Hva er folsyre og folat?
Folsyre er en type vitamin B9. Folat er en samlebetegnelse på flere typer B9-vitaminer. Folsyre er viktig for dannelsen av nye celler og DNA i kroppen. De som planlegger graviditet bør bruke folsyretilskudd så tidlig som mulig for å redusere risikoen for skader hos fosteret.
Selv om folsyre og andre typer folater er litt forskjellige kjemisk, utfører de de samme oppgavene i kroppen og begrepene brukes mye om hverandre.
Hva gjør folsyre for kroppen?
Folsyre er en viktig for cellenes dannelse av DNA og dermed essensiell for celledeling og dannelse av nye celler og vev i kroppen.
- Graviditet: Under graviditet er det viktig at fosteret får tilstrekkelig tilgang på folsyre for å redusere risikoen for nevralrørsdefekter. Mor vil også trenge mer folsyre på grunn av fosterets store behov på folsyre. Les mer om folat/folsyre før og under graviditet her.
- Blodceller: Kroppen danner hele tiden nye blodceller og folsyre er essensiell i modning av de nye blodcellene i kroppen.
- Mage og tarm: I tarmen og magesekken deler cellene seg hyppig og de har dermed et stort behov for folsyre for å opprettholde sin funksjon.
- Nerver og muskler: Cellene i nerver og muskler er avhengig av folsyre og trenger tilstrekkelige mengder for å fungere som normalt.
Kilder til folsyre i kosten
- Grønne grønnsaker som brokkoli og spinat
- Bønner og andre belgvekster
- Korn og kornprodukter
- Lever og leverpostei (gravide bør unngå å spise fiskelever og fiskepostei)
- Sitrusfrukter
- Melk og yoghurt
Anbefalt daglig inntak av folsyre?
- Barn under 11 år: 64-200 µg
- Kvinner over 11 år: 280-330 µg
- Menn over 11 år: 260-330µg
- Gravide (og de som planlegger graviditet): 600 µg*
- Ammende: 490 µg
µg= mikrogram
* Det anbefales et folsyretilskudd på 400µg daglig fra minst 1 måned før befruktning og gjennom svangerskapets første 3 måneder, i tillegg til folsyre som inntas gjennom kosten.
Hva skjer ved mangel på folsyre?
Ved folsyremangel vil dannelse og reparasjon av DNA være redusert. Dette fører til mindre dannelse og modning av celler i kroppen. Dette kan spesielt gå utover blodcellene og kan føre til anemi (blodmangel). Slimhinner vil også kunne bli såre og tørre når kroppen sliter med å lage nye celler. Det kan føre til forstyrrelser i mage og tarm. Hos gravide vil fosteret ha en høyere risiko for misdannelser, slik som nevralrørsdefekter.
Årsaker til folsyremangel
Folsyremangel er en sjelden tilstand i Norge. Det er derimot noen grupper som har en høyere risiko for å få folsyremangel. Kroppen kan lagre mellom 500 µg og 20 000 µg folsyre. Det vil ta uker eller måneder uten inntak av folsyre før lagret i kroppen er tomt.
- Gravide: Fosteret trenger tilstrekkelige mengder folsyre for å kunne vokse og unngå nevralrørsdefekter.
- Eldre: Mange vil få en nedsatt evne til å ta opp folsyre i kosten ved økende alder.
- Alkoholmisbruk: Ved høyt alkoholinntak vil opptaket av folsyre i tarmen reduseres. Langvarig alkoholmisbruk kan føre til skader på mage og tarm som vil føre til redusert opptak av både folsyre og andre B-vitaminer, slik som vitamin B12.
- Crohns sykdom og cøliaki: Ved Crohns sykdom og cøliaki vil cellene i tarmen være skadet. Opptaket av folsyre vil dermed bli redusert.
- Dårlig kosthold: Variert kosthold med grønnsaker og grove kornprodukter er viktig for å få i seg nok folsyre. Ved langvarig ensidig kosthold eller lavt matinntak er risikoen høy for folsyremangel.
Hva skjer ved høyt inntak av folsyre?
Det anbefales å ikke få i seg mer enn 800-1000 µg folsyre daglig over lengre tid. Folater, slik som folsyre, er vannløselige vitaminer og skilles ut i urinen. Overdoser av folsyre vil svært sjelden gi akutte bivirkninger. For høyt inntak av folsyre over lengre tid kan føre til nevrologiske skader og dårligere anfallskontroll ved epilepsibehandling. Ved anemi kan et høyt inntak av folsyre maskere symptomene på mangel av vitamin B12.
Ved overdosering kan man ringe Giftinformasjonens døgnåpne telefon på 22 59 13 00.
Folsyre og legemidler
- Metotreksat: Legemiddelet Metotreksat virker ved å hemme aktiveringen av folat i kroppen. Dette har terapeutisk effekt ved behandling av noen krefttyper og autoimmune sykdommer. Tilskudd av folsyre vil redusere bivirkningene av behandlingen og ved noen tilfeller ved metotreksatoverdose. Doseringsstrategi for folsyre vil kunne variere og bestemmes av behandlende lege.
- Epilepsi: Folsyre og noen epilepsimedisiner vil konkurrere med hverandre om opptak i kroppen. Dette gjelder legemidler som fenobarbital (Fenemal), fenytoin (Fenantoin Meda), karbamazepin (Tegretol, Trimonil) og muligens andre epilepsilegemidler. Høy dose folsyre vil kunne minke effekten til disse legemidlene og bruk av disse legemidlene kan føre til redusert opptak av folsyre. Lege bør kontaktes før bruk av folsyretilskudd ved epilepsi. Spesielt hvis du har epilepsi og planlegger graviditet.
Råd og veiledning om tilskudd av folsyre
- Ved planlegging av graviditet er det anbefalt tilskudd med 400 µg folsyre daglig fra du planlegger graviditet til og med det første trimesteret, i tillegg til inntak av folsyre gjennom et variert kosthold. Ved å bruke folsyre i denne perioden reduseres risikoen for nevralrørsdefekter hos fosteret. Les mer om folat/folsyre før og under graviditet her.
- Ved anemi (blodmangel) er folsyremangel sjeldent den eneste årsaken. I de fleste tilfeller skyldes det mangel på vitamin B12 eller jern. Hvis anemien kun behandles med folsyre kan dette maskere mangel på vitamin B12.
- De som er i en av risikogruppene og som ikke får i seg nok folsyre, kan bruke kosttilskudd med folsyre.
- Det finnes rene folsyretilskudd med 400 µg folsyre, samt multivitaminer og B-kompleks inneholdende 200 µg folsyre. For gravide anbefales det å bruke Folsyre 400 µg.
- Ved epilepsibehandling bør man kun bruke folsyre i samråd med lege.
- Ved bruk av legemiddelet Metotreksat bør man bruke folsyre slik som avtalt med behandlende lege.
Når bør du kontakte lege ved mistanke om folsyremangel?
- Ved mistanke om blodmangel skal lege kontaktes før behandling med folsyre.
- Ved bruk av epilepsimedisiner skal lege kontaktes før man tar folsyretilskudd.
Kilder UpToDate, Norsk Legemiddelhåndbok, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Relis, Tidsskriftet, Store Medisinske Leksikon
Les mer: