Preparatet skal oppnå rom- eller kroppstemperatur før bruk.
Fullstendig rekonstituering skal oppnås innen 30 minutter.

Venbig skal gis ved intravenøs infusjon med en innledende hastighet på 0,46-0,92 ml/kg/time (f.eks. 10-20 dråper/minutt til en pasient på 65 kg) over 20-30 minutter. Ved bivirkninger skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Dersom dette tolereres godt kan infusjonshastigheten gradvis økes til maksimalt 1,85 ml/kg/time (f.eks. 40 dråper/minutt til en pasient på 65 kg) for resten av infusjonen.

Rekonstituering av oppløsningen, 500 IE hetteglass:

1. trekk væsken opp i injeksjonssprøyten
2. injiser væsken med samme sprøyte inn i hetteglasset som inneholder lyofilisert substans
3. rist hetteglasset forsiktig til alt pulveret er fullstendig oppløst
4. skal ikke ristes for mye, skumdannelse bør forhindres
5. trekk oppløsningen opp i sprøyten
6. bytt nål og gi infusjonen til pasienten

Rekonstituering av oppløsningen, 2500 IE hetteglass:

1. fjern forsegling og vippelokk fra hetteglassene med pulver og væske
2. rengjør proppenes overflate på de to hetteglassene med alkohol
3. før den minste nålen på dobbeltnålen inn i hetteglasset med væske
4. fjern hetten i den andre enden av dobbeltnålen, og unngå å berøre den andre nålen
5. snu hetteglasset med væske med dobbeltnålen opp ned og før den andre nålen inn i hetteglasset med pulver, ved perforering av proppen på hetteglasset med pulver skal nålespissen i hetteglasset med væske være i kontakt med væsken, ikke med luften
6. rist forsiktig på hetteglasset ved romtemperatur til alt pulveret er fullstendig oppløst
7. skal ikke ristes for mye, skumdannelse bør forhindres
8. fjern hetteglasset med væske med dobbeltnålen
9. koble til infusjonssettet og infunder intravenøst

Rekonstituerte preparater skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering. Etter rekonstituering er preparatet en klar eller lett opaliserende, fargeløs eller svakt gul væske. Bruk ikke oppløsninger som er uklare eller har utfellinger.

Venbig skal brukes umiddelbart etter rekonstituering med væsken.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Noen bivirkninger for legemidlet kan skyldes infusjonshastigheten. Mulige komplikasjoner kan ofte unngås ved å forsikre seg om:

• at pasientene ikke er overfølsomme overfor humant normalt immunglobulin, ved å infundere legemidlet langsomt i starten (infusjonshastighet 0,46 – 0,92 ml/kg/time)
• at pasientene overvåkes nøye med tanke på mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt bør pasienter som får humant normalt immunglobulin for første gang, pasienter som bytter fra et annet immunglobulinlegemiddel til intravenøs bruk (IVIg) eller pasienter som har hatt et langt opphold siden forrige infusjon, overvåkes for eventuelle bivirkninger gjennom hele den første infusjonen og den første timen etter at den første infusjonen er avsluttet. Alle andre pasienter bør observeres i minst 20 minutter etter administrering.

Hos alle pasienter krever administrering av IVIg følgende:

• tilstrekkelig hydrering før infusjonen av IVIg
• overvåking av urinmengde
• overvåking av serumkreatininnivået
• at samtidig behandling med loop-diuretika unngås.

Dersom det oppstår bivirkninger, skal enten infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Påkrevd behandling vil avhenge av type bivirkning og alvorlighetsgrad.
Ved sjokk skal standard medisinsk sjokkbehandling iverksettes.

Infusjonsreaksjon
Visse bivirkninger (f.eks. hodepine, rødme, frysninger, myalgi, hvesing, takykardi, smerter i nedre del av ryggen, kvalme og hypotensjon) kan ha sammenheng med infusjonshastigheten. Anbefalt infusjonshastighet skal følges nøye. Pasienter skal overvåkes nøye og observeres grundig for eventuelle symptomer i hele infusjonsperioden.

Bivirkninger kan oppstå hyppigere:

• ved høy infusjonshastighet
• hos pasienter med hypo- eller agammaglobulinemi med eller uten IgA-mangel

Overfølsomhetsreaksjoner
Rene overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne.

Venbig inneholder en liten mengde IgA. Individer med IgA-mangel har potensiale til å utvikle IgA- antistoffer og kan derfor få anafylaktiske reaksjoner etter administrasjon av blodkomponenter inneholdende IgA. Legen må derfor veie fordelen ved behandling med Venbig opp mot potensiell risiko for overfølsomhetsreaksjoner.
I sjeldne tilfeller kan humant immunglobulin mot hepatitt B indusere blodtrykksfall med anafylaktisk reaksjon, også hos pasienter som har tolerert tidligere behandling med immunglobulin.

Pasienter skal informeres om de første symptomene på overfølsomhetsreaksjoner, slik som urtikaria, generalisert urtikaria, følelse av trykk i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad.
Mistanke om allergiske eller anafylaktiske reaksjoner krever umiddelbar seponering av infusjonen. Ved sjokk skal standard medisinsk sjokkbehandling iverksettes.

Påvirkning av serologisk testing
Etter infusjon av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod medføre falske positive resultater ved serologiske testing.
Passiv overføring av antistoffer mot erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer bundet til røde blodceller, f.eks. antiglobulintesten (Coombs test).

Overførbare agens
Vanlige tiltak for å forebygge at infeksjoner overføres som følge av bruk av legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma omfatter utvelgelse av donorer, kontroll av enkeltdonasjoner og plasmapooler for spesifikke infeksjonsmarkører samt bruk av effektive produksjonstrinn for inaktivering/fjerning av virus.
Til tross for dette kan ikke faren for overføring av infeksiøse agens utelukkes helt ved bruk av legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma. Dette gjelder også ukjente og nye virus samt andre patogener.

Tiltakene som brukes anses effektive mot kappekledde virus, som humant immunsviktvirus (hiv), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV), og det ikke-kappekledde hepatitt A-viruset (HAV). Tiltakene kan ha begrenset effekt mot ikke-kappekledde virus, som parvovirus B19. Det foreligger klinisk erfaring som viser at hepatitt A eller parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og det antas også at antistoffinnholdet bidrar vesentlig til virussikkerheten.
Det anbefales sterkt at legemidlets navn og produksjonsnummer registreres hver gang Venbig gis til en pasient, for å opprettholde en kobling mellom pasienten og legemidlets produksjonsnummer.

Viktig informasjon om noen av hjelpestoffene i Venebig
Dette legemidlet inneholder opptil 39 mg natrium per 10 ml hetteglass og opptil 175,5 ml natrium per 45 ml hetteglass. Dette tilsvarer henholdsvis 1,9 % og 8,7 % av WHOs anbefalte maksimale daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person.
Dette legemidlet inneholder opptil 92 mg sukrose (91,9 mg/ml) per ml. Dette må tas i betraktning hos pasienter som har risiko for akutt nyresvikt.

Tromboembolisme
Klinisk erfaring viser at administrering av IVIg er forbundet med tromboemboliske hendelser slik som hjerteinfarkt, cerebrovaskulære hendelser inkludert slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med den relative økningen i blodviskositet ved stor tilførsel av immunglobuliner hos pasienter i risikogruppen. Det bør utvises forsiktighet ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige pasienter og hos pasienter med preeksisterende risikofaktorer for trombotiske hendelser (slik som høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus og tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, pasienter med ervervede eller nedarvede trombofile sykdommer, pasienter som er immobilisert i lengre perioder, pasienter med alvorlig hypovolemi, pasienter med sykdom som øker blodviskositeten).
Hos pasienter med risiko for tromboemboliske bivirkninger skal IVIg-legemidler administreres med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig.

Akutt nyresvikt
Tilfeller av akutt nyresvikt er rapportert hos pasienter som får behandling med IVIg. I de fleste tilfellene er det identifisert risikofaktorer slik som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder over 65 år.
Nyreparametre bør vurderes før infusjon av IVIg, spesielt hos pasienter som vurderes å ha en potensiell økt risiko for å utvikle akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Hos pasienter med risiko for akutt nyresvikt bør IVIg-legemidler administreres med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig.
Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg vurderes.
Mens rapporter om nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt har vært forbundet med bruk av mange av de registrerte IVIg-legemidlene som inneholder ulike hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose, utgjorde de som inneholder sukrose som stabilisator, en uforholdsmessig stor del av det totale antallet. For pasienter i risikogruppen bør det vurderes å bruke IVIg-legemidler som ikke inneholder slike hjelpestoffer. Venbig inneholder sukrose (se avsnitt 2 "Venbig inneholder natrium og sukrose").

Aseptisk meningittsyndrom (AMS)
Det er rapportert at aseptisk meningittsyndrom kan oppstå ved IVIg-behandling.
Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler per mm³, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl.

Pasienter med slike tegn og symptomer bør gjennomgå en grundig nevrologisk undersøkelse, inkludert CSF-prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt.

Seponering av IVIg-behandling har resultert i remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer.

Hemolytisk anemi
IVIg-legemidler kan inneholde blodtypeantistoffer som kan virke hemolyserende og indusere coating av røde blodceller med immunglobulin in vivo. Dette kan forårsake en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling på grunn av økt sekvestrering av røde blodceller. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse.

Nøytropeni/leukopeni
En forbigående reduksjon i nøytrofiltall og/eller episoder med nøytropeni, noen ganger alvorlige, er rapportert etter behandling med IVIg. Dette forekommer vanligvis innen timer eller dager etter administrering av IVIg og forsvinner spontant innen 7 til 14 dager.

Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI)
Det er rapportert om akutt ikke-kardiogent lungeødem (transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI)) hos pasienter som fikk IVIg. TRALI kjennetegnes ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer på TRALI utvikler seg vanligvis under eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1-2 timer. Derfor må pasienter som får IVIg overvåkes, og IVIg-infusjon må umiddelbart stoppes ved pulmonale bivirkninger. TRALI er en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar intensivbehandling.

Pediatrisk populasjon
Ingen spesifikke tiltak eller overvåking er nødvendig.

Dosering og behandlingsplan avhenger av indikasjonen. Følgende doseringsregimer angis som veiledende.

Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B-virus etter levertransplantasjon grunnet hepatitt B-indusert leversvikt
Hos voksne
10 000 IE (internasjonale enheter) på transplantasjonsdagen, perioperativt,
deretter 2000-10 000 IE/døgn i 7 dager, og så lenge det er nødvendig for å opprettholde et antistoffnivå over 100-150 IE/l hos HBV-DNA-negative pasienter og over 500 IE/l hos HBV-DNA- positive pasienter.

Pediatrisk populasjon
Dosering skal justeres etter kroppsoverflate, basert på 10 000 IE/1,73 m².

I alle disse situasjonene er vaksinering mot hepatitt B-virus sterkt anbefalt. Første vaksinedose kan injiseres samme dag som humant immunglobulin mot hepatitt B, men på et annet injeksjonssted.

Hos personer som ikke har vist immunrespons (ikke målbare hepatitt B-antistoffer) etter vaksinering, og hvor kontinuerlig profylakse er nødvendig, kan det vurderes å gi 500 IE til voksne og 8 IE/kg til barn annenhver måned. Laveste beskyttende antistofftiter anses å være 10 mIE/ml.

Det bør også tas hensyn til anbefalinger i nasjonale retningslinjer vedrørende dosering og doseringsregimer for humant immunglobulin mot hepatitt B til intravenøs bruk.