Gulsott

Hva er gulsott?

Gulsott er en tilstand som skyldes for mye av det rødgule fargestoffet bilirubin i blodet. Ved for mye bilirubin i blodet, vil dette gå over i vevene og farge det gult. Gulsott er ikke en sykdom i seg selv, men heller et symptom på annen sykdom.

Nyfødte kan ha gulsott uten underliggende sykdom, såkalt fysiologisk gulsott. Fysiologisk gulsott rammer mange nyfødte, og er vanligvis en harmløs tilstand som skyldes lett til moderat forhøyede bilirubinverdier i kroppen.

Årsaker til gulsott? 

• Overproduksjon av bilirubin ved at røde blodceller blir ødelagt. Dette kan være på grunn av skader, blodoverføring med feil blodtype eller noen former for blodmangel. 
• Kronisk leversykdom og leverskade. Leveren sørger for at bilirubin skilles ut i fra kroppen, og derfor vil problemer med leveren kunne føre til gulsott. Leverbetennelse, høyt alkoholforbruk, skadelige effekter fra legemidler, urtepreparater eller illegale stoffer kan føre til leverproblemer som kan gi gulsott.
• Gilbert syndrom. Ufarlig tilstand som går igjen i familier.
• Blokkering av galleveier. Stengte galleveier vil kunne føre til gulsott fordi bilirubin skilles videre ut av kroppen via gallen fra leveren. Mulige årsaker til stengte galleveier kan være kreftsvulst og gallestein.
• Problemer med bukspyttkjertelen. Akutt bukspyttkjertelbetennelse kan gi gulsott.
• Infeksjoner. Hepatitt A, Hepatitt B og Hepatitt C er smittsomme virusinfeksjoner som kan skade leveren og gi gulsott.
• Etter operasjoner.
• Vanlig hos nyfødte. Dette fordi de produserer to til tre ganger mer bilirubin enn voksne. Nyfødte produserer mer bilirubin fordi flere røde blodceller brytes ned rett etter fødsel. Bilirubin vil også fjernes saktere enn hos voksne fordi lever og tarm hos nyfødte ikke er helt ferdig utviklet.
• Brystmelk-gulsott. Ufarlig tilstand med ukjent årsak hvor mengden bilirubin i blodet øker ved inntak av brystmelk hos babyer.

Symptomer ved gulsott

• Gulfargede øyne, hud og slimhinner.
• Mørk urin.
• Lys avføring.

Voksne:

• Kløe.
• Depresjon.
• Trøtthet.
• Manglende matlyst.
• Sløvhet.
• Avmagring.

Nyfødte med alvorlig gulsott:

• Høylytt gråt.
• Vanskelig å vekke.
• Misfornøyde.
• Slappe.
• Spiser mindre enn vanlig.
• Krummer/bøyer kroppen eller nakken bakover.

Sykdomsforløp ved gulsott

Ved gulsott hos nyfødte vil huden først bli gulfarget i ansiktet. Det kan så utvikle seg til brystet, magen, armene, og så bena. Føtter og hender får gul farge sist på kroppen. Deretter blir det hvite i øynene også farget gult. Hos noen vil en ikke merke denne gradvise utviklingen, og det vil virke som om hele kroppen farges gul med en gang. Gulfargen vil ofte forsvinne i motsatt rekkefølge, altså først i hender og føtter, så i ansiktet til slutt.

Ved fysiologisk gulsott vil tilstanden utvikles fra 72 til 96 timer etter fødsel, for så å vanligvis gå over en til to uker etter fødsel.

Gode råd

Hos nyfødte med gulsott er det viktig å sørge for nok væske. Nok væske sørger for at babyen får brutt ned ekstra bilirubin som gir gulsott.

Tegn på at babyen får nok væske:

• Seks eller flere våte bleier om dagen. 
• Fornøyd etter måltid.
• Avføring endrer farge fra mørkegrønn til gul.

Voksne med gulsott bør sørge for å:

• Få nok hvile.
• Begrense alkoholforbruket.
• Unngå visse typer medisiner.

Behandling

Hos de fleste nyfødte med gulsott trengs det ingen behandling, og tilstanden vil gå over av seg selv. Unntak er premature babyer med gulsott, og babyer med høye verdier av bilirubin. Disse krever ofte behandling.

Gulsott behandles med lysbehandling. Lysbehandlingen bryter ned bilirubin så det blir lettere for kroppen å fjerne det. Barnet vil da legges i en lyskasse hvor de blir lyst på med blått lys. Babyen vil ha på maske for å beskytte øynene fra å bli skadet av lyset. En til to dagers behandling er tilstrekkelig for de fleste. Dette er en effektiv form for behandling med svært få bivirkninger.

Det finnes også en type lysbehandling hvor babyen pakkes inn i et fiberoptisk teppe som vil virke på samme måte. Ved manglende effekt av denne type behandling, gir man babyen blodoverføring, men dette er det sjeldent behov for.

Voksne behandles avhengig av årsaken til gulsott. Det kan være at behandling ikke trengs som ved Gilbert syndrom, eller så kan det være en bakenforliggende sykdom som krever medikamentell eller annen type behandling.

Når bør du kontakte lege ved gulsott?

Gulsott kan være både alvorlig og ufarlig. Ved mistanke om gulsott bør en alltid oppsøke lege raskt for å finne ut av årsaken bak, da det kan skyldes en alvorlig eller smittsom sykdom.

Det er viktig at nyfødte blir undersøkt for gulsott fordi svært høye bilirubinnivåer kan ubehandlet føre til hjerneskade. Heldigvis er dette svært sjeldent. Lege bør generelt kontaktes om babyen viser symptomer på alvorlig gulsott, hvis babyens gulsott utvikler seg til det verre, eller ved mistanke om gulsott og samtidig redusert almenntilstand.

Tegn på forverring av gulsott hos babyer:

• Vansker med å spise.
• Bøyer/krummer kroppen eller nakken bakover.
• Irritabel eller vanskelig å trøste.
• Vanskelig å vekke.
• Gulfarget hud på knærne eller under. 
• Intens gulfarge – fra sitrongul til appelsingul.
• Hvis det hvite i øye blir gult.

Kilder: Norsk helseinformatikk, BMJ Best practice, Store norske leksikon, Lommelegen, Uptodate, HelseNorge.

Les mer: