Matvareallergi og matvareintoleranse

Hva er forskjellen på matvareallergi og matvareintoleranse?

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom matvareallergi og matvareintoleranse i praksis, er det en tydelig teoretisk forskjell på de to tilstandene:

Matvareallergi skyldes at immunforsvaret overreagerer på allergener (vanligvis proteiner) i visse matvarer og utløser en allergisk reaksjon. Reaksjonen kommer raskt, og selv små mengder av den maten du ikke tåler kan utløse en kraftig allergisk reaksjon. Matvareallergi kan i verste fall utløse allergisk sjokk.  

Reaksjoner som ikke skyldes immunforsvaret kalles matvareintoleranse. Reaksjoner ved matvareintoleranse kommer som regel langsommere enn ved matvareallergi. Intoleranse kan for eksempel skyldes at tarmen mangler eller har for lite av et enzym, som er tilfellet ved laktoseintoleranse.

Typiske reaksjoner ved matvareallergi og matvareintoleranse

• Munn og svelg: Kløe og hevelser i munn eller svelg etter å ha spist enkelte matvarer er typiske reaksjoner ved matvareallergi. Pollenallergikere som har kryssallergi mot visse matvarer får ofte slike symptomer.
• Mage og tarm: Reaksjoner fra mage og tarm, som diaré, magesmerter, vekttap, oppblåsthet og oppkast, kan forekomme ved både matvareallergi og ved matvareintoleranse.
• Hud: Eksem, elveblest eller andre hudreaksjoner er vanligere hos barn enn hos voksne, og kan utløses både av matvareallergi og matvareintoleranse.
• Allergisk sjokk: Allergisk sjokk kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer og ofte oppkast. Tilstanden kan utvikle seg med blodtrykksfall og bevisstløshet. Allergisk sjokk er sjeldent, men svært alvorlig og krever rask behandling. Allergisk sjokk utløses ikke av matvareintoleranse.

Kryssallergi

Kryssallergi oppstår ofte hos pollenallergikere, og gjør at de kan reagere på visse matvarer. Årsaken er at allergener i pollen kan ligne på proteiner i visse matvarer, og kan fremkalle allergiske reaksjoner. For eksempel opplever omtrent 70 % av alle bjørkepollenallergikere reaksjoner på en matvare.

Melkeallergi og laktoseintoleranse

Melkeallergi er den vanligste allergien hos småbarn, men de fleste vokser det av seg før skolealder. Laktoseintoleranse er en tilstand hvor kroppen ikke klarer å bryte ned melkesukker på vanlig måte.

På Vitusapotek har vi produkter som forbedrer laktosenedbrytingen. Se produktene her.

Les mer om melkeallergi og laktoseintoleranse her.

Gode råd

• Barn med allergidisposisjon bør ammes lengst mulig, helst 6-12 måneder.
• Vent lengst mulig med å gi barnet ”risikomat”, se tabellen under, og tidligst ved 4 måneders alder. Barnet bør helst fremdeles ammes når fast føde og potensielt allergene matvarer introduseres.
• Ikke utsett barn for passiv røyking.
• Les deklarasjonen (ingredienslisten) på matvarer nøye.
• Det finnes mange fine oppskrifter for deg med matvareallergi eller matvareintoleranse. Se for eksempel Norges Astma- og allergiforbund.  

Hvilke matvarer kan fremkalle allergi?

Noen matvarer har lettere for å fremkalle allergi enn andre. Noen er så allergiske mot visse typer matvarer at de kan får kraftige allergiske reaksjoner bare de oppholder seg i samme rom som matvaren er i.  

Gir hyppig allergi	Gir ganske hyppig allergi	Gir sjelden allergi	Trygg mat
Egg	Aprikos	Ananas	Elgkjøtt
Erter	Bønner	Agurk	Kalkun
Fisk	Eple (rå)	Avokado	Kalvekjøtt
Mandler	Fersken	Banan	Lammekjøtt
Nøtter	Geitemelk	Blomkål	Mais
Skalldyr	Gulrot (rå)	Bringebær	Oksekjøtt
	Jordbær	Brokkoli	Olivenolje
	Kumelk	Bygg	Potet (kokt)
	Nype	Eple (kokt)	Ris
	Plomme	Gjær	Salat
	Pære (rå)	Gulrot (kokt)	Salt
	Sitrusfrukt	Havre	Smult
	Sjokolade	Rug	Sopp
	Tomat	Kiwi	Sukker
	Vanilje	Kylling	Svinekjøtt
	Hvete	Mango	Te
		Melon	Vann
		Spinat
		Soyabønner

 

Behandling

Unngå matvarer

Når diagnosen er stilt, er eneste behandling å la være å spise de matvarer du reagerer på. Næringsstoffer i matvarer som kuttes ut må erstattes. Det er viktig at du får nødvendig veiledning av lege og/eller ernæringsfysiolog til å sette sammen et næringsrikt kosthold. 

Medisiner

Vanlige allergimedisiner som tas for andre allergier, for eksempel pollenallergi, kan også dempe plagene ved matvareallergi. Det er ikke vanlig å ta faste medisiner ved matvareallergi. Noen med matvareallergi opplever sterke reaksjoner og bør alltid ha med seg medisin (adrenalinsprøyte) forskrevet av lege. 

Når bør du kontakte lege ved matvareallergi og matvareintoleranse?

Kontakt lege dersom du opplever sterke eller ubehagelige reaksjoner på matvarer, eller dersom du tror du kan ha en matvareallergi eller en matvareintoleranse. 

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk helseinformatikk for helsepersonell.

Les mer: