Hva er vitamin D?
Vitamin D kalles ofte ”solskinnsvitaminet”, fordi det dannes i huden når solen skinner på den. D-vitamin er viktig for normal beindannelse, opprettholdelsen av et sterkt og sunt skjelett og for immunforsvaret.
Vitamin D er et fettløselig vitamin som kan dannes av sollys eller inntas gjennom mat. Om vinteren kan det være vanskelig å få nok sollys slik at kroppen kan danne tilstrekkelig D-vitamin. Derfor er det viktig med andre gode kilder i tillegg til sola, som fet fisk eller tran, eller tilskudd som D-vitamintabletter.
Vitamin D3 og vitamin D2.
Vitamin D finnes i formene «vitamin D3» og «vitamin D2». Det kjemiske navnet på D3 er kolekalsiferol, og man finner denne formen av vitaminet i blant annet fet fisk. Her kan du lese mer om vitamin D3. D2, eller ergokalsiferol, finnes i planter. Begge formene omdannes i kroppen til aktivt vitamin D (kalsitriol).
Hva gjør D-vitamin for kroppen?
- Vitamin D styrker skjelettet. Det er fordi D-vitamin er viktig for å opprettholde normalt nivå av kalsium og fosfor i kroppen, begge mineralene er helt nødvendig for skjelettet og tennene.
- Vitamin D stimulerer også dannelsen av beinvev og kan redusere risikoen for beinskjørhet.
- D-vitamin bidrar til et normalt immunforsvar.
- D-vitamin er viktig for normal celledeling.
- Vitamin D undersøkes også for en rekke andre effekter, blant annet forebygging av en ulike sykdommer som kreft og diabetes.
Kilder til D-vitamin i kosten
Det er få matvarer som inneholder vesentlige mengder vitamin D. Gode kilder er fet fisk og fiskeleverolje (tran). I tillegg er en rekke matvarer beriket med vitamin D. Dersom du ønsker å dekke dagsbehovet med vitamin D til en voksen person med makrell i tomat på brødskive, må det hele seks skiver til.
Anbefalt daglig inntak av vitamin D
- Barn 0-11 mnd: 10 µg.
- Barn og voksne under 75 år: 10 µg.
- Voksne over 75 år: 20 µg.
- Gravide: 10 µg.
- Ammende: 10 µg.
µg = mikrogram
10 µg = 400 IE (internasjonale enheter) vitamin D.
Tran anbefales ikke det første leveåret.
Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.
Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.
Hva skjer ved mangel på vitamin D?
Vitamin D mangel kan oppstå hos personer som får i seg lite vitamin D gjennom kosten og hos personer som er lite ute i solen. Mørk hud danner mindre vitamin D enn lys hud. Huden danner også mindre vitamin D etter hvert som den eldes.
Vitamin D mangel kan gi slapphet, muskelsmerter og økt risiko for beinskjørhet. Alvorlig vitamin D mangel hos barn kan gi rakitt (engelsk syke) og osteomalaci hos voksne. Begge tilstandene kjennetegnes ved at skjelettet ikke har tilstrekkelig styrke og knokler kan bli deformerte.
Hva skjer ved høyt inntak?
Høyt inntak av vitamin D over tid bør unngås fordi det kan føre til en skadelig opphopning av vitaminet i kroppen. Symptomer på overdosering er apetittløshet, diaré, kvalme, tørste, hyperkalsemi (for mye kalsium), nyrestein og nyreskader. Barn reagerer lettere på for store doser enn voksne. Ved overdosering kan man ringe Giftinformasjonens døgnåpne telefon på 22 59 13 00.
Råd og veiledning om tilskudd av vitamin D
Utsatte grupper som kan ha nytte av å bruke vitamin D tilskudd er:
- Personer som spiser lite fet fisk eller matvarer tilsatt vitamin D, for eksempel vegetarianere og veganere.
- Personer som får lite sollys eller skjermes for sollys, for eksempel pasienter på institusjoner, eldre, de som jobber nattskift, barn under 3 år.
- Gravide og ammende.
- Mørkhudede (mørk hud danner mindre vitamin D enn lys hud), spesielt om vinteren.
- Vitamin D brukes forebyggende og behandlende mot beinskjørhet. Slik behandling startes av lege.
Se alle tilskudd av vitamin D her.
Kilder:
Helsedirektoratet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, RELIS, Nycomed og Norsk legehåndbok.