Ekspertens 10 gode råd om beskyttelse mot flått

I Norge finner vi flått stort sett langs kysten fra Oslo til Helgeland. Flåtten er et edderkoppdyr som overlever utelukkende av å suge blod. Smitteoverføring foregår i mildt vær, stort sett fra april til utpå høsten.

Det er langt fra all flått som er smittefarlig, men det finnes ingen måte å vite hvem som har smitten i seg, det er derfor lurt å beskytte seg og ha litt kunnskap om flått. Arne Søraas, infeksjonsmedisiner, forsker og lege i Flokki.no, gir sine ekspertråd for hvordan du best kan beskytte deg mot det som ikke er så flott med flåtten.

Råd 1: De som skal ferdes i områder med flått, bør ha litt kunnskap om flåttbårne sykdommer.

Dersom flåtten fester seg og begynner å suge blod, kan den noen ganger overføre smittestoff. I Norge er dette blant annet borreliabakterien og TBE- virus.

Borreliose

Skyldes borreliabakterien, og er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Det vanligste og ofte eneste symptomet på en borreliose er et rødlig utslett som vokser utover bittstedet. Utslettet er vanligvis større enn 5 cm og kan oppstå ca. 3-30 dager etter et flåttbitt. Noen får i tillegg milde allmensymptomer som slapphet, hodepine og muskel- og leddsmerter. Bakterien kan også føre til systemisk borreliose der nevroborreliose er det vanligste.

TBE (Skogflåttencefalitt)

En potensielt farlig sykdom som skyldes et virus. Noen får ingen symptomer, noen får et mildt sykdomsforløp, mens enkelte kan bli svært syke.

Der det er påvist TBE i flått, kan det være en mulig risiko for smitteoverføring til menneske. Per dags dato er det meldt om sykdomstilfeller i Agder, Vestfold og Telemark, og Viken. De aller fleste ble smittet i svært kystnære strøk (for eksempel i nærheten av sjø eller innsjøer). De siste årene har man sett en økning i antall TBE tilfeller.

Et typisk sykdomsforløp er typisk «sommerinfluensa». Omtrent 30% av pasientene vil etter en kortere periode med symptombedring oppleve å få nye og kraftigere symptomer. Dette er symptomer på hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse og/eller ryggmargbetennelse. De fleste blir helt friske igjen, men en del pasienter kan få vedvarende plager som lammelser og ballsanseproblemer. Dødeligheten i Vest-Europa er ca.1%. 

Det finnes ingen kurerende behandling mot TBE, det som kan gis er støttende behandling. Sykdommen kan imidlertid forebygges med både ikke medikamentelle tiltak og med legemiddel.

Råd 2: Dekk til bar hud hvis du går i områder med mye flått.

Flåtten i Norge oppholder seg i skog, hager og parker, der den sitter og venter på at en vert skal komme forbi.  Når verten kommer forbi, fester den seg til verten med forbeina sine og starter å suge blod i det den kommer i kontakt med bar hud. Bar hud er dermed utsatt for et lite «flåttangrep» og bør tildekkes hvis du går i områder med mye flått.

Råd 3: Gå på stier i stedet for steder med høyt gress, lyng og kratt. Hold gresset kort.

Når skogflåtten skal finne en potensiell vert som den kan suge blod fra vil den klatre opp i vegetasjonen (f.eks på et gresstrå eller en busk). Det er derfor lurt å holde gresset i hagen kort og unngå å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt.

Råd 4: Etter ferdsel i flåttområder bør man sjekke klær, hud og hår nøye.

Sjekk hele kroppen, særlig områder som ikke er så synlige (som hodebunn). Skogflåtten er veldig liten og kan være vanskelig å se.

Råd 5: Det er lurt å skifte klær etter ferdsel i flåttrike områder.

Flått kan krype rundt på klær og hud i noen timer før de biter seg fast. For å bli kvitt eventuelle flått på klær bør man putte klærne i tørketrommelen eller henge de ut til tørk i solen. Flått kan overleve en vask på 40°C i vaskemaskinen, så for å være sikker på at eventuelle flått dør ved vask bør klærne vaskes på 60°C.

Råd 6: Fjern flåtten så fort som mulig

Flått som har sittet kortere enn 24 timer på huden overfører som regel ikke borreliose. Dette er fordi det tar tid fra flåtten biter seg fast til bakterien overføres og er i stand til å gi sykdom. Dra flåtten rett ut med en pinsett/flåttfjerner. Det gjør ikke noe dersom litt av flåtten sitter igjen i huden.

Råd 7: Bruk myggmidler eller flåttmiddel som inneholder DEET, PMD eller Icaridin.

Med et godt insektmiddel kan flåtten enkelt holdes på avstand i flere timer.

Råd: 8: Vurder vaksine eller undersøk om du bør få en oppfriskningsdose

For å kunne få vaksine eller eventuelt oppfriskningsdose trenger du en resept fra en lege. Hvem som er anbefalt vaksine kan du lese om på Folkehelseinstituttets sider her. Du kan også spørre helsepersonell på apoteket, din fastlege eller ta vaksinesjekken på Flokki.no. Mange glemmer at de må ta oppfriskningsdose etter noen få år. Dersom du har resept på vaksine, kan du velge å få satt vaksinen i et Vitusapotek. Velg mellom drop-in eller timebestilling via Helseboka. Det er viktig å presisere at vaksine ikke har effekt mot alle flåttbårne sykdommer, og andre forebyggende tiltak er derfor fortsatt viktig.

 

Råd 9: Blir du bitt av flåtten og merker symptomer, vurder å kontakte lege.

Oppsøk lege dersom du får et rødt utslett som vokser utover bittstedet og får en diameter på mer enn 5 cm. Utslettet er det vanligste symptomet på borreliose, og kan oppstå 3-30 dager etter et flåttbitt. Kontakt også lege hvis du i tiden etter flåttbittet føler deg slapp, har hodepine, ansiktslammelse, muskelsmerte eller væskeansamling i ledd.

Råd 10: Ikke glem dine firbente venner

I tillegg til å unngå sykdom hos hund eller katt, ønsker de færreste av oss at flått kryper rundt i pelsen til hund eller katt og så faller av i sofaen hjemme, der de kan krype over på barn og voksne i familien.

Det finner ulike flåttmidler til hund og katt. Noen må man få resept på via veterinær. En nyhet i år er to reseptfrie legemidler til hund og katt. Dette er tyggetabletter som mange dyr synes smaker godt, og som gis en gang per måned. Spør din veterinær eller ansatte på apoteket. Pakningsvedlegget er også alltid viktig å lese før bruk- det gjelder for kjøp av alle legemidler.

Kilder:  Arne Søraas, infeksjonsmedisiner, forsker og lege i Flokki.no

Les mer: