekke meslingutbrudd rundt om i hele Europa. Dersom uvaksinerte barn og voksne skal reise til utsatte områder hvor meslingutbrudd har forekommet, anbefales det å gjennomføre vaksinering (MMR-vaksine) før en reiser. Er barnet under 15 måneder og dere planlegger å reise, kan vaksineringen skje allerede ved 9 måneders alder.

Når bør du kontakte lege ved meslinger?

Kontakt alltid lege ved tegn på, eller mistanke om, meslinger.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok, Norsk Helseinformatikk, Helsebiblioteket

Les mer: