Sengevæting
Sengevæting (enuresis nocturna) vil si at barnet tisser på seg om natten etter den alderen det er normalt å ha fått kontroll over blæren. Det finnes både gode råd, hjelpemidler og medisiner som kan forsøkes dersom sengevæting blir et problem.
Hva er sengevæting?
Ved 3-4 års alderen har de fleste barn kontroll over urinblæren. Men noen ganger får ikke barn denne kontrollen og sliter med at de tisser på seg på nettene. Begrepet sengevæting brukes ikke før barnet er 5 år, så alle problemer med dette før barnet er fem år er ansett som normalt. Sengevæting er mest utbredt blant gutter.
De fleste barn slutter å tisse i sengen etterhvert, også uten behandling.
Årsaker til sengevæting
Som regel finner man ikke noen bestemt årsak til hvorfor et barn tisser ufrivillig i sengen. Faktorer som er antatt å spille en rolle for sengevæting:
- Arv er av betydning. Dersom en av foreldrene har hatt problemer med sengevæting har barnet større risiko for det.
- Liten blærekapasitet, slik at blæren må tømmes ofte selv om det ikke er så mye i den.
- Nedsatt dannelse av anti-diuretisk hormon (ADH), dette hormonet skal sørge for at man produserer litt mindre urin på nettene. Hvis man har lite av det kan urinmengden bli for stor i forhold til det blæren kan romme og sengevæting kan bli resultatet.
- Noen ganger kan sengevætingen skyldes forstoppelse, da må denne behandles.
- Mange barn som tisser på seg om nettene er vanskelige å vekke, så søvnmønster er også antatt å spille en rolle.
Sengevæting kan også skyldes fysiske årsaker som for eksempel urinveisinfeksjon, diabetes eller annen sykdom i urinveier eller nervesystemet. Psykiske og følelsesmessige spenninger kan også føre til sengevæting.
Hva kan du gjøre hvis barnet ditt tisser på seg på natten?
- Husk på at det ikke er barnets feil og vær nøye med å forklare barnet at du vet det.
- Ha gode rutiner ved uhell som ikke gjør at barnet føler skyld eller straff for uhell.
- Husk å belønne tørre netter, ofte er ros/skryt og en klem nok.
- Barnet må få lov å drikke så mye det vil hele dagen, men den siste timen før leggetid kan det være en ide og passe på at barnet ikke drikker så mye.
- Sørg for at barnet går på do like før leggetid. Noen har effekt av å ta barnet opp for å tisse en gang den siste timen før midnatt.
- La barnet føre dagbok hvor barnet kan føre opp våte og tørre netter. Dette kan være en god motivasjon dersom barnet på forhånd har lyst til det.
- Beskytt madrassen med tisselaken. Det anbefales ikke å la barnet bruke bleier om natten, dersom det ikke er strengt nødvendig. Bleiebruk kan medføre at sengevætingen vedlikeholdes.
Behandling av sengevæting
Alarmapparat
Alarmapparat er en god behandlingsform for mange barn. Behandlingen anbefales ikke før barnet er 8 år gammelt, med mindre barnet er motivert selv. Alarmapparater fungerer slik at det avgir lyd eller vibrering når det blir fuktig. Tanken er at barnet skal lære seg å koble denne lyden eller vibrasjonen til følelsen av å måtte tisse, slik at barnet etter hvert våkner før det er for sent. Effekten kommer normalt etter 5-8 uker, slik at man bør prøve alarmmatten i minst 8 uker. Dersom det ikke merkes noen bedring hos barnet etter 16 uker, anbefales det å avslutte behandlingen med alarmapparat. Her kan du lese mer om alarmapparat og kjøpe alarmapparat.
Blæretrening
Blæretrening hvor barnet trener opp blæren til å holde bedre på urinen hjelper for noen. Dette bør gjøres i samarbeid med lege, fysioterapeut eller sykepleier. Blæretrening anbefales ofte i kombinasjon med medisiner.
Behandling med medisiner
Det finnes medisiner som kan etterligne det hormonet i kroppen som gir mindre urinproduksjon om natten (antidiuretisk hormon), som for eksempel medisiner med virkestoffet desmopressin. Væskeinntaket må begrenses eller unngås før sengetid og gjennom natten ved bruk av desmopressin.
Når bør du kontakte lege ved sengevæting?
- Dersom barnet ditt plages med sengevæting.
- Dersom du tror sengevætingen til barnet ditt kan skyldes en sykdom (for eksempel urinveisinfeksjon).
- Ved vektøkning, kvalme/oppkast, hodepine og eventuelt kramper, da dette kan være tegn på alvorlig bivirkning av desmopressin.
- Dersom sengevæting oppstår når barnet er større.
Kilder: Norsk helseinformatikk, Helsenorge.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Store norske leksikon og torrhelenatten.no
Les mer: