Underernæring ved kreft

Cecilie Sneltvedt. Tidligere kreftpasient med store ernæringsutfordringer. Cecilie fikk god og uvurderlig hjelp av næringsdrikker for å komme seg gjennom kreftbehandlingen.

Viktig med riktig påfyll

Redusert matinntak kan føre til kraftløshet og underernæring, som i sin tur kan gi sterkere bivirkninger av kreftbehandlingen. Det er derfor av stor betydning å være oppmerksom på og ta hensyn til næringsinntaket når man har fått en kreftdiagnose. Tilstrekkelig med energi og næring både før, under og etter kreftbehandling er av stor betydning for å opprettholde styrke og energi. Riktig påfyll av energi og næring kan også bidra til at du tåler behandlingen bedre, og at du kommer deg raskere etter behandling.

Hva er underernæring?

Definisjonen på underernæring er at kroppen din mangler energi, protein og /eller andre næringsstoffer til å opprettholde vitale funksjoner på en optimal måte. Dette kan forårsake en målbar, ugunstig effekt på både kroppssammensetning som for eksempel tap av muskelmasse og kroppens funksjoner.

Les mer om underernæring her.

Underernæring er en vanlig følge ved kreftsykdom. Studier viser at 30-87 % av kreftpasientene, avhengig av krefttype, har gått ned i vekt allerede før diagnosen stilles. Enkelte opplever også å legge på seg under sykdomsforløpet. Dette kan komme av medisiner og behandling kombinert med lite fysisk aktivitet, og er en form for vektøkning som man ikke bør være bekymret for mens man er under behandling.

Symptomer på underernæring

De første tegnene på underernæring kan være:

• Dårlig appetitt og redusert matinntak.
• Ufrivillig vekttap.
• Bivirkninger av behandlingen.
• Konstant følelse av å være sliten og svak.

Dårlig appetitt og redusert matinntak

Generelt sett frarådes unødvendige restriksjoner i matinntaket etter at man har fått en kreftdiagnose, da målet i en slik situasjon er å få dekket kroppens behov for energi og næringsstoffer. Det er imidlertid ikke alltid like lett via vanlig mat alene, i en situasjon hvor man kan ha dårlig matlyst eller forskjellige plager i forbindelse med kreftsykdommen og behandlingen.

Dårlig matlyst bør tas på alvor, og bør utredes og behandles så tidlig som mulig for å forebygge underernæring. Det kan være vanskelig å gjenvinne tapt vekt, muskelmasse og styrke, og derfor er det viktig å starte så tidlig som mulig med ernæringsbehandling for å unngå å gå ned i vekt.

Ufrivillig vekttap

Et tegn på at kroppen ikke har fått nok mat eller energi, eller at sykdommen i seg selv gjør at du trenger mer mat enn normalt er ufrivillig vekttap. Dette gir økt risiko for underernæring, noe som har negativ påvirkning på hvordan du tåler kreftbehandlingen og effekten av denne

Bivirkninger av kreftbehandlingen

Smaksendringer er en vanlig bivirkning i forbindelse med cellegift- eller strålebehandling, og varer vanligvis fra et par dager til flere måneder etter avsluttet behandling. Denne bivirkningen kan bidra til å redusere matinntaket og dermed også føre til vektnedgang.

Enkelte blir sensitive ovenfor søt eller krydret mat, mens andre kan oppleve at maten ikke blir søt nok. En del trenger mer av både surt og søtt for at mat og drikke skal smake. Andre igjen klager over bitter eller metallisk smak på alt de spiser og drikker.

Såre slimhinner i munn og svelg er også en vanlig konsekvens av cellegift- og strålebehandling. Dette kan være svært smertefullt og forhindre inntak av mat.

Slik kan du tilpasse maten ved sår i munnen:

1. Velg mild mat med myk konsistens. Mild, myk og saftig mat er lettere å spise og svelge. Prøv med supper, gjerne kalde, med milkshake eller annen mat som er myk eller lar seg mose. For enkle tips og oppskrifter, se fresubin.no her.
2. Vær forsiktig med mat som er krydret eller syrlig. Juicebaserte drikker kan for eksempel være for syrlige og bør unngås.
3. Kald mat og drikke kan lindre. Prøv gjerne å suge på runde isbiter, spise is, drikke milkshake eller innta annen mild, kald mat.
4. Benytt næringsdrikker som tillegg eller måltidsalternativ.
5. Sørg for at næringsdrikker serveres kalde, og bruk eventuelt sugerør når du drikker. TIPS: Du kan også lage isbiter av næringsdrikkene.

Slik fikk Cecilie hjelp til å tåle den tøffe behandlingen

Cecilie Sneltvedt opplevde en tenårings verste mareritt. I en alder av 16 år fikk hun kreftdiagnosen, og livet ble snudd på hodet. De sterke bivirkningene av behandlingen gjorde blant annet at hun fikk sår i munnen, slet med å få i seg mat og næring, og raste ned i vekt. Les hele historien om hvordan Cecilie opplevde ernæringsproblemene og fikk hjelp til å tåle den tøffe behandlingen ved bruk av næringsdrikker.
 

Næringsdrikker – et effektivt tiltak mot underernæring

For kreftsyke som er underernærte eller har risiko for å utvikle underernæring, kan næringsdrikker være et alternativ. Næringsdrikker kan være lettere å få i seg enn fast føde når vanlig mat ikke frister.

Næringsdrikker er anbefalt som ett av flere tiltak for å forebygge og behandle underernæring og benyttes aktivt i kostbehandling av helsepersonell med kunnskap innen ernæring.

Næringsdrikker brukes vanligvis i tillegg til vanlig mat, men kan også benyttes som eneste næringskilde. Dette forutsetter at du velger en variant som er ernæringsmessig komplett, det vil si at produktet inneholder alle de essensielle næringsstoffene kroppen trenger og at det inntas i tilstrekkelig mengde for å dekke næringsstoffbehovet. Med næringsdrikker som ikke er fullverdige, menes at produktet kan mangle ett eller flere næringsstoffer, som for eksempel fett. Juicebasert næringsdrikker er eksempel på dette og skal kun brukes som supplement til vanlig mat.

Så mye mat tilsvarer en næringsdrikk

En flaske Fresubin 2 kcal Fibre DRINK tilsvarer energi- og proteininnholdet i et frokostmåltid som vist på bildet.

• 2 skive halvgrovt brød med smør                
• 2 skiver gulost
• 2 skiver kokt skinke
• 20 g ovnsbakt leverpostei
• 3 skiver agurk og 3 skriver tomat

 

Måltidet som beskrevet inneholder 406 kcal og 18 g protein (Kilde: Kostholsplanleggeren.no)

En flaske Fresubin 2 kcal Fibre DRINK tilsvarer energi- og proteininnholdet i et lunchmåltid som viste på bildet.

• 1 grovbrødskive (uten smør)
• 1 porsjon eggerøre (50 g)
• 2 skiver røkelaks (50 g)
• ½ avocado
• 4 Sherrytomater

 

 

Måltidet som beskrevet inneholder 422kcal og 23 g protein (Kilde: Kostholsplanleggeren.no)

En flaske Fresubin 2 kcal Fibre DRINK tilsvarer energi- og proteininnholdet i et middagsmåltid som viste på bildet.

• 2 kjøttkaker
•  3 små poteter
• 4 buketter brokkoli
• ½ porsjon kjøttkakesaus med 2 ss matfløte
• 1 glass solbærsaft

 

Måltidet som beskrevet inneholder 418 kcal, 19.5 g protein (Kilde: Kostholsplanleggeren.no)

Fresubin næringsdrikker kan inntas som de er eller benyttes i smoothies og matretter. For tips til oppskrifter med Fresubin næringsdrikker, se fresubin.no her.

Næringskremer og -puddinger 

For mer variasjon i smak og konsistens, finnes også ernæringstilskudd i form av puddinger eller kremer. Disse produktene passer ypperlig for deg som har lyst på variasjon eller for de som opplever svelgevansker.

Rutinemessig bruk av næringsdrikker

For å få best mulig effekt av næringsdrikker er det viktig at de benyttes regelmessig og over tid. For å få dekket næringsdrikker på blå resept, er et av kravene at behovet er forventet å vare i mer enn 3 måneder totalt i løpet av ett år. Dette kan være er god pekepinn på hvor lang tid man minimum bør benytte næringsdrikkene. Behovet kan variere i takt med appetitten, slik at man i perioder kan trenge mer næringsdrikker enn ellers og i noen perioder kanskje klare seg helt uten.

Rutinemessig bruk av næringsdrikker kan gjøre deg bedre rustet til å tåle kreftbehandlingen.

Det kan derfor være lurt å planlegge bruken av næringsdrikker i forkant av en kreftkur og også ha næringsdrikkene tilgjengelig i etterkant av kreftkuren dersom du ikke skulle orke å få i deg annen mat.

Næringsdrikker på blå resept

Det å skulle kjøpe næringsdrikker til daglig bruk kan imidlertid blir dyrt. Heldigvis kan du få næringsdrikker på blå resept. Det gjøres ved at legen din søker Helfo på dine vegne om å få refundert utgifter til medisinske næringsmidler. Både fastlege og sykehuslege kan søke.
 

Les mer:

Kilder:

1. Giuseppe Aprile et al. The Clinical Value of Nutritional Care before and during Active Cancer Treatment. Nutrients 2021, 13, 1196. https://doi.org/10.3390/nu13041196

2 Paccagnella A et al. Early nutritional intervention improves treatment tolerance and outcomes in head and neck cancer patients undergoing concurrent chemoradiotherapy. Support Care Cancer. 2010;18(7):837-45.

3Helsedirektoratet. Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgtjenesten. Oslo: 2012.

4 Bruggeman AR et al. Cancer cachexia: Beyond weight loss. J Oncol Pract. 2016;12(11):1163-1171.

5 Arends J et al. ESPEN guidelines on nutrition in cancer patients.Clin Nutr 2017;36(1):11-48.

6 Caro MM et al. Nutritional intervention and quality of life in adult oncology patients. Clin Nutr. 2007;26(3):289-301.

7 Isenring EA et al. Nutrition intervention is beneficial in oncology outpatients receiving radiotherapy to the gastrointestinal or head and neck area. Br J Cancer. 2004;91(3):447-52.