Hudkreft er en krefttype som rammer kroppens største organ, huden. Hudkreft er en vanlig kreftform i Norge, og omfatter flere ulike hudkrefttyper. UV-stråler er den viktigste årsaken til hudkreft. Solbeskyttelse er derfor et viktig forebyggende tiltak.
Hudkreft vil si at en har ukontrollert celledeling et sted i huden. Hudkreft deles inn i ulike typer avhengig av hvor i huden kreften oppstår. De tre vanligste hudkreftformene er føflekkreft, plateepitelkreft og basalcellekreft.
Hudkreft forårsakes i hovedsak av at ubeskyttet hud blir utsatt for UV-stråler. Både enkeltepisoder med kraftig solforbrenning og samlet solbelastning gjennom livet er av betydning for utvikling av hudkreft.
Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft, og har den medisinske betegnelsen malignt melanom. Malignt melanom oppstår i melanocyttene, hudcellene som produserer pigmentet melanin. Føflekkreft er kjent for å være mer aggressiv enn andre hudkrefttyper, og kan spre seg dersom tilstanden ikke behandles tidsnok. Derfor er det viktig å oppdage føflekkreft så tidlig som mulig. Forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste i verden, og er en av de vanligste kreftformene i aldersgruppen 20-50 år.
Symptomer ved føflekkreft er enten en tidligere føflekk som endrer farge, størrelse eller form, eller en nyoppstått svartpigmentert føflekk. Ved føflekkreft har gjerne føflekken asymmetrisk form, ujevn farge og en uklar overgang til omkringliggende hud. Føflekker som vokser og er over 6 mm i diameter, bør man være spesielt oppmerksom på. Det samme gjelder føflekker som klør, blør eller danner sår.
Ved føflekkreft fjernes hovedsakelig kreftvevet kirurgisk, og ved spredning til hud eller lymfeknuter kan dette også behandles med operasjon. Strålebehandling kan være aktuelt i noen tilfeller, men cellegift har tradisjonelt vært mindre effektivt, og føflekkreft er kjent for å være motstandsdyktig mot mange typer cellegift. Imidlertid har det vært store fremskritt i behandlingen de siste året, spesielt med tanke på bruk av immunterapi. Generelt er prognosen god ved tidlig behandling av føflekkreft.
Basalcellekreft eller basalcellekarsinom er den vanligste hudkreftformen i Norge, og oppstår i basalceller i det ytterste laget av huden, epidermis. Basalcellekreft kan oppstå både i ansiktet og på kroppen. Kreften sprer seg normalt ikke til andre organer og har en svært god prognose. Den omtales derfor også som «snill hudkreft» eller «ufarlig hudkreft». Det er imidlertid viktig å påpeke at basalcellekreft skal behandles så tidlig som mulig for å unngå lokal spredning.
Basalcellekreft oppstår som oftest som en liten fortykning eller kul i huden. Noen ganger utvikler det seg til sår som ikke vil gro. En variant av basalcellekreft som er vanligst på kroppen, overflatisk basaliom, ser ut som røde, skjellende flekker, og kan minne om eksemflekker. Størrelsen øker gradvis over flere år dersom kreftvevet ikke fjernes.
Selv om spredning til andre organer er svært uvanlig, kan ubehandlet basalcellekreft forårsake lokale skader og komplikasjoner. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig.
Som regel behandles basalcellekreft ved kirurgi. Lokalbehandling med krem kan brukes på mindre overflatisk basalcellekreft. Kremen som benyttes inneholder et immunstimulerende virkestoff, og virker ved å stimulere immunforsvaret i huden til å angripe og ødelegge kreftceller. Et annet alternativ er fotodynamisk behandling, som er en behandlingsform hvor en krem påsmøres aktuelt området. Kremen gjør huden mer lysømfintlig. Deretter belyser man hudområdet, slik blir i hovedsak kreftcellene ødelagt av lyset.
Plateepitelkreft, også kalt spinocellulærkreft, er en type hudkreft som oppstår i det øverste hudlaget. Ved plateepitelkreft oppstår kreften i celletypen keratinocytter. Plateepitelkreft kan spre seg til andre deler av kroppen, både lokalt i huden eller til lymfeknuter og videre til andre organer. En svært vanlig type hudforandring kalt solare keratoser (aktinisk keratose), kan utvikle seg videre til plateepitelkreft. Solare keratoser er derfor viktig å behandle.
Plateepitelkreft kjennetegnes ved hudfortykkelse som er rødlig eller knuter som vokser og har annen farge enn resten av huden. Ofte utvikles det en skorpe som kan blø og gjøre vondt å ta på.
Solare keratoser (aktinisk keratose) er hudforandringer som skyldes solskader, og oppstår gjerne på solutsatte hudområder som ansikt, ører og hender. Solare keratoser er rosa, gule eller brune flekker og overflaten er gjerne ru og skjellende. Hudforandringene kan utvikle seg videre til hudkreft, og kan regnes som et forstadium til plateepitelkreft.
Plateepitelkreft fjernes vanligvis ved hjelp av kirurgi. Ved behandling av solare keratoser er det aktuelt med fotodynamisk behandling, hvor en krem smøres på hudforandringene for den lysbehandles.
Hudkreft er en av kreftformene som det i stor grad er mulig å forebygge.
Hudområdet hvor det mistenkes hudkreft, vil undersøkes nøye. Vevsprøve tas, og nærliggende lymfeknuter vil undersøkes klinisk. Ved mistanke om spredning, vil også bildeundersøkelser, for eksempel MR eller CT, gjennomføres.
Basalcellekreft registreres ikke i Kreftregisteret, men Kreftforeningen anslår et sted mellom 20.000-25.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Prognosen er svært god med moderne behandling.
Ifølge Kreftregisteret, fikk i overkant av 3000 personer plateepitelkreft i Norge i 2023, de aller fleste av disse over 60 år. Prognosen ved plateepitelkreft er god ved lokalisert sykdom og tidlig behandling, men risikoen for spredning er høyere enn for basalcellekreft.
Føflekkreft, utbredelse og prognose kan du lese mer om her.
For mer informasjon, besøk Kreftforeningens sider. Har du behov for å snakke med noen om kreft, kan du også finne god informasjon om dette hos Kreftforeningen.
Kilder:
Kreftforeningen, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, Helsebiblioteket, Store norske leksikon, Oslo Universitetssykehus, Norsk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk og Kreftregisteret.
Les mer:
