Hjerteflimmer

Hva er hjerteflimmer?

Hjerteflimmer er når muskelfibrene i hjertet har trekker seg sammen uregelmessig. Hjerteflimmer er en type hjerterytmeforstyrrelse. Ved hjerteflimmer vil sammentrekningen av muskulaturen i hjertet bli mindre koordinert, og mindre hensiktsmessig. Dette fører til at hjertet pumper ut blod mindre effektivt. Man skiller mellom flimmer i hjertets forkamre (atrieflimmer), og flimmer i hjertekamrene (ventrikkelflimmer).

Med hjerteflimmer mener man ofte atrieflimmer. Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelser. Det rammer cirka 2 % av den generelle befolkningen, men øker til 10 % for de over 80 år. Atrieflimmer forekommer sjeldent hos de under 50 år. Ved atrieflimmer kan man få anfall hvor hjertet slår uregelmessig, og ofte for fort. Disse anfallene kan ha ulik varighet. For noen kan det gå over på noen minutter, mens for andre kan det ta flere dager før anfallet gir seg.

Ventrikkelflimmer er årsaken til omtrent 9 av 10 tilfeller av plutselig hjertedød. Det er mer alvorlig enn atrieflimmer, og krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Ved ventrikkelflimmer får ikke hjertet slått ordentlig på grunn av raske, kaotiske elektriske impulser som får hjertekamrene til å skjelve uten å trekke seg sammen. Hjertet får derfor ikke pumpet ut blod til arteriene på en effektiv måte. Dette fører til at blodtrykket faller, og at organene ikke får nok blodtilførsel.

Årsak til hjerteflimmer?

Sykdommer som gir en belastning på hjertets forkamre kan være årsaken til atrieflimmer. Hos 20-30% finner man dog ikke noen bakenforliggende årsak til tilstanden. For noen kan anfall med atrieflimmer utløses av ytre faktorer som alkohol, andre stimulerende midler og ulike typer stress (adrenerg påvirkning). Anfall kan også utløses under hvile, søvn eller etter måltid (vagusstimulering).

Sykdommer som kan gi atrieflimmer:

• Høyt blodtrykk.
• Klaffefeil i hjertet.
• Hjertesvikt.
• Koronar iskemi (Kalles også Angina pectoris eller hjertekrampe).
• Høyt stoffskifte.
• KOLS.
• Infeksjon i lungene.

Risikofaktorer for atrieflimmer:

• Menn har høyere risiko enn kvinner.
• Økende alder.
• Diabetes.
• Fedme. Her finner du råd om hvordan du kan gå ned i vekt.
• Høyt forbruk av alkohol.
• Eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Les mer om hjerte og kar-sykdommer.
• Høyt stoffskifte.
• Lungesykdommer.
• Obstruktiv søvnapné.
• Ekstrem utholdenhetstrening.
   

Ventrikkelflimmer kan komme som følge av et hjerteinfarkt, men det kan også oppstå som første tegn på sykdom i hjertet. Narkotiske stoffer som kokain og amfetamin kan påvirke hjertet i stor grad, og gi ventrikkelflimmer, som videre kan føre til plutselig død.

Symptomer ved hjerteflimmer

• Følelse av at hjertet raser av gårde.
• Tung pust.
• Brystsmerter.
• Svimmelhet.
• Kaldsvetting.
• Nedsatt fysisk yteevne.
• Uro.
• Besvimelse.

Hjerteovervåker

Norgesplaster ECG247 Hjerteovervåker er en trådløs sensor som måler hjerterytmen hjemme. Sensoren overvåker hjerterytmen kontinuerlig over flere døgn for påvisning av hjerteflimmer (atrieflimmer) og andre hjerterytmeforstyrrelser. Hjerteovervåkeren brukes hjemme til privat bruk.   

Sykdomsforløp ved hjerteflimmer

Noen kan ha kronisk atrieflimmer, mens andre kun har kortvarig atrieflimmer som gir seg etter et par dager. Det vil si at hjerterytmen går tilbake til normal uten behandling. Atrieflimmer kan utvikle seg fra anfall som kommer en gang iblant, og som går over av seg selv, til en kronisk tilstand med hyppigere og lengre anfall. Atrieflimmer kan gi økt risiko for hjerneslag, men heldigvis reduserer riktig behandling risikoen for dette betydelig.

I de fleste tilfellene med ventrikkelflimmer, mistes bevisstheten nesten momentant, og det er behov for hjerte-lunge-redning. Hvis man får gitt hjerte-lunge-redningen frem til man kan gi hjertet et elektrisk støt, øker man sjansen for å overleve. Det elektriske støtet kan nemlig normalisere hjerterytmen. Ved mangel på hjerte-lunge-redning og elektrisk støt i form av en defibrillator, vil vedkommende dø innen få minutter.

Gode råd

• Før logg over hvor ofte anfall forekommer, og hvor lenge de varer.
• Unngå kaffe og alkohol for å redusere risiko for anfall.
• Noen studier viser at varig vektreduksjon kan gi god effekt hos overvektige med atrieflimmer.

Behandling

Det er ikke alle anfall med atrieflimmer som krever behandling. Generelt vil behandlingen av atrieflimmer variere ut ifra hvor lenge man har hatt det, hvor påvirket man blir av det, og om man har noen andre sykdommer. For de som nylig har fått atrieflimmer, kan det være nødvendig med et legemiddel som får hjerterytmen tilbake til normalen. Hvis man derimot har hatt atrieflimmer over lengre tid, og er over en viss alder, vil man trolig behøve legemidler som bremser pulsen. Noen tilfeller krever akutt behandling med medisiner eller elektrosjokkbehandling på sykehus for å normalisere hjerterytmen raskt.

Det er tre ulike mål med behandlingen ved atrieflimmer:

• Behandle selve hjerterytmeforstyrrelsen. For å få hjerterytmen tilbake til normal, kan man bruke to ulike former for behandling. Man kan enten behandle med elektrisk behandling, eller så kan man bruke rytmeregulerende legemidler. Eksempler er amiodaron, flekainid og propafenon. Ved bruk av rytmeregulerende legemidler, vil de fleste oppnå normal hjerterytme innen ett døgn. Dessverre går effekten av legemidlene ofte over. Elektrosjokkbehandling på sykehus kan også normalisere hjerterytmen, men det er begrenset med dokumentasjon som kan vise til god effekt. Kateterablesjon er en annen form for elektrisk behandling som benyttes.
• Forebygge blodpropp. Ved atrieflimmer får ikke blodet strømmet jevnt gjennom hjertet. Blodet blir da stående stille og kan koagulere. Dette gir økt risiko for dannelse av en blodpropp, som videre kan løsne, reise videre med blodet opp til hjernen og gi hjerneslag. Derfor er det ofte behov for blodfortynnende behandling i tillegg til regulering av selve hjerterytmen. Legemidler som apixaban, rivaroksaban, dabigatran og warfarin kan alle brukes forebyggende ved atrieflimmer.
• Redusere pulsen. For å redusere pulsen benytter man gjerne legemidler som betablokkere eller kalsiumkanalblokkere. I visse tilfeller kan det være behov for å bruke et legemiddel kalt digoksin i tillegg. Alle disse bremser ned antall slag hjertet slår i minuttet. Ved å senke hjerterytmen, blir belastningen på hjertet mindre. I noen tilfeller kan det være nødvendig å sette inn en pacemaker for å regulere hjerterytmen tilstrekkelig.

Når bør du kontakte lege ved hjerteflimmer?

• Hvis du opplever symptomer på hjerteflimmer, slik som brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust, bør du ringe 113 da det kan være symptomer på et hjerteinfarkt.
• Ved alle typer atrieflimmer bør man følges opp av fastlege.
• Om man observerer at noen faller om, mister puls, og etter hvert pust, kan det skyldes ventrikkelflimmer. Da må man ringe 113, sette i gang lunge-hjerte-redning umiddelbart, og fortsette med dette frem til man får gitt elektrisk sjokk i form av en hjertestarter.

Kilder: Store norske leksikon, HelseNorge, Legevakthåndboken, Legemiddelhåndboken, Norsk Helseinformatikk, Lommelegen, Helsebiblioteket.

Les mer: