Publisert:
14.06.2018
farmasøyt
Jenny Tran har en master i farmasi fra Universitetet i Oslo og ble ferdig utdannet i 2019.
Sist oppdatert:
18.11.2022
Fibromyalgi er en kronisk tilstand som forårsaker utbredte, kroniske smerter og ømhet. Mange opplever også tretthet, søvnforstyrrelser, hodepine og stemningsforstyrrelser som depresjon og angst. Ofte betegnes fibromyalgi som et smertesyndrom, det vil si en samling symptomer og tegn som utgjør diagnosen. Årsaken til Fibromyalgi er ukjent.
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand i muskler og skjelett. For å få diagnosen fibromyalgi må man ha hatt muskelsmerter i store deler av kroppen i minst 3 måneder. Legen må også finne 11 av 18 trykkømme punkter, og andre sykdommer (som for eksempel leddgikt og lavt stoffskifte) må utelukkes. Fibromyalgi blir gjerne verre med tiden, og de fleste som diagnostiseres sent med fibromyalgi kan fortelle om plager helt tilbake i ung alder. 90 % av de som rammes av fibromyalgi er kvinner.
Man regner med at det foreligger flere årsaksfaktorer. Psykisk og/eller fysisk overbelastning over tid kan være en medvirkende årsak. Mange har en sykehistorie hvor smertene startet lokalt på ett bestemt sted, men som over tid brer seg til store deler av kroppen. Infeksjoner er også nevnt som en mulig utløsende årsak.
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som gjør at man føler smerte i musklene over hele kroppen. I tillegg til dette har man også ømme punkter på kroppen som gjør vondt når disse blir rørt. For å få diagnosen fibromyalgi må man ha hatt kroniske muskelsmerter i store deler av kroppen i minst 3 måneder. Det er vanlig å oppleve at symptomene er på sitt sterkeste om morgenen, og de kan ofte variere noe fra dag til dag. Smertene beskrives av mange som en dyp borende eller brennende og verkende følelse i større muskelgrupper. De kan også være uforutsigbare og flytte på seg. Hvor fremtredende de ulike symptomene er, varierer fra person til person. Symptomene kan gjerne variere i intensitet og man vil oppleve gode og dårlige perioder.
Personer med fibromyalgi kan også oppleve andre symptomer, i tillegg til muskelsmerter:
Mange opplever en forverring av symptomene ved stress, værforandring og etter fysisk arbeid. Tilstanden er vanligere hos kvinner enn menn, og de fleste utvikler først symptomer mellom 30 og 55 år.
Det finnes ingen spesifikke tester for å kunne diagnostisere fibromyalgi. Diagnosen er derfor vanligvis basert på symptomene hos pasienten og undersøkelser for å utelukke andre sykdommer (for eksempel leddgikt og lavt stoffskifte).
Legen diagnostiserer fibromyalgi dersom man ikke finner noen annen årsak og hvis pasienten har:
Enkelte ganger kan legen diagnostisere fibromyalgi uten å sjekke antall trykkømme punkter. Dette kan skje dersom pasienten har mange smertefulle områder og er plaget av andre symptomer som ofte skyldes fibromyalgi (for eksempel tretthet, konsentrasjonsvansker eller stemningsforstyrrelser).
Tilstanden er kronisk, men den blir ikke verre over tid eller livstruende. Enkelte opplever å komme seg over smertene og leve et ganske normalt liv ved å håndtere tilstanden. Det finnes legemidler og strategier for å hjelpe personer med fibromyalgi, men det finnes ingen behandling som fungerer for alle. Behandling baserer seg på å kombinere fysisk trening med avspenning, og i noen tilfeller supplere dette med legemidler. For best mulig behandling for den enkelte pasient bør hver enkelt person få tilpasset behandling gjennom samarbeid med legen.
Målet med behandling er å oppnå best mulig livskvalitet. Dette prøver man å oppnå gjennom å redusere smerter, sikre forbedret søvnkvalitet og opprettholde en best mulig funksjonsevne. Det er også viktig å unngå utrygghet og tankekjør gjennom kjennskap til sykdommen. Av erfaring vet man at de beste resultatene oppnås uten medisinsk behandling.
For å oppnå dette bruker man flere verktøy, disse kan inkludere:
Det finnes ingen legemidler eller behandling som kurerer fibromyalgi, men fysisk aktivitet og enkelte legemidler kan virke lindrende. Såkalte trisykliske antidepressiva (reseptpliktig legemiddel) har vist effekt både på søvnforstyrrelser og smerter. Vanlige smertestillende legemidler som paracetamol og NSAIDs har normalt dårlig effekt ved fibromyalgi.
Ulike alternative behandlingsformer som for eksempel avspenning, psykomotorisk fysioterapi og akupunktur kan hjelpe.
Vær åpen for medisiner. Enkelte ganger kan legen din foreslå et legemiddel som vanligvis brukes mot depresjon eller anfall. Selv om du ikke er deprimert eller har anfall, kan disse legemidlene hjelpe fordi de virker på områder i hjernen som omhandler smerte.
Kilder: Up2date, BMJ, Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Norges Fibromyalgi Forbund
Les mer: