Ulcerøs kolitt

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som rammer slimhinnen i tarmen. Vanligvis rammes endetarmen og nedre del av tykktarmen, men 20-30 % har betennelse i hele tykktarmen (total kolitt). Betennelsen gir sårdannelse (ulcer) i slimhinnen og sårene avgir slim og blod. Den betente slimhinnen i tarmen gjør at tarmen ikke klarer å ta opp vann og næringsstoffer i like stor mengde som normalt. Tarmen må derfor tømme seg oftere enn hos friske personer, noe som gir hyppig diaré. Ulcerøs kolitt diagnostiseres oftest hos personer i alderen 15-40 år.

Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom?

Det finnes hovedsakelig to betennelsessykdommer som kan ramme tarmsystemet vårt; ulcerøs kolitt som rammer nedre del av tarmen og Crohns sykdom som kan ramme alle deler av fordøyelseskanalen. I enkelte tilfeller (10 %) er det umulig for legen å finne ut hvilken inflammatorisk tarmsykdom du har.

Årsaker til ulcerøs kolitt

Årsaken til ulcerøs kolitt er fremdeles ukjent, men det antas at både arv og miljø spiller en rolle. Rundt 10 % av dem med ulcerøs kolitt har andre i familien med tilsvarende tarmsykdom. Ulcerøs kolitt regnes som en autoimmun sykdom, hvor kroppens eget immunforsvar angriper egne celler i tarmslimhinnen og gir en betennelse.

Symptomer på ulcerøs kolitt

Hovedsymptomet på ulcerøs kolitt er blodig diaré. Graden av andre symptomer vil variere og pasienten vil typisk oppleve gode og dårlige perioder. Andre symptomer enn blodig diaré kan være; 

• Smerter i endetarmen eller mage
• Grøtliknende avføring
• Slim i avføringen
• Dårlig matlyst og vekttap
• Slapphet og feber

10-20 % av pasientene med ulcerøs kolitt opplever også symptomer andre steder enn i tarm, som hudutslett, øyebetennelse, nyrestein og leddsmerter. Hvorfor det oppstår symptomer utenfor tarmsystemet er ikke kjent, men forsvinner ofte når kolitten behandles.

Gode råd ved ulcerøs kolitt

Små blødninger over tid kan føre til jernmangel og lav blodprosent. Det er derfor viktig at du sjekker jernlageret ditt hos legen med jevne mellomrom. Du bør kun ta jerntabletter i samråd med lege.

Hos noen utløses akutte anfall med ulcerøs kolitt av bestemte matvarer, særlig sterkt krydret mat og melkeprodukter. Ved å unngå varene du reagerer på kan sykdommen kontrolleres til en viss grad.

Behandling av ulcerøs kolitt

Behandling av ulcerøs kolitt er en spesialistoppgave. Siden betennelsesaktiviteten og utbredelsen i tarmen varierer, skiller man gjerne på behandling ved aktiv sykdom og vedlikeholdsbehandling. Hovedsakelig brukes sulfasalazin og glukokortikoider.

Aminosalisylsyre-preparater (5-ASA), for eksempel sulfasalazin, er førstevalget i behandlingen av ulcerøs kolitt. 5-ASA virker betennelsesdempende på slimhinnene i fordøyelseskanalen. Det er vist at denne typen medisiner forebygger tilbakefall av aktiv ulcerøs kolitt og medisinene brukes derfor over lengre tid.

Glukokortikoider virker betennelsesdempende. Medisinene er effektiv ved aktiv sykdom og gir normalt en rask bedring av ulcerøs kolitt. Glukokortikoider brukes ofte kun i korte perioder, fordi en del uheldige bivirkninger kan oppstå ved langvarig bruk.

Immundempende medisiner hemmer immunforsvaret og demper dermed betennelsen på slimhinnene i fordøyelseskanalen. Medisinene tolereres vanligvis godt og bør normalt brukes over lengre tid (årevis). En type immundempende medisin som kalles TNF-hemmere, brukes dersom andre legemidler ikke har gitt effekt. TNF-hemmere må gis via infusjon på sykehus eller som injeksjon under huden. Injeksjon under huden kan pasienten selv lære å sette.

Har du resept på medisiner, kan bestille medisiner her.

Kirurgi

Ulcerøs kolitt kan kureres ved å fjerne tykktarmen, men kirurgi benyttes sjeldent dersom det ikke er medisinsk nødvendig. Ved fjerning av tykktarmen og endetarmen kan kirurgene  utføre en såkalt ileoanal anastomose, som enkelt forklart betyr å koble tynntarmen til lukkemuskelen i endetarmsåpningen slik at du etter operasjonen kan få avføring på vanlig måte. Fjerning av tykktarmen kan noen ganger føre til utlagt tarm, som gjør at tarminnholdet samles i en stomipose på magen. 

Når bør du kontakte lege ved ulcerøs kolitt?

• Dersom du har blod i avføringen
• Dersom du har diaré over tid
• Dersom du bruker medisiner mot ulcerøs kolitt, men synes effekten er dårlig eller opplever bivirkninger

Kilder: Norsk helseinformatikk, Norsk legemiddelhåndbok.

Les mer: