Hva er Betakaroten?

 

Betakaroten er en type karetenoider. Karetenoider er gule og røde pigmentstoffer som dannes i planter. Betakaroten regnes som det kvantitativt viktigste karetenoidet hos mennesker. Det kan omdannes til vitamin A i kroppen, og betakaroten omtales derfor ofte som provitamin A.

Hvor finner man betakaroten?

Betakaroten finnes i frukt og grønnsaker som er sterkt farget. Eksempler er spinat, brokkoli, gulrøtter og aprikoser. Betakaroten brukes både som kosttilskudd, og som fargestoff i mat (E-nr. E160a). Se vårt utvalg av Betakaroten som kosttilskudd her. Cirka halvparten av nordmenns inntak av betakaroten kommer fra inntak av gulrøtter. Tomater og annen frukt og bær, samt grønnsaksblandinger, er også viktige kilder til betakaroten i befolkningen.

Hvordan virker betakaroten i kroppen?

Betakaroten blir tatt opp i tarmen, for så å bli omdannet til vitamin A i tarmcellene. Deretter transporteres det videre til leveren med lymfesystemet. 2 mg betakaroten tilsvarer 1 mg retinol (vitamin A). Ved høyt inntak av betakaroten, vil kroppen omdanne mindre av betakarotenet til vitamin A. Derfor er det liten fare for at man vil få for høye mengder vitamin A i kroppen som følge av inntak av betakaroten.

Karetenoider, inkludert betakaroten, regnes som antioksidanter. Antioksidanter er stoffer som forhindrer oksidasjon ved å selv bli oksidert. Antioksidanter kan dermed forhindre celleskade som følge av mindre oksidasjon av cellemembran og -DNA.

Hva er øvre grense for betakaroten?

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) anbefaler en øvre grense på fire milligram betakaroten gitt som tilskudd. Betakaroten fra frukt og grønt har ingen øvre grense, og ansees som sunt også i større mengder. Høyt inntak av frukt og grønnsaker har vist seg å beskytte mot flere ulike typer sykdommer, og det er ikke rapportert om negative effekter av betakaroten i matvarer.

Betakaroten og soleksem

Det er omdiskutert om betakaroten har effekt mot soleksem. Noen mener det kan ha en effekt, men dette er enda ikke vitenskapelig dokumentert. Betakaroten fra mat kan derimot bidra til en grunnleggende beskyttelse mot solforbrenning, men denne effekten er likevel ikke å sammenligne med for eksempel solkrem.

Les mer om soleksem her.

Betakaroten og røyking

VKM har konkludert med at betakaroten i form av kosttilskudd kan gi økt risiko for lungekreft og død hos røykere. Det argumenteres for at andre lungesyke også kan ha en økt risiko ved bruk av betakaroten som tilskudd. Derfor mener VKM at røykere og lungesyke bør frarådes å bruke betakaroten i form av kosttilskudd.

 

Kilder: Store norske leksikon, Norsk legemiddelhåndbok, Relis, Norsk Helseinformatikk, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Mattilsynet.

Les mer: