Tilberedelse og håndtering
Adrenalin Ethypharm skal ikke brukes dersom den er misfarget.

Gjentatt lokal administrasjon kan forårsake nekrose på injeksjonsstedet.

Det beste stedet for intramuskulær injeksjon er anterolateralt i den midtre tredjedelen av låret. Nålen som brukes til injeksjon må være lang nok for å sikre at adrenalinet injiseres inn i muskelen.

Intramuskulær injeksjon i fingre, tær, ører, nese, genitalier eller sete skal unngås på grunn av risiko for vevsnekrose.

Forlenget administrasjon kan indusere metabolsk acidose, renal nekrose og takyfylaksi.

Adrenalin til injeksjon bør unngås eller brukes med den største forsiktighet hos pasienter som får anestesi med halotan eller andre halogenerte anestetika, på grunn av risiko for utvikling av ventrikkelflimmer.

Dette legemidlet skal ikke blandes med andre legemidler med mindre forlikelighet er bekreftet.

Adrenalin til injeksjon bør brukes med forsiktighet under andre fase av fødsel.

Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan resultere i hjerneblødning, på grunn av den plutselige blodtrykksøkningen.

Overvåking av pasienten skal initieres så raskt som mulig (puls, blodtrykk, EKG, pulsoksymetri) for å vurdere responsen på adrenalin.

Uforlikeligheter
Adrenalin brytes raskt ned av oksidasjonsmidler og alkalier, inkludert natriumbikarbonat, halogener, nitrater, nitritter og salter av jern, kobber og sink.

Fortynning
Ved intravenøs administrasjon må Adrenalin Ethypharm fortynnes til en 0,1 mg/ml oppløsning (en 1:10-fortynning av innholdet i ampullen) med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning.

Adrenalin Ethypharm er indisert til intramuskulær bruk.

Adrenalin Ethypharm skal ikke gis intravenøst uten fortynning.

Ved intravenøs administrasjon av adrenalin mot anafylaksi, er det nødvendig å bruke en adrenalinoppløsning på 0,1 mg/ml.

Intramuskulær administrasjon er generelt å foretrekke ved initial behandling av anafylaksi. Intravenøs administrasjon er som regel mer egnet på intensivavdelinger eller akuttmottak. Adrenalin Ethypharm 1 mg/ml injeksjonsvæske er ikke egnet for intravenøs bruk. Dersom 0,1 mg/ml adrenalin injeksjonsvæske ikke er tilgjengelig, må Adrenalin Ethypharm 1 mg/ml injeksjonsvæske fortynnes til 0,1 mg/ml før intravenøs bruk. Intravenøs administrasjon av adrenalin må brukes med ekstrem forsiktighet og bør helst administreres av spesialister med erfaring i intravenøs bruk av adrenalin.

Intramuskulær administrasjon er generelt å foretrekke for de fleste pasienter ved adrenalinbehandling av akutt anafylaksi.

For voksne er vanlig dose 0,5 mg (0,5 ml av adrenalin 1 mg/ml oppløsning). Om nødvendig kan denne dosen gjentas flere ganger med 5 minutters intervaller avhengig av blodtrykk, puls og respiratorisk funksjon.

Det er ingen spesifikke doseringsregimer for adrenalin til injeksjon hos eldre pasienter. Adrenalin skal imidlertid brukes med stor forsiktighet hos disse pasientene, da de kan være mer utsatt for de kardiovaskulære bivirkningene av adrenalin.

Følgende doser av Adrenalin Ethypharm til injeksjon anbefales:

Hvis pasienten er alvorlig syk og det er sterk tvil om hvorvidt sirkulasjonen og absorpsjonen fra det intramuskulære injeksjonsstedet er tilstrekkelig, kan adrenalin gis med intravenøs (i.v.) injeksjon. Intravenøst adrenalin skal kun administreres av helsepersonell med erfaring innen bruk og titrering av vasopressorer i normal klinisk praksis (se pkt. 4.4 i preparatomtalen). Ved bruk av intravenøst adrenalin må dosen titreres ved bruk av 50 mikrogram-boluser i henhold til responsen. Denne dosen kan kun administreres ved bruk av en 0,1 mg/ml oppløsning (dvs. en 1:10 ml fortynning av innholdet i ampullen). Den ufortynnede 1 mg/ml adrenalinoppløsningen skal ikke gis intravenøst.
Hvis det trengs gjentatte adrenalindoser, anbefales intravenøs infusjon av adrenalin, hvor hastigheten titreres i henhold til responsen under kontinuerlig hemodynamisk overvåkning.

1 mg ved bruk av intravenøse boluser hvert 3.-5. minutt.
Hvis legemidlet injiseres via et perifert venekateter, må legemidlet spyles ut med minst 20 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning (for lettere innføring i den sentrale sirkulasjonen).
Hvis venetilgang ikke er tilgjengelig, anbefales intraossøs administrasjon.

Den anbefalte intravenøse eller intraossøse dosen med adrenalin hos barn er 10 mikrog/kg. Avhengig av vekten kan slike doser administreres ved bruk av en 0,1 mg/ml oppløsning (dvs. en 1:10 ml fortynning av innholdet i ampullen). Etterfølgende doser med adrenalin kan gis hvert 3.-5. min. Den maksimale enkeltdosen er 1 mg.

Disse dosene kan gjentas flere ganger med 5-15 minutters intervaller ved behov, avhengig av blodtrykk, puls og respiratorisk funksjon.

Det bør brukes en sprøyte med lite volum.

Destruksjon
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Symptomer
Overdosering kan forårsake alvorlig hypertensjon. Dette kan føre til cerebrale, kardiale eller vaskulære hendelser med mulig dødelig utfall (hjerneblødning, dysrytmier, slik som forbigående bradykardi etterfulgt av takykardi som kan føre til arytmi, myokardial nekrose, akutt lungeødem, nedsatt nyrefunksjon).

Behandling
Effektene av adrenalin kan motvirkes, avhengig av pasientens tilstand, ved administrasjon av hurtigvirkende vasodilatatorer, hurtigvirkende alfablokkere (f.eks. fentolamin) eller betablokkere (f.eks. propanolol). På grunn av den korte halveringstiden til adrenalin, er det imidlertid ikke alltid nødvendig med behandling med disse legemidlene. Ved forlenget hypotensiv reaksjon, kan det være nødvendig med administrasjon av en annen vasopressor, slik som noradrenalin.