Alt om fødsel

Når starter en fødsel?

En fødsel kan starte spontant av seg selv, eller settes i gang. Normal fødsel skjer mellom uke 37 og 42 i svangerskapet. Fødsel før dette regnes som prematur. Om ikke fødselen går i gang av seg selv i løpet av denne perioden, vil fødselen settes i gang (induseres).

Termindato settes 283 dager etter første dag i siste menstruasjon. 283 er antallet dager det tar i gjennomsnitt før en fødsel setter i gang.  

Hvor lenge varer en fødsel?

Den totale varigheten av en fødsel kan variere veldig fra kvinne til kvinne. Likevel er det vanlig at fødsler varer noe lenger hos førstegangsfødende enn hos kvinner som har født tidligere. Totalt vil en fødsel typisk vare i fire til seksten timer hos en som føder for første gang, mens hos en flergangsfødende vil varigheten være mellom to og elleve timer.

Hvordan forløper en fødsel seg?

Fødsel begynner gjerne med at man kjenner rier. Rier er regelmessige sammentrekninger i livmoren som øker i intensitet, varighet og hyppighet med tiden. Man kjenner riene oftest i korsryggen og/eller nedre del av magen.

Ved kraftige rier som kommer med ti til femten minutters mellomrom, bør man forberede seg på at fødselen snart er i gang. Andre tegn på at fødsel nærmer seg, er hvis man opplever at vannet går, eller at man får en såkalt tegningsblødning.

Man deler fødsel inn i tre faser:

• Åpningsfasen. Musklene i livmoren trekker seg sammen. Barnet begynner å bevege seg nedover i fødselskanalen, og livmorhalsen åpner seg som resultat av riene. Dette er den lengste fasen.
• Utdrivningsfasen. Livmorhalsen er nå er helt åpen. Pressriene kommer og sørger for å presse barnet ut og gjennom skjedeåpningen. For noen kan det være nødvendig å klippe slik at man får større åpning. Klipping kan også forhindre ukontrollerte rifter.  
• Etterbyrdsfasen. Morkaken støtes ut etter barnet, og fødselen regnes som over. Etterbyrdsfasen varer omtrent i femten minutter, men kan variere fra noen minutter til opp til én time. Ved behov vil kvinnen sys, og rengjøres.

Når setter man i gang en fødsel?

Om fødselen ikke starter av seg selv, kan det være at man må indusere fødsel. Fødselen kan også settes i gang av andre grunner, som enten kan ligge hos mor eller barnet i magen. Det gjøres en grundig avveiing av hva som er den beste avgjørelsen for mor og barn, før man eventuelt setter i gang en fødsel.

Keisersnitt

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep som utføres hvis kvinnen ikke kan eller bør føde vaginalt. Et keisersnitt kan enten være planlagt eller akutt. Planlagte keisersnitt er ofte resultat av økt risiko for komplikasjoner, eller at man bør avslutte svangerskapet før man rekker å få satt i gang rier. Akutte keisersnitt er derimot gjerne en følge av at fødselen går for sakte, eller at man er redd fosteret får for lite oksygen.

Hva bør man forberede til en fødsel?

I tiden rett før fødsel, er man gjerne lei og sliten. Man bør prioritere hvile, og innta godt med næringsrik mat for å forberede seg til påkjenningen som kommer.

Ting man bør huske å ta med på sykehuset:

• Helsekortet og eventuelle andre papirer fra svangerskapskontrollene
• Bind
• Toalettsaker
• Behagelige, vide bukser
• Amme-bh
• Topper det er lett å amme med
• Ammeinnlegg
• Lette innesko
• Klær til barnet

Hva skjer i tiden etter fødsel?

Når fødselen er ferdig, begynner barselperioden. Barselperioden regnes til cirka 6 uker etter fødsel. Når fødselen er over, blir barnet lagt på brystet til mor for å etablere tilknytning og amming. Kroppen har vært gjennom en stor påkjenning, og skal nå gå tilbake til ikke-gravid tilstand.

Kroppslige endringer etter fødsel:

• Etterrier. I dagene etter fødsel er det vanlig å få etterrier, særlig ved amming. Etterrier kommer som følge av at livmoren nå skal tilbake til sin normale ikke-gravide størrelse. Vanligvis kjennes etterriene verre hos de som har født før, enn hos førstegangsfødende. Ved behov kan smertestillende gis.
• Renselse. Etter fødselen vil man oppleve blødninger som kan vare opptil seks uker. Renselen som det kalles, vil gjerne bestå av kraftige blødninger i starten som avtar med tid. Tamponger bør ikke benyttes under renselsen for å forhindre infeksjoner. Bad og svømming, samt vaginalt samleie bør unngås av samme grunn. Det er viktig å bytte bind ofte. Man bør også skylle og vaske godt etter å ha vært på do.
• Humørsvingninger. I dagene etter fødsel kan man merke at man tar lettere til tårene enn vanlig, og generelt er mer lettrørt. Fenomenet omtales som barseltårer. Endringer i humør kommer av hormonforandringer som skjer i kroppen. Tilstanden er ofte over etter ett til tre døgn.
• Smerter i underlivet. Under vaginal fødsel kan man oppleve rifter, og noen blir også klippet nedentil. Derfor er det normalt å være sår i tiden etter fødsel. Hvis det er vondt å sitte, kan det lindre å sitte på en pute, eller eventuelt bruke kalde omslag. Hvis man gruer seg til å gå på do, kan det hjelpe å holde en klut mellom endetarmsåpning og vulva. Hvis det er svir når man tisser, kan det være lurt å tisse i dusjen mens man skyller med lunkent vann.
• Trøtt og sliten. Naturligvis er man ofte ganske sliten etter fødsel. En bør forsøke å hvile så mye man kan, samtidig som man blir kjent med barnet sitt.
• Hovne bryster og såre brystknopper. Grunnet økt melkeproduksjon, kan brystene kjennes hovne og ømme. Varme kluter eller eventuelt en varm dusj kan lindre ubehaget. For å unngå melkelekkasjer på klærne, kan det være lurt å bruke ammeinnlegg. Ved såre brystknopper, kan man bruke egne omslag eller brystvortesalver.

LES MER: Tiden etter fødsel

Hvor lenge blir man på sykehuset etter fødsel?

Det varierer hvor lenge man blir på sykehuset etter en fødsel, men man blir vanligvis lenger om man har hatt keisersnitt enn hvis man har født vaginalt. Generelt er det vanlig at førstegangsfødende blir på sykehuset i 60 timer etter fødsel, mens flergangsfødende drar hjem etter 48 timer.

I løpet av oppholdet skal de ansatte på sykehuset bistå med både amming og generelt stell av barnet slik at de nybakte foreldrene er forberedt på hjemreise. Sjekk av både mor og barn blir også gjennomført i løpet av sykehusoppholdet.
 

Kilder: Store norske leksikon, Norsk helseinformatikk, HelseNorge, Helsedirektoratet.

Les mer: