Solbrent hud
Rødhet, hevelse og smerter er tegn på solbrenthet og oppstår fordi huden har fått mer sol enn den tåler. Vi har samlet noen gode råd og tips om hva du kan gjøre om du har blitt solbrent. Husk god solbeskyttelse - det forebygger solbrent og solskadet hud, og reduserer samtidig risikoen for hudkreft.
Hvorfor blir man solbrent?
Solforbrenning kan oppstå når huden utsettes for UV-stråling. UV-stråling står for ultrafiolett stråling, og er en type elektromagnetisk stråling som naturlig kommer fra solen. UV-strålingen fra solen består av UVA-, UVB- og UVC-stråling.
UVA-stråler bruner pigmentet melanin som allerede finnes i huden, og det gir en kortvarig brunfarge. UVB-stråling stimulerer ny produksjon av melanin, og dette gjør på sikt huden litt tykkere og gir økt beskyttelse mot sol.
Men UVB-stråler gir også forbrenningsskader, altså solbrenthet i huden. Hvis UV-strålingen blir for intens, rekker ikke cellene å produsere nok melanin og man blir dermed solbrent. Ulike hudtyper tåler ulike mengder UV-stråling før den blir solbrent, og det ser ut som både UVA- og UVB-stråler er involvert i utvikling av hudkreft senere i livet
Det er mye som spiller inn på hvor sterk UV-stråling huden utsettes for:
- Jo nærmere ekvator, jo sterkere stråling.
- Strålingen er sterkest når solen står høyt på himmelen. Derfor anbefales ofte pauser fra solen mellom klokken 12-15.
- Vann og snø reflekterer UV-strålingen, og øker dermed eksponering.
- Økende høydemeter gir økt stråling, derfor er solen sterkere på fjellet.
- Solen er sterkere ved skyfri himmel.
Risikofaktorer for solbrent hud
Flere faktorer øker sannsynligheten for å bli solbrent i sola.
- Lys hud blir lettere solbrent. Beskytt huden med klær og solkrem.
- Sterk sol på blek vinterhud øker risiko for solbrenthet. Begynn solingen forsiktig.
- Man bruker ikke nok solkrem, eller smører ikke ofte nok. En håndfull solkrem skal smøres flere ganger om dagen.
- Noen medisiner øker risiko for solbrenthet, spør legen eller på apoteket om dette gjelder dine medisiner.
- Noen planter kan også gi solbrenthet etter man har tatt på de. Dette kalles fototoksisitet.
Symptomer på solbrent hud
- Rødhet, hevelse og smerter.
- Blemmer og sårdannelse kan oppstå ved mer alvorlige forbrenninger.
- Allmennsymptomer som hodepine, feber og slapphet kan forekomme fordi det ofte er et større hudområde som er solbrent.
Behandling ved solbrent hud
- Start med å fjerne deg fra sola straks du oppdager tegn på solbrenthet.
- Ta en kald dusj.
- Smør deg inn med en rik fuktighetskrem og bodylotion eller en aftersun krem flere ganger daglig. Aloe vera kan virke lindrende og har en kjølende effekt på huden.
- Unngå opphold i solen i 2-3 dager etter at du er blitt solbrent. Må du være utendørs kort tid etter at du er blitt solbrent, beskytt deg med klær.
Reseptfrie kremer og linimenter kan kjøpes på apoteket for å dempe smerte og kløe på solbrente områder.
- En mild hydrokortisonkrem/salve (1 %) kan brukes for å dempe betennelsen og lindre smerter og kløe.
- Lokalbedøvende salve eller liniment med innhold av lidokain kan virke lindrende mot smerte og kløe.
- Reseptfrie smertestillende tabletter, som inneholder paracetamol eller ibuprofen, kan benyttes hvis det er svært smertefullt.
Er det farlig å bli solbrent?
Overdreven soling kan føre til en solskadet hud. Solskader kan oppleves ubehagelig, men kan også i verste fall være farlig.
Hva kjennetegner solskadet hud?
En solskadet hud har ofte blitt solbrent, med symptomer som rødhet, smerte, hevelse og blemmer. Dette er akutte solskader som oppstår raskt i etterkant av overdreven soling og soleksponering.
Overdreven soling kan også gi skade på øynene, og det kan gi påvirke immunsystemet. Dette kan for eksempel vise seg som skader på netthinnen, utvikling av grå stær, soleksem og herpesutbrudd. Soling fører også til aldring av huden med rynker og pigmentflekker, da solen påvirker hudens egen produksjon av kollagen og elastin.
På lengre sikt, kan solskader i huden utvikle seg til mer alvorlige konsekvenser og kroniske skader. De fleste tilfellene av melanom (føflekkreft) og annen hudkreft har sammenheng med UV-stråling og soleksponering. Når UV-stråler treffer huden i overdreven grad kan det oppstå forandringer i DNAet, arvematerialet i pigmentcellene. Hvis disse forandringene blir for store og cellene deler seg ukontrollert, kan dette føre til svulstdannelser og kreft. Disse svulstene kan komme i en ny føflekk, eller en føflekk man har fra før.
Hva kan man gjøre med en solskadet hud?
Å bli kvitt solbrenthet fort er ikke gjort i en fei, men en solskadet hud som er solbrent vil repareres raskt med gode og pleiende produkter for en solbrent hud. Bruk en rik fuktighetskrem, kjølende aftersun krem, Aloe Vera og Hydrokortisonkrem. Les mer under avsnittet «Behandling ved solbrent hud».
Hva kan man gjøre med pigmentflekker?
Pigmentflekker (melasma) er også en form for solskade i huden, og oppstår ofte der hvor huden har vært eksponert for mye sol, slik som i ansiktet og på brystet.
Det finnes flere ulike typer av pigmentflekker, og disse behandles ulikt og repareres ut ifra hva slags type pigmentflekker man har. En vanlig behandlingsform for å fjerne eller redusere pigmentflekker, er ved hjelp av laserbehandling.
Kan man reparere solskader?
De aller fleste forandringer som oppstår i DNAet på grunn av UV-stråling og overdrevet soling, vil repareres av seg selv, uten at man merker noe til skadene som har oppstått. Kun i sjeldne tilfeller vil skadene være så store at de vil utvikles til svulster og hudkreft.
Hvordan forebygge solskader?
Hvis du unngår solforbrenning og intens soling har du lavere risiko for å få solskader, og på lengre sikt utvikle hudkreft. I små mengder er sol bra for helsa, blant annet ved at D-vitamin dannes i huden ved eksponering for sollys, men det er viktig å begrense solingen, samt å beskytte seg med nok solkrem.
Solvett forebygger solbrenthet!
God solbeskyttelse er viktig for å unngå solbrenthet, og reduserer samtidig risikoen for hudkreft.
- Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokken 12 og 15 når solen sterkest.
- Bruk klær, solhatt og solbriller.
- Bruk solkrem med minimum solfaktor 30. Sjekk at solkremen beskytter mot både UVA- og UVB-stråler.
- Bruk en håndfull solkrem for å smøre inn hele kroppen.
- Smør deg en halvtime før du skal ut i solen og gjenta smøringen flere ganger i løpet av dagen.
- Vær nøye med utsatte områder som lepper, nese, øre og hals, og smør hodebunnen hvis den blir eksponert for sol.
Når bør du oppsøke lege ved solbrent og solskadet hud?
- Ved kraftig solforbrenning med blemmer og sårdannelse.
- Ved mistanke om heteslag eller solstikk. Sterk solforbrenning og overoppheting kan gi heteslag. Heteslag gir symptomer som svimmelhet, hodepine og kvalme.
- Ved uregelmessige føflekker med ujevn form og farge, eller som nylig har endret utseende.
Kilder: Kreftforeningen, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Norsk helseinformatikk for helsepersonell.