Melkeallergi hos barn

Hva er melkeallergi (kumelkproteinallergi) hos barn?

Melkeallergi er en allergisk reaksjon på ett eller flere av proteinene i kumelk. Et mer riktig navn på melkeallergi er derfor kumelkproteinallergi.

Vanligvis reagerer ikke barnets immunsystem på kumelkproteiner i maten. Hos et barn med melkeallergi oppfatter immunsystemet feilaktig kumelkproteiner som skadelige og utløser en allergisk reaksjon. Denne reaksjonen kan arte seg på forskjellige måter med hensyn til form, alvorlighetsgrad og tiden det tar før symptomene inntrer.

• Kumelkproteinallergi er den vanligste matallergien hos barn og rammer 2-3,5 % av alle barn.
• I gjennomsnitt utvikler barn toleranse for kumelkproteiner i 3–5-årsalderen.
• Symptomene starter ofte et par uker etter den første eksponeringen for kumelkproteiner.

Det er forskjell på det vi kaller melkeallergi (kumelkproteinallergi) og laktoseintolleranse.
Dette kan du lese mer om her.

Symptomer på kumelkproteinallergi

Symptomene på kumelkproteinallergi kan variere og omfatter blant annet:

• Kolikk
• Hudproblemer: rødt kløende utslett, eksem eller hevelser i lepper, ansikt og rundt øynene.
• Problemer med fordøyelsen: oppkast, magesmerter eller diaré.
• Høysnuelignende symptomer: nysing, kløende, tett eller rennende nese.

Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad og kan være alt fra milde til alvorlige reaksjoner.

Symptomene kan enten oppstå umiddelbart (i løpet av minutter eller få timer) etter inntaket av mat som inneholder kumelkproteiner, eller det kan ta flere dager før symptomene utvikler seg.

Flere av disse symptomene kan også være forårsaket av andre ting enn melkeallergi. Det er derfor viktig at symptomene diskuteres med lege.

Symptomene utvikles vanligvis etter:

• Eksponering for kumelkproteiner via vanlig morsmelkerstatning.
• Amming – kumelkproteiner overføres til morsmelken via mors kosthold.
• Inntak av kumelkbasert overgangsmat, dvs. ved introduksjon av fast føde.

Hvordan utredes melkeallergi hos barn?

Kumelkproteinallergi er av og til vanskelig å påvise på grunn av de forskjellige symptomene det gir. For å få påvist melkeallergi, må barnet gjennom flere forskjellige tester som utføres av lege.

Utredningen kan ta opptil flere dager og måneder. Vanligvis må man gå til kontroller hos legen under utredningen, eventuelt hos en spesialist ved behov.

Sykehistorie ved melkeallergi

Utredningen starter ofte med en registrering av klinisk sykehistorie med fokus på allergi, som blant annet omfatter kartlegging av arvelige forhold, kosthold, symptomer og synlige tegn på allergien, samt hvilke tiltak som allerede er forsøkt.

Allergitester

Det kan også hende at barnet må ta ulike allergitester i forbindelse med utredningen, slik som prikktest eller blodprøve.

En prikktest innebærer å påføre kumelkproteiner på et område av barnets hud, og deretter se om det oppstår tegn på en allergisk reaksjon. Hvis barnet er allergisk, vil området bli rødt eller hovne opp i løpet av 15-20 minutter. Legen vil tolke resultatet og se det i sammenheng med barnets medisinske historie og andre faktorer.

Legen kan også ta en blodprøve av barnet. Denne analyseres for å se om barnet har antistoffer mot kumelkproteiner i blodet. I så fall kan det tyde på at det har skjedd en allergisk reaksjon mot kumelkproteiner.

Eliminasjonsdiett og kostprovokasjon

Som en del av utredningen kan det hende legen foreslår å gjennomføre en eliminasjonsdiett etterfulgt av en kostprovokasjon.

Eliminasjonsdiett innebærer å fjerne alle kumelkproteiner fra barnets kosthold i en kort periode, og se hvilken effekt dette har på barnets symptomer. Fragmenter av kumelkproteiner kan overføres fra mor til barn via morsmelken, og mødre som ammer kan derfor bli bedt om å fjerne alle kumelkprodukter fra sitt eget kosthold.

Hvis barnet får vanlig morsmelkerstatning, innebærer en eliminasjonsdiett at barnet bytter til en hypoallergen morsmelkerstatning (spesialnæring) som legen anbefaler. Hypoallergene morsmelkerstatninger er spesielt fremstilt for ikke å gi allergiske reaksjoner hos barn med melkeallergi. Hvordan og hvor lenge en eliminasjonsdiett skal vare vil legen bestemme, vanligvis har man først en prøveperiode på 2-4 uker.

Hvis barnets symptomer klart har blitt bedre etter noen uker med et kosthold uten kumelkprotein, kan legen anbefale at det skal utføres en såkalt kostprovokasjon. Dette innebærer å gi barnet en svært liten mengde av et kumelkbasert produkt og følge nøye med på om det oppstår tegn på allergiske reaksjoner. Dette kan enten skje på legekontoret eller på et sykehus. Legen kan også be deg om å gradvis gi barnet en vanlig kumelkbasert morsmelkerstatning hjemme samtidig med at du registrerer eventuelle reaksjoner. Du skal kun begynne å gi barnet mat laget med kumelk etter å ha rådført deg med helsepersonell.

Dersom barnet ikke får en allergisk reaksjon i forbindelse med kostprovokasjonen eller etterpå, vil legen se etter andre mulige årsaker til barnets symptomer, slik som kolikk eller laktoseintoleranse.

Det er viktig at disse testene utføres av lege.

Hvis barnet ditt har fått diagnosen melkeallergi, kan det være nyttig å sette seg inn i hvordan det er å leve med melkeallergi og hvordan dette kan håndteres i hverdagen, for å på best mulig måte kunne ivareta barnet ditt. Les mer om melkeallergi her.

Kostbehandling ved melkeallergi

Behandling er viktig for å håndtere symptomene og sørge for at kostholdet fremmer tilfredsstillende vekst og utvikling. I europeiske og norske retningslinjer anbefales det å starte med en såkalt høygradig hydrolysert morsmelkerstatning (spesialnæring) med dokumentert effekt ved kostbehandling av kumelkproteinallergi hos barn som ikke ammes.

Hva er en høygradig hydrolysert spesialnæring?

Kumelk eller vanlige morsmelkerstatninger inneholder hele proteiner. «Høygradig hydrolysert» innebærer at proteinene er brutt ned til små fragmenter, slik at immunsystemet hos de fleste spedbarn med melkeallergi ikke lenger oppfatter disse som skadelige. «Hypoallergen» betyr at produktet er spesialprodusert for å ikke gi allergiske reaksjoner hos de fleste barn med melkeallergi.

Nutramigen

Nutramigen-produktene fra Mead Johnson er klinisk dokumenterte høygradig hydrolyserte spesialnæringer til kostbehandling av barn. I Norge finnes det to varianter av Nutramigen som brukes som kostbehandling til spedbarn og småbarn med mild til moderat melkeallergi, og som er tilpasset barnets alder:

• Nutramigen 1: fra første levedøgn og frem til ca. 6 måneders alder. Produktet er en fullverdig næringskilde frem til ca. 6 måneder.
• Nutramigen 2: fra ca. 6 måneders alder og så lenge barnet trenger det. Produktet brukes som en del av et variert kosthold.

Nutramigen brukes også til kostbehandling av spedbarn og småbarn med soyaallergi, fettmalabsorpsjon (når kroppen ikke klarer å absorbere (suge opp) fettet fra maten i mage-tarmkanalen) eller laktoseintoleranse (kroppen klarer ikke bryte ned melkesukker (laktose)).

Viktig: Morsmelk er spedbarnets beste føde. Nutramigen er næringsmidler til spesielle medisinske formål (spesialnæring) og bør brukes etter anbefaling fra helsepersonell.

Introduksjon av fast føde ved kumelkproteinallergi

Prinsippene for introduksjon av fast føde til et spedbarn med kumelkproteinallergi er de samme som for barn uten allergi, bortsett fra eliminasjon av kumelk. Ideelt sett skal introduksjonen starte når barnet er 6 måneder og tidligst når det er 4 måneder. Barn med kumelkproteinallergi skal, akkurat som barn uten denne typen allergi, oppmuntres til å spise mat med forskjellige smaker og konsistens, slik at det utvikler sunne matvaner og ikke blir kresne.

Fortsett med hypoallergene spesialnæringer, slik som Nutramigen, under tilvenning til fast føde for å sikre at barnet får i seg nok viktige næringsstoffer. I Norge anbefaler Helsedirektoratet en hypoallergen spesialnæring frem til barnet er minst 3 år gammel.

Introduksjon av fast føde til spedbarn med kumelkproteinallergi kan by på utfordringer. Da er praktiske råd og støtte fra helsepersonell nyttig. For å hjelpe foreldre med introduksjon av ny erstatning eller fast føde, har Mead Johnson utarbeidet tre ulike informasjonshefter med tips og oppskrifter tilpasset ulik alder. Heftene kan fås ved å sende din interesse på mail her. 
 

Kilde: Artikkelen er skrevet i samarbeid med leverandør.
Vandenplas 2007, Skripak 2007, Host 2002, Santos 2010, Canani 2012, Koletzko 2012, Venter 2013, DuPont 2012, Isolauri 1995, Oldaeus 1992, Rugo 1992, Lothe 1982, Lothe 1989, Morale 2005, Drover 2009, Birch 2007, BDA fact sheet, Thygarajan 2008, Harris 2008, Venter 2010

 

Les mer: