Vitusapotek
Bitt, stikk og kløe

Loppebitt/fuglelopper

80 til 90 prosent av loppebittene her til lands kommer fra fuglelopper. Det er ofte vanlig å bli bitt på ferie- eller hytteturer, men heldigvis overfører ikke lopper sykdom i Norge.

Loppebitt/fuglelopper
Profile Picture
Publisert: 03.08.2018
farmasøyt
Provisorfarmasøyt med bred erfaring og har jobbet mange år som farmasøyt i Vitusapotek.
Sist oppdatert: 13.11.2023

Hva er loppebitt?

Loppebitt er små, røde flekker som kan klø. Bittene befinner seg ofte rundt midjen og ved anklene. Denne typen bitt vil klø lenger enn myggstikk. Loppebitt er veldig vanlig, og de fleste vil oppleve å få dette minst en gang i løpet av livet. Kvinner og barn er mer utsatt for loppebitt trolig på grunn av tynnere hud. I Norge overfører ikke lopper sykdom.

Man kan ofte få loppebitt på tur i skog og mark, på ferie- og hytteturer. Kjæledyr som hunder og katter kan også ta med lopper inn i hjemmet.

Årsak til loppebitt?

Lopper stikker og suger blod fra mennesker og andre varmblodige vesener. Fugleloppen er den vanligste typen loppe i Norge, og det er den som biter mennesker mest. Det er også den vanligste loppen på hunder og katter. Loppebitt hos mennesker kan også komme fra ekornloppe, pinnsvinloppe og rotteloppe.

Fuglelopper formerer seg i fuglereir om våren, og det er derfor høysesong for loppebitt på denne tiden av året. De biter mennesker i perioden fra mars til begynnelsen av juni, og i en liten periode fra september til november. Det er vanlig å få loppebitt i forbindelse med påskeferien. Da vil loppene våkne til liv ved oppvarming av kalde hytter. Loppene trives ikke så godt ved romtemperatur, og dør etter en til to uker om de oppholder seg innendørs. I kalde hytter kan de overleve lenger.

Fugleloppene ender opp på mennesker ved at de som ferdig utvokste lopper hopper fra fuglereir på fugler, mennesker eller andre dyr som er i nærheten. Om de bommer og lander på bakken, kan de angripe mennesker her i fra. Derfor blir man ofte bitt på bena.

Fuglelopper befinner seg i fuglereir med tørt reirklima som i ventiler i veggen, i fuglekasser eller under takstein. De kan også finnes i hønsehus. Da kalles de hønselopper. Fuglelopper er utbredt over hele landet. De har ikke vinger, men de har sterke bein som gjør at de kan hoppe inntil 30 centimeter langt.

Symptomer ved loppebitt

  • Små, kløende flekker.
  • Bittene kan være samlet i gruppe eller i rekke. 
  • Bittene er vanligst på anklene eller rundt magen.
  • Utslettet oppstår oftest på natten. 
  • Noen merker bittet så vidt, mens andre får kraftig kløe og merker.

Gode råd

  • Vask alt sengetøy. 
  • Rist sengetøy og sovepose for fjerning av lopper i senga.
  • Dyner bør luftes, helst i kaldt vær.
  • Ved gjentatte bitt på hyttetur, sov med permetrinimpregnert insektnett.
  • Det er ikke vits å spraye rom i hytter og hus. 
  • Legg klær i fryseren. Kuldestive lopper kan ristes av klærne over på papir, for så å brennes.
  • Rengjør huset godt. Innholdet i støvsugerposen bør ødelegges. Vær ekstra nøye med støvsuging langs lister og i sprekker da de lysskye loppene trives her.
  • Fjern fuglereder. Disse kan befinne seg i lufteventil, under takstein eller ved andre inngangsporter. Her må det rengjøres og sprayes med insektmiddel både før og etter fjerning. Det samme gjelder på gulvet eller på bakken under reirene. Årets nye fuglereder bør fjernes to til tre uker etter at fugleungene har forlatt redet. Da er det minst lopper. Det er også gunstig og fjerne reder på vinteren. Ved fjerning bør man ha på regntøy, og kaste redet direkte i plastpose. Innholdet må destrueres for at ikke loppene skal stikke av.

Behandling av loppebitt/fuglelopper

Loppebitt og fuglelopper kan behandles med kløestillende midler for å lindre kløen. Om dette ikke gir tilstrekkelig effekt, kan det være nødvendig med antihistaminer som tabletter, eller smøring med kortisonkrem eller –salve. Dette må behandles i samråd med lege. Det er viktig å fjerne kilden til loppene, hvis ikke vil man bli bitt om og om igjen.

Kilder: Legevakthåndboken, Lommelegen, Norsk legemiddelhåndbok, Norsk helseinformatikk, Helsenorge, Folkehelseinstituttet.

Les mer: