Halsbrann og sure oppstøt

Hva er halsbrann og sure oppstøt?

Øverst i magesekken er det en ringformet muskel som vanligvis er lukket og holder syren nede i magesekken. Halsbrann og sure oppstøt skyldes at denne muskelen ikke fungerer godt nok, og syren fra magesekken kommer dermed opp i spiserøret og irriterer slimhinnene der. Dette fører til en brennende/sviende følelse i bryst- og halsregionen. 

Årsaker til halsbrann

Hvis ringmuskelen svekkes eller utsettes for stort press kan det føre til problemer med sure oppstøt og halsbrann. Underliggende årsaker til halsbrann og sure oppstøt kan være:

• Overvekt eller graviditet, det øker "trykket" mot magesekken og ringmuskelen.
• Svekket ringmuskel eller feil i ringmuskel.
• Store, sene og fete måltider.
• Kaffe, røyk og alkohol kan også gi halsbrann og sure oppstøt.
• Stress kan gi halsbrann og sure oppstøt.
• Noen medisiner kan gi halsbrann eller sure oppstøt som bivirkning.

Dersom du har store eller varige plager med halsbrann og sure oppstøt, bør lege kontaktes for å avklare om det er forårsaket av reflukssykdom. Les mer om reflukssykdom og refluksøsofagitt.

 

Magesår og hjertekrampe gir like symptomer som halsbrann

Halsbrann gir flere av de samme plagene som magesår. Men ved magesår blir plagene ofte verre når man er sulten, og symptomene lindres kortvarig av mat. Dette er motsatt av syreplager ved halsbrann, som ofte blir verre ved inntak av mat. 
Halsbrann gir også de samme symptomene som hjertekrampe (angina pectoris), og det kan være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre. Kontakt lege dersom du er usikker på om du har halsbrann, magesår eller hjertekrampe.

Gode råd ved halsbrann

• Spis små måltider regelmessig  
• Ikke spis rett før du skal legge deg
• Begrens bruken av kaffe, alkohol, sjokolade og fet eller sterkt krydret mat
• Overvektige har generelt nytte av vektreduksjon
• Noen opplever bedring ved å heve hodeenden av sengen når man sover
• Stump røyken dersom du røyker
• Begrens bruk av matvarer som irriterer slimhinnene som sitrusfrukter, tomater, sure bær og brus.

Hvilke medisiner kan brukes ved halsbrann og sure oppstøt?

Det finnes flere ulike reseptfrie medisiner man kan prøve ved kortvarige halsbrann plager. 

Galieve, Gaviscon og Benegast Reduflux virker ved å danne et beskyttende lokk over mageinnholdet, og hindrer dermed at syren kommer opp i spiserøret. Effekten av disse preparatene kommer raskt, og varer i noen timer. Gravide og ammende kan bruke disse mot halsbrann.

Titralac og Novaluzid virker ved å nøytralisere magesyren. Effekten kommer raskt, og den varer i noen timer. Gravide og ammende kan bruke disse mot halsbrann.

Pepcidduo virker umiddelbart og gir samtidig langvarig effekt i opptil 12 timer. Pepcidduo virker både syrenøytraliserende, som gir den umiddelbare effekten, samtidig som den reduserer magesyreproduksjonen over lengre tid, som gir langvarig effekt. Inneholder både et antacida og en H2-blokker. Skal kun brukes av voksne over 16 år. Ikke til gravide og ammende.

Pepcid reduserer magesyreproduksjonen. Effekten kommer etter 15-30 minutter, og varer opptil 12 timer. Det anbefales ikke at gravide og ammende bruker disse preparatene.

Somac Control virker ved å redusere magesyreproduksjonen, har en langvarig effekt på opptil 24 timer. Gravide og ammende anbefales ikke å bruke dette preparatet. 

Om du bruker andre legemidler anbefaler vi at du snakker med farmasøyt eller lege før du tar i bruk et av de reseptfrie alternativene mot halsbrann, da noen av disse kan endre effekten av andre medisiner.

Når bør du kontakte lege ved halsbrann og sure oppstøt?

• Dersom reseptfrie medisiner ikke har gitt effekt etter et par uker.
• Dersom du ofte er plaget med halsbrann og sure oppstøt. Du kan lese om reflukssykdom og refluksøsofagitt her.
• Dersom du er usikker på om du har halsbrann, magesår eller hjertekrampe.
• Har du tilleggssymptomer, som for eksempel avføringsforandringer, vekttap, svelgeproblemer eller smerter i mellomgulvet, bør du ta kontakt med lege.

Kidler: Norsk elektronisk legehåndbok, Legemiddelhåndboka, Helsenorge, Helsebiblioteket, Norsk Helseinformatikk og Felleskatalogen.

Les mer: