Vitusapotek
Medisin

Bilkjøring og bruk av legemidler

Mange legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil, og ved inntak av slike legemidler er bilkjøring i noen tilfeller forbudt. Dette er det viktig å være klar over, og vi har derfor samlet alt du trenger å vite om legemidler og bilkjøring her.

Bilkjøring og bruk av legemidler
Profile Picture
Publisert: 22.06.2020
Sist oppdatert: 13.12.2023

Legemidler som kan påvirke evnen til å kjøre bil

Det finnes en rekke legemidler som kan påvirke evnen til å kjøre bil, og som det må utvises forsiktighet med ved bilkjøring. Dette er i stor grad legemidler som kan påvirke og redusere din reaksjonsevne, gjøre deg mindre oppmerksom og redusere din kritiske sans. I tillegg vil mange av disse medikamentene gjøre deg trøtt, sløv og mindre opplagt.

Eksempler på slike legemidler kan være:

  • Beroligende midler
    Eksempel: Stesolid, Valium, Vival (Diazepam), Sobril (Oksazepam), Rivotril (Klonazepam og Xanor (Alprazolam)
  • Sovemedisiner
    Eksempel: Imovane, Zopiklon (Zopiklon), Stilnoct, Zolpidem (Zolpidem), Mogadon og Apodorm (Nitrazepam)
  • Sterke smertestillende medisiner (Opioider)
    Eksempel: Paralgin Forte, Pinex Forte, Tramadol, Nobligan og Fentanyl
  • Narkotiske, smertestillende medisiner:
    Eksempel: Morfin, Dolcontin, Oramorph (Morfin), OxyNorm, OxyContin og Reltebon (Oksykodon)
  • Antihistaminer til bruk ved innsovning eller mot kløe
    Eksempel: Vallergan (Alimemazin), Atarax (Hydroksyzin) og Phenergan (Prometazin).
  • Medisiner mot alvorlig sinnslidelse (antipsykotika)
  • Medisiner mot depresjon (antidepressiva)
  • Epilepsimedisin (antiepileptika)
  • Midler mot opioidavhengighet


Mange av disse legemidlene kalles for A- eller B-preparater. Vær oppmerksom på at en kombinasjon av flere slike medikamenter som i listen over, reduserer evnen til å kjøre bil ytterligere.

Se etter rød varseltrekant på medisinpakken

Ser du en rød varseltrekant på pakken din med medisiner, så betyr dette at myndighetene har fastsatt spesielle regler for dette legemiddelet når det gjelder bilkjøring. En rød varseltrekant forteller deg at du her skal være ekstra oppmerksom på at denne medisinen kan bidra til å svekke din evne til blant annet å kjøre bil. 

Det er viktig å huske på at også mange legemidler uten varseltrekant kan påvirke din evne til å kjøre bil, og kan gjøre deg uegnet til dette. Det er derfor alltid lurt å spørre om dette hos legen din eller på apoteket, når du skal begynne på nye medisiner.

Husk at det aldri er lov å kjøre bil eller annen motorvogn i påvirket tilstand!      

Hva sier veitrafikkloven?

Etter Veitrafikkloven er det forbudt å kjøre bil eller andre motoriserte kjøretøy ved inntak av alkohol eller andre rusmidler, herunder legemidler som kan påvirke din evne til å kjøre bil. Du er selv ansvarlig for å vurdere om du kan kjøre bil eller ikke, og dersom du ikke er i stand til å kjøre på en trafikksikker måte, skal du la bilen stå. Er du usikker på om du kan kjøre bil på en trygg og trafikksikker måte eller ikke, er du pliktig til å unnlate å kjøre inntil dette er kartlagt nærmere av din behandlende lege.

Hvilke grenser gjelder?

Ved bilkjøring er det Førerkortforskriften som regulerer spesifikt bruk av vanedannende og bedøvende medisiner. Her reguleres både hvilke legemidler og i hvilke doser og mengder legemidlene kan inntas. Det tas også hensyn til hvilke førekortgrupper brukeren tilhører. Reglene er strengere for førere av nyttekjøretøy og førekortgruppe 2 og 3, fremfor førere av personbil.

For noen legemidler kan man ikke under noen omstendigheter kjøre bil, mens for andre legemidler kan man kjøre bil dersom det brukes nøyaktig slik myndighetene og legen din har bestemt. Her gjøres det alltid individuelle vurderinger, og det tas blant annet hensyn til dosering, tid siden siste dose, samtidig bruk av andre legemidler, om legemiddelet brukes langvarig og fast eller om det kun brukes sporadisk og i kortere perioder av gangen. Det er legen din som alltid vurderer din legemiddelbehandling opp mot kravene i Førerkortforskriften. All bruk av legemidler som kan påvirke din evne til å kjøre bil skal vurderes fortløpende av legen din, og minimum to ganger i året.

Bruk av sterke smertestillende legemidler

Mange bruker sterke smertestillende legemidler daglig, og har brukt dette over lang tid. Dersom dette er tilfellet, og du bruker medisinen innenfor det som anses som normal dosering, kan du likevel kjøre bil dersom legen din anser dette som forsvarlig, og så lenge du i tillegg har en fast og jevn dosering gjennom dagen. Ved endring av dose eller oppstart med ny medisin, må du vente i minimum 7 dager før bilkjøringen kan gjenopptas.

Hvordan kan jeg vite om legemiddelet jeg bruker kan påvirke min evne til å kjøre bil?

Legen din skal alltid gi deg informasjon dersom legemiddelet du skal begynne på kan påvirke din evne til å kjøre bil. Er du likevel usikker, er det lurt å gjøre følgende:

  • Spør på apoteket når du henter ut medisinen din.
  • Gi beskjed til legen din og/eller på apoteket dersom du bruker flere ulike legemidler. Flere legemidler i kombinasjon kan ofte redusere din evne til å kjøre bil ytterligere.
  • Se alltid etter en rød varseltrekant på pakningen.
  • Les pakningsvedlegget nøye.
  • Vis alltid forsiktighet ved oppstart av ny medisin – unngå å kjøre bil dersom du er usikker på hvordan legemiddelet vil påvirke deg.
  • Vær ekstra påpasselig dersom du bruker flere ulike legemidler.

Når må jeg kontakte lege?

  • Dersom legemiddelet du bruker reduserer din evne til å kjøre bil, og du ikke har diskutert dette med legen din tidligere.
  • Dersom legemiddelet du bruker gjør deg mindre oppmerksom, sløv og/eller trøtt, og du ikke har mottatt noe informasjon om dette fra legen din eller apoteket.
  • Dersom det er en rød varseltrekant på legemiddelet, og du er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette.
  • Dersom du skal endre på doseringen av et legemiddel som kan påvirke deg og din bilkjøring.
  • Ved oppstart av flere legemidler som kan påvirke din kjøreevne.


For mer informasjon om bruk av legemidler og bilkjøring, se Helsedirektoratets sider her.


Kilder: Helsedirektoratet, Lovdata, Norsk Helseinformatikk (NHI.no).

Sist oppdatert: juni 2020

Les mer: