Feber

Hva er feber?

Feber er definert som kroppstemperatur høyere enn 38 °C, målt i endetarmen. Kroppens temperatur reguleres fra det termoregulatoriske senteret i hypothalamus i hjernen. Dette senteret mottar informasjon fra hele kroppen om temperaturen. Hvis vi er for varme settes det i gang tiltak for å senke temperaturen. Ved feber er denne "termostaten" i kroppen stilt inn på for høy temperatur som resulterer i feber. Feber er svært vanlig, og bakgrunn for mange legekonsultasjoner.

Årsaker til feber

Feber er ikke en sykdom, men et symptom. Når immunforsvaret vårt starter å arbeide er det noen celler som frigir feberfremkallende stoffer som kalles pyrogener. Feber kan derfor komme ved økt aktivitet i immunforsvaret.

Vanlige virusinfeksjoner er den hyppigste årsaken til feber. Denne typen infeksjoner klarer kroppen som regel å hamle fint opp med selv. Andre årsaker til feber kan være:

• Bakterielle infeksjoner
• Betennelser
• Brannskader og andre større skader
• Autoimmune sykdommer
• Allergiske reaksjoner
• Legemiddelreaksjoner

Når har man feber?

Man har feber når man måler kroppstemperatur høyere enn 38 ° C. Høy feber regnes som kroppstemperatur høyere enn 40 ° C. Kroppstemperaturen ellers kan variere med tid på døgnet, alder og fysisk aktivitet. Hva som regnes som normal kroppstemperatur avhenger av hvor man måler, men 37 ° C regnes generelt som normal kroppstemperatur.

Normal kroppstemperatur avhengig av målested:

• Endetarm – 37,1 °C
• Oralt – 36,4 °C
• Øret – 36,6 °C

Symptomer på feber

• Slapphet og svakhet
• Uvelhet
• Verkende muskler
• Søvnighet
• Hodepine
• Nedsatt appetitt
• Frysetokter når feberen stiger
• Svettetokter når feberen synker

Hvor lenge varer feber?

Feber kan vare fra noen få timer til flere dager. Hvor lenge feber varer avhenger av hvilken sykdom som er skyld i feberen, men som oftest er feber kortvarig. Behandling med febernedsettende kan lindre plager fra feber, men vil ikke påvirke hvor lenge feberen varer.

Hvordan bør feber måles?

Feber kan måles på flere måter. Å måle temperaturen rektalt gir det mest nøyaktige svaret. Det er ikke alltid det er behov for helt presise mål, men i de tilfellene det er det, bør man måle rektalt. Ofte er det dog tilstrekkelig å vite omtrentlig hva temperaturen er.

Se vårt utvalg av termometer her.

• Endetarmen – gir de mest presise målingene. Det er viktig at små barn er i ro under målingen for å unngå skader
• Pannen - enkel måte å måle temperatur på, men gir upresist svar
• Under tungen – enkel og grei metode, velegnet for voksne og større barn. Munnens temperatur påvirkes av varm og kald drikke - unngå derfor å drikke 15 minutter før du måler temperaturen. Temperaturen i munnen er omtrent 0,5 °C lavere enn målt i endetarmen
• Armhulen – avhengig av at termometeret ligger helt i ro under målingen og at armhulen er helt lukket for å gi et godt resultat. Også her er temperaturen gjennomsnittlig 0,5 °C lavere enn målt i endetarmen
• Øre - bør måle både høyre og venstre øre, og bruke gjennomsnittet av disse målingene som mål på temperatur. Anbefales generelt ikke til barn

Kroppens temperatur varierer gjennom døgnet. Den er lavest på morgenen og høyest på kvelden. Det er lurt å måle sin egen kroppstemperatur relativt ofte slik at man kjenner sin normale temperatur. Dette gjelder også små barn – da er det lettere å vite når man har feber.

Hva hjelper mot feber?

• Drikk rikelig. Ved feber er væsketapet høyere enn vanlig

• Unngå for mye klær eller masse tepper og dyner
• Pass på å ikke ha det for varmt inne
• Personer med høy feber bør ta det med ro og holde sengen

Behandling ved feber

Feber er en viktig reaksjon fordi kroppens immunforsvar arbeider mer effektivt ved økt temperatur. Derfor er det ikke alltid hensiktsmessig å gi febernedsettende medisin, særlig ikke ved lav til moderat feber. Febernedsettende medisin kan brukes når man har plager i forbindelse med feber.

Febernedsettende til voksne: Det finnes flere ulike preparater som virker mot feber. Disse medisinene virker også smertestillende. Som førstevalg anbefales preparater med paracetamol (Paracet, Panodil, Pinex). Paracetamol har få bivirkninger ved normal bruk og tåles av de fleste. Legemidler i gruppen NSAIDs (non steroidal antiinflammatory drugs) kan også brukes som febernedsettende. Eksempler på NSAIDs er ibuprofen og acetylsalisylsyre.

Febernedsettende til barn: Preparater med paracetamol anbefales også som førstevalg til barn. Styrke og dosering tilpasset barnets vekt og alder er viktig når man skal velge febernedsettende medisin til barn. I tillegg finnes det flere ulike formuleringer egnet for barn man kan velge mellom. Barn med feber skal ikke behandles med acetylsalisylsyre.

Husk å lese pakningsvedlegget før bruk av reseptfrie medisiner.

Er feber farlig?

De fleste som ellers er friske og raske, tåler feber godt. Feber er en naturlig reaksjon når sykdom oppstår, og kan hjelpe til med å drepe eller hemme vekst av bakterier, virus og sopp. Høy feber betyr ikke nødvendigvis at man er alvorlig syk. Spesielt barn kan ha relativt høy feber uten at de er i dårlig form. Høy feber over 41 °C kan imidlertid være tegn på alvorlig sykdom. Det er også ved denne temperaturen man regner feberen i seg selv som negativ. Feber som følge av infeksjon blir sjeldent høyere enn 41 °C. 

Feber hos små barn

Små barn får lettere feber enn voksne grunnet mer umoden temperaturregulering. Sykdommer som fører til feber hos barn, gjør ikke nødvendigvis det hos voksne. Små barn kan lett få feber på 39 °C, selv ved helt vanlige virusinfeksjoner. Derfor er allmenntilstand et viktigere mål på sykdom enn temperatur hos denne gruppen. Hos små barn vil feber ofte følges av oppkast og diaré. Les mer om barn og feber her.

Når bør du kontakte lege ved feber?

• Ved feberkramper
• Ved feber over 40 °C
• Ved feber i mer enn 3-5 dager
• Sløvhet og apati hos barn
• Dersom du mistenker hjernehinnebetennelse. Typiske symptomer er nakkestivhet, utslett/blødninger i huden som ikke forsvinner når du trykker på dem, nedsatt bevissthet/slapphet, frostanfall og brekninger
• Ved andre sykdomstegn og svært svekket allmenntilstand i tillegg til feber
• Dersom du ikke får i deg væske
• Ved feber hos barn under tre måneder

Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Store norske leksikon, Norsk elektronisk legehåndbok, Forskning.no, Norsk legemiddelhåndbok, Legevakthåndboken.