Endometriose

Hva er endometriose?

Ved endometriose begynner vev som ligner på slimhinnen i livmoren (endometrium), å vokse utenfor livmoren. Vanlige steder å finne endometriose: 

• Innsiden av egglederne
• På/rundt eggstokkene
• Utenpå livmoren
• I bukhinnen 
• I bekkenet
• Tarmene 
• Urinblæren
• Vagina 
• I sjeldne tilfeller kan endometriose også ses andre steder på kroppen, slik som i lungene eller urinveiene.

Endometriumvevet vokser hver måned seg tykt som følge av østrogenpåvirkning. Tilstanden fører til at det dannes cyster av varierende størrelse der hvor endometriosen sitter. De små blemmene (cystene) sees gjerne på eggstokkene eller bukhinnen, eller man kan se flekker. Farge på cystene og flekkene varierer fra rød-blå til brunt. Blemmene inneholder tykt, gammelt blod. Størrelsen på cystene kan variere fra få millimeter til flere centimeter. 

Endometriumsvevet vil påvirkes av kjønnshormoner som varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Når resten av livmorslimhinnen begynner å blø, blør også endometriumsevevet. Men dette vevet vil ikke støtes ut sammen med resten av menstruasjonssblødningen. Det danner seg derfor blemmer, eller cyster med blod. Man kan også få irritasjon i vevet, og det kan gi betennelser og på sikt arr eller knuter. Kronisk betennelse gir frigjørelse av cytokiner og prostaglandiner, som kan skade eggstokkene og egglederne, eller annet vet, og gi sammenvoksninger av vevet. Dette kan gi problemer med å bli gravid. 

Selv om endometriose vanligvis utvikles i 20-30 års alderen, kan sykdommen ramme alle kvinner i fruktbar alder, også tenåringer. Endometriose er i seg selv ikke farlig, men i sjeldne tilfeller kan komplikasjoner som følge av sykdommen være livstruende.

Ikke alle med endometriose har symptomer, og det vil ofte oppdages ved en tilfeldighet. Blant de som lider av barnløshet er endometriose hyppigere enn ellers i befolkningen. 

Adenomyose

Vi skiller mellom endometriose og adenomyose. Ved adenomyose vokser vev som normalt er å finne inne i livmoren, inn i livmorens muskelvegger. Ved endometriose vokser vev som ligner på slimhinnen i livmoren (endometrium), utenfor livmoren, slik som beskrevet over.

Årsaker til endometriose

Ingen vet sikkert hva som forårsaker endometriose, og det kan være flere faktorer som spiller inn, men det finnes flere ulike teorier.

En teori er at endometriose oppstår av seg selv ved at rester av fostervann i bukhinnen forvandles om til livmorslimhinne. 

En annen teori hevder at celler fra livmorslimhinnen løsner under menstruasjonen og at noe av blodet med cellene ender opp i bukhulen i stedet for å føres ut gjennom skjeden. Blødning fra livmoren til bukhulen forekommer hos de fleste kvinner, men bare hos enkelte tillater kroppens immunforsvar at slimhinnen vokser på feil plass.

Noen hevder også at endometrioseceller eller vev kan transporteres rundt i kroppen via blodbanen og lymfesystemet, på lik linje som kreftceller.

Arv ser også ut til å ha en rolle i utviklingen av endometriose.

Østrogen er nødvendig for at endometriose skal kunne dannes, og derfor oppstår vanligvis ikke tilstanden før puberteten, og forandringene går normalt tilbake etter overgangsalderen. 

Symptomer på endometriose

• Menstruasjonssmerter, ofte sterke og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende legemidler.
• Smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen.
• Blødningsforstyrrelser; ofte kraftig menstruasjonsblødning
• Smerter under samleie, spesielt ved dype støt.
• Barnløshet kan være et problem.
• Kul i magen, blødninger før menstruasjon og tyngdefølelse i underlivet kan også forekomme.
• Kvalme.
• Smerter i korsryggen.
• Endometriose på blæren kan gi smertefull vannlating.
• Endometriose i tarmene kan gi smerter ved avføring, og kan også gi forstoppelse og/eller diaré.
• Tretthet, utmattelse og lavt energinivå kan komme som følger av smertene.

Plagene kan variere i styrke gjennom menstruasjonssyklus.

Omtrent 20 % av alle kvinner med endometriose har ingen symptomer. Det er ikke kjent hvorfor noen kvinner får svært kraftige smerter, mens andre ikke har noen symptomer. Det er heller ikke funnet sammenheng mellom grad av smerte og alvorlighetsgrad av endometriose.

Forekomst av endometriose

Om lag 10 % av kvinner har endometriose, og sykdommen er derfor en av de aller vanligste kvinnesykdommene. Ikke alle vet at de har sykdommen, da mange kan leve uten symptomer og smerter. Ca. 40 % av barneløse kvinner og rundt 25 % av kvinner som opplever underlivsplager, lider av endometriose.  

Hvordan stilles diagnosen endometriose?

Sykehistorie og gynekologiske undersøkelser er en del av diagnostiseringen. Man kan også oppdage cyster eller knuter i vevet ved hjelp av MR- eller ultralydundersøkelser. Ved kikkhullskirurgi kan en sikker diagnose stilles i de fleste tilfeller.

Endometriose og barnløshet

Eggstokkene oppbevarer alle eggene, og egglederne er ansvarlig for å føre eggene fra eggstokkene til livmoren. Begge disse strukturene kan skades av betennelsene som oppstår i forbindelse med endometriose, og det kan gi sammenvoksninger av vevet. Dette kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. 

30-40 % av alle kvinner med endometriose opplever problemer med å bli gravid. Kirurgisk behandling kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten. Ved fortsatt barnløshet er prøverørsbehandling (IVF – In Vitro Fertilisering) et godt behandlingstilbud. Mange vet ikke at de har endometriose før de forsøker å bli gravide. 

Dersom du blir gravid vil svangerskapet forløpet som hos andre kvinner, og det er ikke økt risiko for abort eller graviditet utenfor livmoren. Enkelte vil imidlertid oppleve en smerteøkning de første månedene av svangerskapet.

Behandling av endometriose

Behandling av endometriose skjer vanligvis gjennom samarbeid mellom fastlege og gynekolog og er rettet mot smertereduksjon og forebygge og eventuelt behandle barnløshet.

• Smertestillende av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen, er førstevalg. NSAIDs skal ikke benyttes dersom man forsøker å bli gravid.
• Dersom dette ikke gir god nok smertelindring er hormonbehandling et alternativ og p-piller er vanligvis førstevalg. P-piller inneholder mer gestagen enn østrogen, og reduserer derfor effekten av østrogen på endometriosevevet. Dette vil redusere plagene så lenge man bruker prevensjonsmiddelet. Man kan ikke bli gravid mens man bruker denne behandlingen.
• En annen hormonbehandling finnes dersom p-piller ikke gir god nok effekt. Dette kan være gestagener, som brukes for å stoppe menstruasjon, eller GnRH-agonister som undertrykke kroppens egen produksjon av kjønnshormoner.
• I noen tilfeller av endometriose er det nødvendig med kirurgi for å fjerne forandringene, for eksempel ved alvorlige plager eller dersom forandringene sitter dypt. Dette er ofte den beste behandlingen dersom du ønsker å få barn i nærmeste fremtid. Som regel benyttes kikkhullskirurgi.

Effekten av hormonbehandling og operasjon er vanligvis god, men endometriose er ikke en tilstand som helbredes så lenge kroppen fremdeles produserer østrogen. Det kan derfor være behov for gjentatte behandlinger.

Prognose

Så lenge man har menstruasjonsblødninger vil 1/2 oppleve økning av plagene endometriose gir etterhvert som de blir eldre. Plagene forsvinner etter overgansalder. 1/3 vil spontant oppleve bedring. Behandling vil kunne lindre eller bedre plagene, men de kan likevel komme tilbake. In Vitro Fertilisering (IVF) er et alternativ ved barnløshet. 

Når bør du kontakte lege ved endometriose?

• Ved sterke smerter før og under menstruasjonen og ved akutte smerter
• Hvis du har sterke smerter under samleie
• Smerter ved toalettbesøk
• Ved trykk eller tyngdefølelse i underlivet
• Hvis du har problemer med å bli gravid

Kilder:
Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Helsebiblioteket, Helsenorge, Store Norske Leksikon, Felleskatalogen og Endometrioseforeningen.

Sist oppdatert: oktober 2021

Les mer: