Hodepine | Behandling og forebygging

 Artikkelen er skrevet i samarbeid med KaroPharma.

Hvilken type hodepine har jeg?

Har du feber, forkjølelse, sovet lite, drukket for mye alkohol, spist lite eller vært utsatt for mye støy? Da vet du sannsynligvis hvorfor du har vondt i hodet. Stress, uro, overbelastning, lite søvn, for mye alkohol, forkjølelse og dårlig syn – er alle mulige årsaker til hodepine.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på tre andre typer hodepine som kan gi akutte og milde til moderate smerter; spenningshodepine, nakkehodepine og anstrengelsesutløst hodepine.

Hvis du tror du har en av disse tre typene, kan det være lurt å finne ut hva det er som utløser hodepinen. Da blir det lettere å unngå nye anfall og å velge riktig behandling.

Spenningshodepine

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. Smertene er milde til moderate, sitter som regel på begge sider av hodet og beskrives ofte som et «stramt bånd» som trykker rundt hodet.

Spenningshodepine utløses gjerne av en eller annen form for stress. Det kan være stress på jobben, problemer som dukker opp i livet ditt, dårlig søvn, muskelspenninger eller stressede muskler på grunn av feil arbeidsstilling.

Spenningshodepine kjennetegnes av:

• Trykkende, pressende smerte – ikke pulserende.
• Milde til moderate smerter, men kan øke i styrke utover dagen – sjelden til stede om morgenen.
• Svimmelhet er ikke uvanlig.
• Smerten forverres vanligvis ikke av fysisk aktivitet.
• Gir ikke oppkast.
• Sjelden ledsaget av feber eller lys- og lydoverfølsomhet.

Hos noen går det lang tid mellom hvert anfall, andre plages av hyppige anfall.

Har du spenningshodepine ofte, bør du ta opp dette med legen din og få hjelp til å finne årsaken og riktig behandling. Vær også klar over at overdreven bruk av smertestillende legemidler kan gi hodepine som bivirkning. Dette kalles medikamenthodepine eller legemiddelutløst hodepine.

Nakkehodepine (cervikogen hodepine)

Nakkehodepine gir smerter på den ene siden av hodet. Smertene starter som regel i nakken før de brer seg fram mot pannen. Du kan også få utstråling til skulder og arm. Nakkehodepine er vanligere hos kvinner enn hos menn. Årsaken kan være en tidligere hode- eller nakkeskade, eller slitasje i nakken. Det har vist seg at det å være i aktivitet og lære seg å bruke nakke og rygg riktig kan ha god effekt på nakkehodepine. En fysioterapeut kan hjelpe deg i gang med riktig trening og gi gode råd om avspenningsøvelser.

Husk at du ikke skal bruke smertestillende legemidler over lang tid hvis du er mye plaget med hodepine. Kommer anfallene ofte, og/eller varer lenge, bør du snakke med legen din så du får en ordentlig undersøkelse av nakken.

Anstrengelseshodepine

Som navnet sier, dette er en form for hodepine som kommer i forbindelse med at du anstrenger deg. Det er en forholdsvis sjelden form for hodepine og den rammer menn oftere enn kvinner.

Anstrengelseshodepine kjennetegnes av:

• Bankende smerte på begge sider av hodet.
• Kommer samtidig med, eller like etter, fysisk anstrengelse.
• Forsvinner vanligvis kort tid etter anstrengelsen (fra under 5 minutter til noen timer).
• Ses oftest hos ellers friske menn i 20-års alderen.
   

Man vet ikke hva anstrengelseshodepine kommer av, men det er sannsynlig at den skyldes at trykket i hodet øker i det du anstrenger deg. Aktiviteter som vektløfting, løping, roing, tennis, svømming, «heading» i fotball, dykking og sex ser ut til å gi hodepine oftere enn aktivitet med lavere intensitet.

Noen tips som kan lette anfallene:
 

• Forsøk å avslutte aktivitet som gir hodepine med en gang du merker at den kommer.
• Lett oppvarming før du begynner treningen.
• Unngå å trene når det er veldig varmt.
   

Hvis du får intens hodepine av en type du ikke har hatt før, bør du ta kontakt med lege for nærmere utredning og diagnose.

Hva kan jeg gjøre når hodepinen først er der?

Migrenestift

Mange med hodepine og migrene opplever en god, smertelindrende effekt ved å bruke en migrenestift. En migrenestift er en kjølende stift med mentol som påføres tinningen ved smerter i forbindelse med hodepine og migrene. 

Smertestillende legemidler

Reseptfrie, smertestillende legemidler som Paracet og Ibux gir god smertelindring ved kortvarig hodepine.

Paracet

Paracet inneholder paracetamol som anbefales som førstevalg ved milde og moderate smerter.

Paracet finnes i forskjellige former og forskjellige styrker. Du kan lese mer om Paracet her. Husk å aldri ta mer enn anbefalt dose, og les pakningsvedlegget nøye så du unngår feilbruk.

Hvem skal ikke bruke Paracet?

Du skal ikke bruke Paracet hvis du har eller har hatt leverbetennelse eller er allergisk mot innholdsstoffene.

Spør om råd hos lege eller på apotek før du bruker Paracet hvis noe av dette gjelder for deg:

• Du har eller har hatt lever- eller nyreproblemer.
• Du har svekket ernæringstilstand pga. alkoholmisbruk, spisevegring eller feilernæring. Høyeste anbefalte dosering av Paracet skal da ikke brukes over lengre tid, fordi det medfører økt risiko for leverpåvirkning.
• Ved febertilstander hos barn. Behandlingen bør være kortvarig.
• Ved feber og smerter av ukjent årsak.

Ved langtidsbruk (mer enn 3 måneder) av Paracet med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres og bør ikke behandles med økning av dosen. Ved mistanke om hodepine fremkalt av Paracet bør lege kontaktes.

Ibux

Ibux er et annet reseptfritt legemiddel mot milde til moderate smerter. Ibux inneholder ibuprofen som i tillegg til den smertestillende effekten også virker betennelsesdempende. Stive og stramme muskler i nakke og skuldre kan gi både nakkehodepine og spenningshodepine. Er det dette som er årsaken til at du har vondt i hodet, kan Ibux være et godt alternativ.

Du kan lese mer om Ibux her og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) her.

Husk å aldri ta mer enn anbefalt dose, og les pakningsvedlegget nøye så du unngår feilbruk.  

Du skal ikke bruke Ibux…

• hvis du er allergisk overfor ibuprofen eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet.
• hvis du har magesår, eller tidligere har hatt gjentatte tilfeller av magesår eller blødning i mage/tarm.
• hvis du tidligere har hatt magesår eller blødning i mage/tarm ved bruk av betennelsesdempende/smertestillende midler (NSAIDs).
• hvis acetylsalisylsyre eller andre betennelsesdempende/smertestillende midler har forårsaket astma, elveblest eller nesetetthet.
• hvis du har alvorlig hjertesvikt og/eller nyresvikt.
• hvis du er mer enn 6 måneder gravid.

Paracetduo

Paracetduo inneholder paracetamol og koffein. Det har altså samme virkestoff som Paracet, men er tilsatt koffein som forsterker den smertestillende effekten av paracetamol. Koffein kan også redusere tretthet som ofte forbindes med smerte. Paracetduo kan brukes av voksne og barn over 15 år.

Husk å aldri ta mer enn anbefalt dose, og les pakningsvedlegget nøye så du unngår feilbruk.

Hvem skal ikke bruke Paracetduo?

• dersom du er allergisk overfor paracetamol, koffein eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet.
• dersom du lider av alvorlig leversykdom, gulsott eller kronisk alkoholisme.
• ved samtidig bruk av legemidler som legen fortalte deg kunne gi leverskade.
• Paracetduo 500 mg/65 mg må ikke gis til barn under 15 år.

Ikke ta Paracetduo 500 mg/65 mg uten å ha rådført deg med lege hvis du tar andre legemidler som inneholder paracetamol for å unngå overdose av paracetamol. Bruk av høyere doser enn anbefalt kan resultere i fare for alvorlig leverskade.

Hva kan jeg gjøre for å unngå hodepine?

Smerte er et varsel

Hva er smerte? Smerte er kroppens måte å fortelle oss at alt ikke er som det skal være. Smerte beskytter oss rett og slett mot fare. La oss ta et enkelt eksempel: Hvis du sitter time etter time foran PC-en uten å ta pauser, kan musklene i nakken og skuldrene dine begynne å murre. Fortsetter du på samme måte dag etter dag vil stive og ømme muskler kunne gi hodepine. Kroppen sier høyt og tydelig fra om at du bør ta pauser, strekke litt på deg, gå deg en tur og røre på hodet.  

Stress ned

Lett å si, ikke så lett å få til i praksis. For hvis arbeidsoppgavene tårner seg opp, problemene står i kø, og alle maser, da skal det mer til enn å trekke pusten og senke skuldrene. Du kan prøve avspenningsøvelser, yoga, massasje – eller gå deg en fin tur. Noen synes mindfullness meditasjon hjelper på spenningshodepine, mens andre sverger til en svett treningsøkt med høy puls. Det gjelder å finne aktivitet som passer inn i det livet du lever. Blir du stressa av å tenke på at du skal rekke yogatime i tillegg til alt det andre du har på planen, vel så er kanskje ikke det den beste måten for deg å stresse ned på.  

Tips. Prøv å bli ferdig med én ting om gangen. Kanskje du kan bli flinkere til å si nei, når du ikke har tid?

Bli mer aktiv

Mange har god effekt av å røre seg mer – bli mer aktive. Trening, avspenningsøvelser, svømming, sykling, jogging og turgåing er eksempler på aktivitet som kan forhindre eller redusere spenningshodepine. Begynn forsiktig og pent hvis du ikke er vant til å være i aktivitet. Alt er bedre enn ingenting.

Tips. Hvis du har en stillesittende jobb: Sett på varsling på mobilen så du får tatt deg en pause en gang i timen. Reis deg opp og rør på hodet, nakken og skuldrene.

Få nok søvn

Nok søvn gir kroppen en sjanse til å hente seg inn og hvile. De fleste trenger 7-8 timer søvn per natt. Hvis du tror søvnmangel kan være grunnen til at du stadig får hodepine, kan du forsøke å legge om søvnrutinene dine. Du kan lese mer om søvn her.

Drikk nok vann

En voksen person består av ca. 50 % vann, så det er klart vi trenger påfyll. Vann er viktig for normal kroppsfunksjon. Hvor mye vi trenger er avhengig av aktivitetsnivå og klima, og behovet kan variere fra dag til dag. En moderat aktiv voksen trenger 1-1,5 liter væske per dag. Et tegn på at du ikke får i deg nok vann kan være hodepine.

Sjekk synet

Myser du mye når du leser? Eller er det en stund siden du fikk sjekket om brillene du bruker har riktig styrke? Plages du av hodepine og føler at du blir «sliten» i øynene, kan det absolutt være en ide å bestille time hos optiker så du får sjekket synet ditt.

Finn deg et pusterom!

Og det spiller ingen rolle hva det er som gjør at du slapper av – puster ut – kjenner at du lever!

Det kan være en topptur eller å sitte og se på at gresset gror. Så lenge det er DITT pusterom.

Når skal jeg gå til lege for hodepine?

Av og til kan hodepine være tegn på annen sykdom. Du bør ta kontakt med legen din hvis du opplever:

• Uforklarlig hodepine.
• Økende hodepine.
• Plutselig og svært kraftig hodepine.
• Feber med stiv nakke, utslett og kramper.
• Dobbeltsyn, uttalt svakhet, tap av balanse, nummenhet eller talevansker.
• Hvis du har falt eller slått hodet og får hodepine etter dette.
• Hvis du er eldre enn 55 år og hodepinen er nyoppstått.

Les mer:

Referanser

1. https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/spenningshodepine/. Lest 26.10.2020.
2. nhi.no/symptomer/hjerne-og-nervesystem/hodepine-veiviser/. Lest 09.11.2020.
3. https://www.legemiddelhandboka.no/T6.2.3/Spenningshodepine_(Tensjonshodepine). Lest 26.10.2020.
4. Aamodt AH, Bjørk MH, Alstadhaug KB, et al. Praktisk håndtering av hodepine. Tidsskr Nor Legeforen 2019;7:doi:10.4045/tidsskr.18.0837.
5. https://www.legevisitt.no/vi-hjelper-deg-med/hodepine/
6. https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/cervikogen-hodepine/. Lest 09.11.2020.
7. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/har-du-vondt-i-hodet/. Lest 09.11.2020.
8. https://www.helsenorge.no/medisiner/reseptfrie-smertestillende-legemidler/. Lest 011.2020.
9. https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/spenningshodepine/. Lest 28.10.2020.
10. https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-vann-som-torstedrikk/#helseeffekter-av-a-drikke-vann. Lest 28.10.2020.
11. https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/treningsrad-generelle/anstrengelseshodepine/. Lest 13.11.2020.

 

Paracet® (paracetamol). Reseptfritt legemiddel. Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, muskel og leddsmerter. Febernedsettende f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes.  Det er ulike legemiddelformer og styrker tilgjengelig for Paracet, tilpasset ulike behov og aldersgrupper. Denne informasjonen står på de enkelte pakninger. Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Bruk ikke flere typer smertestillende legemidler samtidig uten etter avtale med lege. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.    

Ibux® kapsler/tabletter (ibuprofen). Reseptfritt legemiddel. Voksne og barn over 6 år: Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som muskel og leddsmerter, hodepine, menstruasjonssmerter og tannpine. Febernedsettende f.eks ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Skal ikke brukes av personer med magesår, eller dersom acetylsalisylsyre, ibuprofen eller andre smertestillende og febernedsettende legemidler har forårsaket astma eller allergiske reaksjoner.  Skal ikke brukes av gravide i de siste 3 månedene av svangerskapet. Til barn og gravide etter avtale med lege. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Paracetduo® (paracetamol/koffein). Reseptfritt legemiddel. Voksne og barn over 15 år: Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter og muskel-og leddsmerter. Febernedsettende f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade.  Bruk ikke flere typer smertestillende legemidler samtidig uten etter avtale med lege. Skal ikke brukes av personer som har nedsatt lever- eller nyrefunksjon, eller er overfølsomme for koffein. Skal ikke brukes ved graviditet, og rådfør deg med lege før bruk under amming. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.