Urinsyregikt

Hva er urinsyregikt?

Under kroppens nedbryting av næringsstoffer dannes urinsyre som et avfallsprodukt. Urinsyren skilles ut gjennom nyrene sammen med urinen. Normalt er det en balanse mellom dannelsen og utskillelsen av urinsyre. Urinsyregikt oppstår vanligvis av at mengden urinsyre i blodet er for stor, enten på grunn av redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene eller fordi dannelsen er større en utskillelsen. Overskuddet av urinsyre felles ut som krystaller som samler seg i enkelte ledd. I over 50 % av tilfellene angripes stortåleddet, og kalles da podagra. Andre ledd, som for eksempel fingre, ankel, albue, knær og håndledd, kan også rammes.

I Norge er i underkant av 1 % rammet, og flertallet er menn. Kvinner rammes sjelden før etter overgangsalderen. Antall nye tilfeller øker stadig og man tror dette skyldes livsstilen vi lever, der forekomsten av fedme stadig øker og i tillegg til at andelen eldre blir større. 

Årsaker til urinsyregikt 

Ofte finnes det ingen god forklaring på hvorfor urinsyregikt oppstår, men mulige årsaker er:

• Arv
• Medfødt defekt i urinsyrestoffskiftet (sjeldent)
• Bivirkning fra andre medisiner, for eksempel enkelte vanndrivende legemidler og noen blodfortynnende medisiner (acetylsalisylsyre)
• Andre sykdommer som for eksempel nyresykdommer, kreft og psoriasis

Symptomer på urinsyregikt

Urinsyregikt oppstår som regel i akutte anfall som utvikles på kort tid, og anfallene oppstår ofte om natten. Dette gir symptomer som:

• Kraftige giktlignende smerter
• Nedsatt bevegelighet i leddet
• Noen får også feber

Et anfall varer i 3-10 dager uten behandling, mens varigheten reduseres til 1-2 døgn med anfallsbehandling. Urinsyregikt kan over tid føre til blant annet nyrestein og bør derfor alltid behandles. Gjentatte anfall over flere år kan gjøre tilstanden mer kronisk, med betennelse i flere ledd.

Gode råd ved anfall av urinsyregikt

• Hold leddet i ro og unngå belastning
• Nedkjøling med kaldt vann eller ispose kan dempe smertene noe
• Dersom du har hatt anfall med urinsyregikt tidligere, kan det være lurt å ha eventuelle medisiner tilgjengelig, slik at du kan sette i gang med behandling snarest mulig ved anfallsstart

Kosthold ved urinsyregikt

Et kosthold med lavest mulig innhold av såkalte puriner anbefales for å forebygge anfall. Puriner er stoffer som finnes i alle cellenes arvemateriale, og når celler dør vil puriner frigis og brytes ned til urinsyre. Eksempler på matvarer som inneholder mye puriner og som man derfor bør være forsiktig med er:

• Kjøtt og sjømat (skalldyr, ansjos, sardiner)
• Alkoholholdig drikke, spesielt øl og sprit. Vin anbefales dersom man skal drikke alkohol. Alkohol hemmer også utskillelsen av urinsyre fra nyrene
• Brus og søte fruktdrikker
• Fettrike produkter
• Erter, linser, asparges, spinat og sopp
• Havregryn

Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker (OBS! noen unntak - se over) og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. I tillegg er det viktig å drikke mye vann. Vektreduksjon anbefales for overvektige, men unngå raskt vekttap da det vil øke mengden urinsyre i blodet og dermed kunne utløse anfall.

Behandling av urinsyregikt

Anfallsmedisiner

Urinsyregikt behandles med anfallsmedisiner som gjør at anfallet går raskere over. NSAIDs er en gruppe smertestillende og betennelsesdempende medisiner som er vanlig å bruke til dette formålet. Flere typer NSAIDs kan brukes, men salicylater (acetylsalisylsyre) bør unngås da de kan øke konsentrasjonen av urinsyre.

Kolchicin virker betennelsesdempende og er et alternativ til NSAIDs ved akutte anfall av urinsyregikt, men brukes også forebyggende i lavere doser. Behandlingen med kolchicin må påbegynnes innen 24 timer etter at du merker det første symptomet for å ha optimal effekt. Injeksjoner med glukokortikoid inn i leddet brukes også i enkelte tilfeller.

Forebyggende medisiner 

Dersom man har mer enn 1-2 anfall i året, finner ofte legen det nødvendig å bruke en forebyggende medisin som tas fast hver dag. Medisiner som brukes er såkalte urikosurika eller enzymhemmere.

Urikosurika (probenecid) virker ved å øke utskillelsen og redusere gjenopptaket av urinsyre gjennom nyrene slik at mer urinsyre skilles ut. Medisinen skal ikke brukes av personer som har hatt nyrestein.

Enzymhemmere (allopurinol) virker ved å redusere dannelsen av urinsyre i kroppen og reduserer mengden urinsyre i både blod og urin. Allopurinol har normalt få bivirkninger, men enkelte kan være sensitive for virkestoffet og få hudutslett. Lege bør da kontaktes. Medisinene kan gi kvalme og det kan derfor være en fordel å ta tablettene i forbindelse med måltid.

De forebyggende medisinene kan kortvarig øke konsentrasjonen av urinsyre i blodet og dermed utløse urinsyregiktanfall i oppstartsperioden. Det er derfor vanlig å bruke anfallsmedisin parallelt i starten av behandlingen. Av samme grunn bør heller ikke forebyggende behandling påbegynnes under et anfall.

Når bør du kontakte lege ved urinsyregikt?

• Dersom du merker sterke smerter i ett eller flere ledd
• Dersom du bruker anfallsmedisin mot urinsyregikt, men opplever flere anfall i året. Forebyggende behandling kan da være nødvendig
• Dersom du opplever bivirkninger ved bruk av medisiner
• Dersom du opplever magesmerter ved bruk av NSAIDs bør du slutte med medisinen og ta kontakt med legen din, da det kan være tegn på begynnende magesår

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Norsk Revmatikerforbund, Felleskatalogen, Helse Bergen

Les mer: