Durogesic Janssen

Innledning | Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon | Informasjon til pasienter | Helsepersonell

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege, apotek eller sykepleier hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg (eller barnet ditt). Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Durogesic er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Durogesic
  3. Hvordan du bruker Durogesic
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Durogesic
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

1. Hva Durogesic er og hva det brukes mot

Legemidlets navn er Durogesic.
Depotplastrene lindrer smerte som er svært sterk og langvarig:
  • hos voksne som trenger kontinuerlig smertebehandling
  • hos barn over 2 år som allerede bruker opioidholdige legemidler og trenger kontinuerlig smertebehandling.
Durogesic inneholder et legemiddel kalt fentanyl. Det tilhører en gruppe av sterke smertestillende legemidler kalt opioider.

2. Hva du må vite før du bruker Durogesic
Bruk ikke Durogesic dersom
  • du er allergisk overfor fentanyl eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du har kortvarige smerte, som plutselig smerte eller smerte etter en operasjon
  • du har pustevansker, med langsom eller grunn pust
Bruk ikke dette legemidlet dersom noe av det ovennevnte er aktuelt for deg eller barnet ditt. Snakk med lege eller apotek før du tar Durogesic hvis du er usikker.
Advarsler og forsiktighetsregler

  • Durogesic kan ha livstruende bivirkninger hos personer som ikke allerede bruker reseptpliktige opioidmedisiner regelmessig.
  • Durogesic er et legemiddel som kan være livsfarlige for barn, selv når plastrene er brukt. Vær oppmerksom på at et klebrig plaster (ubrukt eller brukt) kan være fristende for et barn, og at dersom det fester seg til et barns hud eller et barn putter det i munnen, kan utfallet være dødelig.
  • Oppbevar dette legemidlet på en sikker og trygg plass, utilgjengelig for andre personer – se avsnitt 5 for mer informasjon.

Plasteret klebes fast på en annen person
Plasteret skal kun brukes på huden til personen det er foreskrevet til. Det har vært rapportert om tilfeller hvor et plaster ved et uhell har festet seg på huden til et familiemedlem som har hatt nær fysisk kontakt eller delt seng med brukeren av plasteret. Et plaster som har festet seg på en annen person (spesielt et barn) kan føre til at legemidlet i plasteret går gjennom huden til den andre personen og medfører alvorlige bivirkninger som pustevansker, med langsom eller grunn pust, som kan være dødelige. Hvis plasteret fester seg på huden til en annen person må plasteret fjernes straks og legehjelp oppsøkes.
Snakk med lege eller apotek før du bruker dette legemidlet hvis noe av følgende er aktuelt for deg – det er mulig at legen må undersøke deg nærmere dersom:
  • du noen gang har hatt problemer med lungene eller pusten
  • du noen gang har hatt problemer med hjertet, lever, nyrer eller lavt blodtrykk
  • du noen gang har hatt hjernesvulst
  • du noen gang har hatt langvarig hodepine eller hodeskade
  • du er eldre – du kan være mer følsom for legemidlets virkninger
  • du har en tilstand kalt ”myasthenia gravis” hvor musklene blir svake og lett blir trette
Snakk med lege eller apotek før du tar Durogesic dersom noe av det ovennevnte er aktuelt for deg (eller du er usikker).
Mens du bruker plasteret skal du informere legen dersom du har pustevansker mens du sover.
Opioider som Durogesic kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser som søvnapné (pustestans mens du sover) og søvnrelatert hypoksemi (lavt oksygennivå i blodet). Snakk med legen dersom du, din partner eller omsorgsperson merker noe av følgende:
  • pustepauser mens du sover
  • oppvåkning om natten på grunn av kortpustethet
  • vansker med å fortsette å sove
  • mye søvnighet eller tretthet på dagtid.
Legen kan velge å endre dosen.
Mens du bruker plasteret skal du informere legen dersom du merker en endring i smertene dine. Dersom du merker:
  • at smertene dine ikke lenger lindres av plasteret
  • en smerteøkning
  • en endring i hvordan du opplever smertene (for eksempel at du får smerter i en annen del av kroppen)
  • smerter når noe berører kroppen din på en måte du ikke forventer skal gjøre vondt.
Du skal ikke endre dosen selv. Legen kan velge å endre dosen eller behandlingen.
Bivirkninger og Durogesic
  • Durogesic kan gjøre deg uvanlig døsig, og gjøre pusten din mer langsom eller grunn. I svært sjeldne tilfeller kan disse pustevanskene være livstruende eller dødelige, spesielt hos personer som ikke har brukt sterke smertestillende opioider (som Durogesic eller morfin) før. Dersom du, eller din partner eller omsorgsperson, merker at personen som har på seg plasteret er uvanlig døsig, med langsom eller grunn pust:
    • Fjern plasteret
    • Ring en lege eller oppsøk nærmeste sykehus umiddelbart
    • Få personen til å bevege seg og snakke så mye som mulig
  • Snakk med lege dersom du får feber mens du bruker Durogesic – dette kan øke mengden av legemidlet som går gjennom huden din
  • Durogesic kan gi forstoppelse, snakk med lege eller apotek om hvordan du kan forebygge eller lette forstoppelse
Se avsnitt 4 for fullstendig liste over mulige bivirkninger.
Når du har på deg et plaster skal du ikke utsette det for direkte varme som varmeputer, elektriske varmetepper, varmeflasker, oppvarmede vannsenger, varmelamper eller solarium. Du skal heller ikke sole deg, ta langvarige varme bad eller badstue eller bruke varme boblebad. Dersom du gjør det, kan mengden av legemidlet du får fra plasteret øke.
Langvarig bruk og toleranse
Dette legemidlet inneholder fentanyl, som er et opioid legemiddel. Gjentatt bruk av opioide smertestillende kan føre til at legemidlet er mindre effektivt (du blir vant med det, kjent som toleranse). Du kan også bli mer følsom for smerter mens du bruker Durogesic. Dette er kjent som hyperalgesi. Om du øker dosen med depotplaster kan det hjelpe med å redusere smerten en stund, men det kan også være skadelig. Snakk med legen dersom du merker at legemidlet blir mindre effektivt. Legen bestemmer om det er best for deg å øke dosen eller gradvis redusere bruken av Durogesic.
Avhengighet
Gjentatt bruk av Durogesic kan også føre til avhengighet og misbruk, som kan føre til livstruende overdosering. Risikoen til disse bivirkningene kan øke med en høyere dose og lengre varighet av bruk. Avhengighet kan gjøre at du føler at du ikke lenger har kontroll over hvor mye legemiddel du trenger, og hvor ofte du trenger å bruke det. Du føler kanskje at du må fortsette å bruke legemidlet, selv når det ikke hjelper med å lindre smerter.
Risikoen for å bli avhengig avhenger fra person til person. Du kan ha en større risiko for å bli avhengig av Durogesic hvis:
  • du eller noen i din familie noen gang har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptpliktige legemidler eller ulovlige stoffer (”rusavhengighet”).
  • du røyker
  • du noen gang har hatt problemer med sinnstilstanden (depresjon, angst eller en personlighetsforstyrrelse) eller har blitt behandlet av psykiater for andre sinnslidelser
Hvis du legger merke til noen av følgende tegn mens du bruker Durogesic kan det være et tegn på at du har blitt avhengig.
  • du trenger å bruke legemidlet i lengre tid enn det som er anbefalt av legen
  • du trenger å bruke mer enn den anbefalte dosen
  • du bruker legemidlet av andre grunner enn det som er foreskrevet, som for eksempel å ”hjelpe deg å være rolig” eller ”hjelpe deg med å sove”
  • du har gjort gjentatte, mislykkede forsøk på å slutte eller kontrollere bruken av legemidlet
  • når du slutter å ta legemidlet føler du deg uvel, og føler deg bedre med en gang du tar legemidlet igjen (”abstinenseffekter”)
Hvis du legger merke til noen av disse tegnene, snakk med legen din for å diskutere den beste behandlingsbanen for deg, inkludert når det er passende å stoppe og hvordan stoppe på trygg måte.
Abstinenssymptomer når du slutter med Durogesic
Du skal ikke brått slutte å ta dette legemidlet. Abstinenssymptomer som rastløshet, søvnvansker, irritabilitet, uro, angst, følbare hjerteslag (hjertebank), økt blodtrykk, føler deg syk eller er syk, diaré, tap av appetitt, risting, skjelving eller svetting kan oppstå. Snakk med legen først dersom du ønsker å slutte å ta dette legemidlet. Legen vil fortelle deg hvordan du skal gjøre dette, vanligvis ved å redusere dosen gradvis slik at eventuelle ubehagelige abstinenseffekter holdes på et minimum.
Andre legemidler og Durogesic
Snakk med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler. Informer også apoteket om at du bruker Durogesic dersom du kjøper andre legemidler på apoteket.
Legen vet hvilke legemidler som er trygge å bruke sammen med Durogesic. Det kan bli nødvendig med tett oppfølging dersom du bruker noen av legemiddeltypene som er listet opp nedenfor eller dersom du slutter å ta noen av legemiddeltypene som er listet opp nedenfor. Dette kan påvirke hvilken styrke av Durogesic du trenger.
Snakk særlig med lege eller apotek dersom du bruker:
  • Andre legemidler mot smerte, som andre smertestillende opioider (som buprenorfin, nalbufin eller pentazocin) og visse smertestillende midler mot nervesmerter (gabapentin og pregabalin)
  • Sovemedisiner (som temazepam, zaleplon eller zolpidem)
  • Beroligende midler (som alprazolam, klonazepam, diazepam, hydroksyzin eller lorazepam) og legemidler mot sinnslidelser (antipsykotika, som aripiprazol, haloperidol, olanzapin, risperidon eller fentiaziner)
  • Muskelavslappende midler (som cyklobenzaprin eller diazepam)
  • Visse legemidler mot depresjon, kalt SSRI eller SNRI (som citalopram, duloksetin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin eller venlafaksin) – se nedenfor for mer informasjon
  • Enkelte legemidler mot depresjon eller Parkinsons sykdom, kalt MAO-hemmere (som isokarboksazid, fenelzin, selegilin eller tranylcypromin). Du skal ikke ta Durogesic de første 14 dagener etter at du har sluttet med disse legemidlene – se nedenfor for mer informasjon
  • Enkelte antihistaminer, spesielt de som gjør deg søvnig (som klorfeniramin, klemastin, cyproheptadin, difenhydramin eller hydroksyzin)
  • Enkelte antibiotika til behandling av infeksjoner (som erytromycin eller klaritromycin)
  • Legemidler til behandling av soppinfeksjoner (som itrakonazol, ketokonazol, flukonazol eller vorikonazol)
  • Legemidler til behandling av hiv-infeksjon (som ritonavir)
  • Legemidler til behandling av uregelmessig hjerterytme (som amiodaron, diltiazem eller verapamil)
  • Legemidler til behandling av tuberkulose (som rifampicin)
  • Visse legemidler til behandling av epilepsi (som karbamazepin, fenobarbital eller fenytoin)
  • Visse legemidler til behandling av kvalme eller reisesyke (som fentiaziner)
  • Visse legemidler til behandling av halsbrann eller magesår (som cimetidin)
  • Enkelte legemidler som brukes til å behandle angina (brystsmerter) eller høyt blodtrykk (som nikardipin).
  • Enkelte legemidler som brukes til å behandle blodkreft (som idelalisib).
Durogesic og legemidler mot depresjon
Risikoen for bivirkninger øker dersom du tar legemidler som visse legemidler mot depresjon. Durogesic kan reagere med disse legemidlene og du merke endringer i sinnstilstanden, som uro, å se, føle, høre eller lukte ting som ikke er der (hallusinasjoner) og andre effekter som blodtrykksendring, rask hjerterytme, høy kroppstemperatur, overaktive reflekser, koordinasjonsvansker, muskelstivhet, kvalme, oppkast og diaré (dette kan være tegn på serotonergt syndrom). Dersom de brukes samtidig er det mulig at legen vil overvåke deg nøye for slike bivirkninger, særlig ved behandlingsstart eller når legemiddeldosen endres.
Bruk sammen med legemidler som hemmer sentralnervesystemet, inkludert alkohol og noen narkotiske legemidler
Samtidig bruk av Durogesic og beroligende legemidler, slik som benzodiazepiner eller beslektede legemidler, øker risikoen for døsighet, pustevansker (respirasjonshemming) og koma og kan være livstruende. På grunn av dette skal samtidig bruk kun overveies når annen behandling ikke er mulig.
Hvis legen likevel forskriver Durogesic samtidig med beroligende legemidler, skal dosen og varigheten av samtidig behandling begrenses av legen.
Informer legen om alle beroligende legemidler du tar, og følg legens doseringsanbefalinger nøye. Det kan være bra å be venner eller slektninger være oppmerksomme på tegn og symptomer nevnt ovenfor. Kontakt legen dersom du får slike symptomer.
Ikke drikk alkohol mens du bruker Durogesic hvis ikke du har snakket med legen først.
Operasjoner
Informer legen eller tannlegen at du bruker Durogesic dersom du tror du skal få narkose.
Graviditet og amming
Snakk med lege eller apotek før du bruker dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Durogesic skal ikke brukes under graviditet med mindre du har diskutert det med legen din.
Durogesic skal ikke brukes under fødsel da legemidlet kan påvirke pusten til det nyfødte barnet.
Langvarig bruk av Durogesic under graviditet kan forårsake abstinenssymptomer (som høylytt gråt, anspenthet, kramper, dårlig fødeinntak og diaré) hos nyfødte barn, som kan være livstruende hvis det ikke oppdages og behandles. Snakk med legen umiddelbart hvis du tror at barnet ditt kan ha abstinenssymptomer.
Bruk ikke Durogesic dersom du ammer. Du skal heller ikke amme de første 3 dagene etter at Durogesic-plasteret er fjernet. Dette fordi legemidlet kan gå over i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Durogesic kan påvirke din evne til å kjøre bil og bruke maskiner eller verktøy da det kan gjøre deg søvnig eller svimmel. Ikke kjør eller bruk verktøy eller maskiner dersom dette skjer. Ikke kjør mens du bruker dette legemidlet før du vet hvordan det påvirker deg.
Snakk med lege eller apotek dersom du er usikker på om det er trygt å kjøre mens du tar dette legemidlet.

3. Hvordan du bruker Durogesic
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Legen din vil avgjøre hvilken styrke av Durogesic som passer best for deg, avhengig av hvor alvorlige smertene dine er, din generelle helsetilstand og hvilke andre smertestillende midler du allerede har fått.
Før du starter behandlingen og regelmessig i løpet av behandlingen, vil legen din også diskutere med deg hva du forventer fra å bruke Durogesic når og hvor lenge du trenger å bruke det, når du bør kontakte legen, og når du bør slutte å bruke det (se også avsnitt 2, Abstinenssymptomer når du slutter med Durogesic).
Bruk og bytte av plaster
  • Det er nok legemiddel i hvert plaster til å vare i 3 dager (72 timer)
  • Du skal bytte plaster hver tredje dag, hvis ikke legen din har fortalt noe annet
  • Fjern alltid det gamle plasteret før du setter på et nytt
  • Bytt alltid plasteret til samme tid på dagen hver 3. dag (72 timer)
  • Hvis du bruker mer enn ett plaster, bytt alle plastrene samtidig
  • Noter dag, dato og tidspunkt du påfører et plaster, for å huske når du skal bytte plasteret
  • Følgende tabell viser når du skal bytte plasteret:

Påfør plasteret på:

Bytt plasteret på:

Mandag

Torsdag

Tirsdag

Fredag

Onsdag

Lørdag

Torsdag

Søndag

Fredag

Mandag

Lørdag

Tirsdag

Søndag

Onsdag

Hvor plasteret skal festes
Voksne
  • Fest plasteret på en jevn overflate på overkroppen eller overarmen (ikke over et ledd)
Barn
  • Fest alltid plasteret øverst på ryggen, slik at det blir vanskelig for barnet å få tak i det eller fjerne det
  • Sjekk ofte at plasteret fortsatt er festet på huden
  • Det er viktig at barnet ditt ikke fjerner plasteret og putter det i munnen, da dette kan være livsfarlig eller dødelig
  • Overvåk barnet ditt svært nøye i 48 timer etter at:
    • det første plasteret er satt på
    • et plaster med høyere dose er satt på
  • Det kan ta litt tid før plasteret får maksimal effekt. Det kan derfor bli nødvendig at barnet ditt får tillegg av andre smertestillende midler til plasteret blir effektivt. Legen vil snakke med deg om dette.
Voksne og barn:
Fest ikke plasteret på
  • Samme sted to ganger etter hverandre
  • Områder du beveger mye (ledd), hud som er irritert eller har rifter
  • Hud med veldig mye hår. Hvis det er hår der, skal det ikke barberes (barbering irriterer huden). I stedet skal håret klippes av så nær huden som mulig
Påsetting av et plaster
Trinn 1: Klargjøring av huden
  • Forsikre deg om at huden er helt tørr, ren og kald før du setter på plasteret
  • Hvis du må vaske huden, bruk kun kaldt vann
  • Bruk ikke såpe eller andre rensemidler, kremer, fuktighetskremer, oljer eller talkum før du fester plasteret
  • Ikke sett på et plaster rett etter et varmt bad eller en dusj
Trinn 2: Åpne posen
  • Hvert plaster er pakket i en forseglet pose
  • Riv eller klipp opp posen ved perforeringen, vist ved en pil
  • Riv eller klipp forsiktig av hele kanten på posen (hvis du bruker saks, klipp tett inntil posens forseglingskant for å unngå å skade plasteret)
  • Grip begge sider av den åpnede posen og dra fra hverandre
  • Ta plasteret ut og bruk det umiddelbart
  • Behold den tomme posen til å kaste det brukte plasteret senere
  • Bruk hvert plaster kun én gang
  • Ikke ta plasteret ut av posen før du er klar til å bruke det
  • Sjekk plasteret for eventuelle skader
  • Bruk ikke plasteret hvis det har blitt delt, klippet i eller ser skadet ut
  • Ikke del eller klipp i plasteret
Trinn 3: Riv av og press
  • Sørg for at plasteret vil bli dekket av løstsittende klær og ikke en trang eller elastisk strikk
  • Riv forsiktig av den ene halvdelen av den blanke plastfilmen fra midten av plasteret. Prøv å ikke ta på den klebrige siden av plasteret
  • Press denne klebrige delen av plasteret mot huden
  • Fjern den andre delen av plastfilmen og press hele plasteret mot huden med håndflaten
  • Hold i minst 30 sekunder. Forsikre deg om at det sitter godt fast, spesielt kantene
Trinn 4: Kasting av plasteret
  • Så snart du tar et plaster av, skal du brette det sammen på midten slik at den klebrige siden limes sammen
  • Legg det tilbake i originalposen og kast posen slik apoteket har fortalt deg
  • Oppbevar brukte plastre utilgjengelig for barn – selv brukte plastre inneholder litt legemiddel som kan skade barn og være dødelig
Trinn 5: Vask
  • Vask alltid hendene etter at du har håndtert plasteret, kun med rent vann
Mer om bruk av DurogesicHverdagsaktiviteter ved bruk av plastrene
  • Plastrene er vanntette
  • Du kan dusje eller bade mens du har på et plaster, men ikke skrubbe rett på plasteret
  • Hvis legen din er enig, kan du trene eller drive med sport mens du har på et plaster
  • Du kan også svømme mens du har på et plaster, men:
    • ikke bruke varme boblebad
    • ikke sette en trang eller elastisk strikk over plasteret
  • Mens du har på et plaster skal du ikke utsette det for direkte varme som varmeputer, elektriske varmetepper, varmeflasker, oppvarmede vannsenger, varmelamper eller solarium. Du skal heller ikke sole deg, ta langvarige varme bad eller badstue. Dersom du gjør det, kan mengden av legemidlet du får fra plasteret øke
Hvor raskt vil plastrene virke?
  • Det kan ta litt tid før det første plasteret får maksimal effekt
  • Legen kan gi deg andre smertestillende midler i tillegg den første dagen
  • Etter dette bør plasteret lindre smerte kontinuerlig slik at du kan slutte å ta andre smertestillende midler. Legen kan likevel av og til foreskrive ekstra smertestillende midler
Hvor lenge skal du bruke plastrene?
  • Durogesic plastre er til langvarige smerter. Legen kan fortelle deg hvor lenge du kan forvente å bruke plastrene
Hvis smertene blir verre
  • Hvis smertene plutselig blir verre etter at du satte på siste plaster, skal du sjekke plasteret. Hvis det ikke lenger sitter godt fast eller har falt av, skal du erstatte plasteret (Se også avsnittet Dersom et plaster faller av)
  • Hvis smertene blir verre over tid mens du bruker disse plastrene, kan legen din prøve å gi deg en høyere plasterstyrke, eller gi deg ekstra smertestillende midler (eller begge)
  • Hvis det ikke hjelper å øke plasterstyrken, kan legen din velge å avslutte bruken av plastrene
Dersom du bruker for mange plastre eller feil plasterstyrke
Hvis du har festet for mange plastre eller feil plasterstyrke, ta plastrene av og kontakt lege umiddelbart.
Tegn på overdosering er pustevansker eller grunn pust, tretthet, ekstrem søvnighet, manglende evne til å tenke klart, gå eller snakke normalt og følelse av å besvime, svimmelhet eller forvirring. En overdosering kan også resultere i en hjernesykdom kjent som toksisk leukoencefalopati.
Dersom du har glemt å bytte plasteret
  • Dersom du har glemt det, bytt plasteret så snart du husker det og noter dag og tidspunkt. Bytt plasteret igjen etter 3 dager (72 timer) som vanlig
  • Dersom du er veldig sent ute med å bytte plasteret, bør du snakke med legen. Du kan trenge ekstra smertestillende midler, men ikke sett på et ekstra plaster.
Dersom et plaster faller av
  • Dersom et plaster faller av før det skal byttes, sett på et nytt umiddelbart og noter dag og tidspunkt. Bruk et nytt hudområde:
    • på overkroppen eller overarmen
    • øverst på ryggen til barnet ditt
  • Informer legen din om at dette har skjedd og la plasteret sitte på i ytterligere 3 dager (72 timer), eller som anvist av legen, før du bytter til et nytt plasteret som vanlig
  • Snakk med lege, apotek eller sykepleier dersom plastrene fortsetter å falle av
Dersom du ønsker å slutte å bruke plastrene
  • Du skal ikke brått slutte å ta dette legemidlet. Snakk med legen først dersom du ønsker å slutte å ta dette legemidlet. Legen vil fortelle deg hvordan du skal gjøre dette, vanligvis ved å redusere dosen gradvis slik at eventuelle ubehagelige abstinenseffekter holdes på et minimum. Se også avsnitt 2 "Abstinenssymptomer når du slutter med Durogesic".
  • Dersom du slutter å bruke plastrene, skal du ikke starte igjen uten å spørre legen din først. Du kan trenge en annen plasterstyrke når du begynner igjen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom du eller din partner, eller omsorgsperson, merker følgende med personen som har på seg plasteret, fjerne plasteret og ring en lege eller oppsøk nærmeste sykehus umiddelbart. Det kan være behov for medisinsk akuttbehandling.
  • Føler seg uvanlig døsig, med mer langsom eller grunn pust enn forventet.
  • Følg rådene ovenfor og få personen som hadde på seg plasteret til å bevege seg og snakke så mye som mulig. I svært sjeldne tilfeller kan disse pustevanskene være livstruende eller dødelige, spesielt hos personer som ikke har brukt sterke smertestillende opioider (som Durogesic eller morfin) før (mindre vanlige, disse kan ramme inntil 1 av 100 personer)
  • Plutselig opphovning av ansikt eller svelg, alvorlig irritasjon, rødhet eller blemmer i huden. Dette kan være tegn på en alvorlig allergisk reaksjon (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
  • Kramper (anfall) (mindre vanlige, disse kan ramme inntil 1 av 100 personer)
  • Redusert bevissthet eller tap av bevissthet (mindre vanlige, disse kan ramme inntil 1 av 100 personer)
Følgende bivirkninger er også rapportertSvært vanlige (kan ramme flere enn 1 av 10 personer)
  • Kvalme, oppkast, forstoppelse
  • Søvnighet
  • Svimmelhet
  • Hodepine
Vanlige (kan ramme inntil 1 av 10 personer)
  • Allergisk reaksjon
  • Tap av matlyst
  • Søvnløshet
  • Depresjon
  • Angst eller forvirring
  • Se, føle, høre eller lukte ting som ikke er der (hallusinasjoner)
  • Muskelskjelvinger eller -spasmer
  • Uvanlig følelse i huden, som prikkende eller kriblende følelse (parestesi)
  • Svimmelhet (vertigo)
  • Rask eller uregelmessig hjerterytme (palpitasjoner, takykardi)
  • Høyt blodtrykk
  • Kortpustethet (dyspné)
  • Diaré
  • Munntørrhet
  • Smerter i magen eller dårlig fordøyelse
  • Økt svetteproduksjon
  • Kløe, utslett eller rød hud
  • Manglende evne til vannlating eller fullstendig blæretømming
  • Slitenhet, svakhet eller sykdomsfølelse
  • Kjenne seg kald
  • Opphovning av hender, ankler eller føtter (perifert ødem)
Mindre vanlige (kan ramme inntil 1 av 100 personer)
  • Uro eller nedsatt orienteringsevne
  • Ekstrem lykkefølelse (eufori)
  • Nedsatt følsomhet, spesielt i huden (hypestesi)
  • Hukommelsestap
  • Tåkesyn
  • Langsom hjerterytme (bradykardi) eller lavt blodtrykk
  • Blåaktig hudfarge som følge av lite oksygen i blodet (cyanose)
  • Manglende sammentrekninger i tarmen (tarmslyng)
  • Kløende hudutslett (eksem), allergisk reaksjon eller andre hudlidelser hvor plasteret festes
  • Influensaliknende sykdom
  • Følelse av endret kroppstemperatur
  • Feber
  • Muskeltrekninger
  • Vansker med å få og opprettholde ereksjon (impotens) eller problemer med å ha sex
Sjeldne bivirkninger (kan ramme inntil 1 av 1 000 personer)
  • Sammentrekning av pupillene (miose)
  • Periodevis pustestans (apné)
Følgende bivirkninger er også rapportert, men eksakt hyppighet er ikke kjent
  • Mangel på mannlige kjønnshormoner (androgenmangel)
  • Delirium (symptomer kan inkludere en kombinasjon av uro, rastløshet, desorientering, forvirring, frykt, se eller høre ting som ikke er der, søvnforstyrrelser, mareritt)
  • Du kan bli avhengig av Durogesic (se avsnitt 2)
Du kan merke utslett, rødhet eller svak kløe i huden på stedet med plasteret. Dette er vanligvis svakt og forsvinner etter at du har fjernet plasteret. Informer legen din hvis det ikke gjør det, eller hvis plasteret irriterer huden din mye.
Gjentatt bruk av plastrene kan gjøre legemidlet mindre effektivt (du blir vant til det, eller du kan bli mer følsom overfor smerter) eller du kan bli avhengig av det.
Hvis du bytter fra et annet smertestillende legemiddel til Durogesic eller hvis du plutselig slutter å bruke Durogesic, kan du merke abstinenseffekter som oppkast, kvalme, diaré, angst eller skjelving. Snakk med legen din dersom du merker noen av disse effektene.
Det har også vært meldinger om nyfødte spedbarn med abstinenseffekter etter at deres mødre hadde brukt Durogesic i lang tid under graviditeten.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.

5. Hvordan du oppbevarer DurogesicHvor du skal oppbevare plastrene

Alle plastre (brukte og ubrukte) skal oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares i originalposen for å beskytte mot lys. Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur.
Oppbevar dette legemidlet på en sikker og trygg plass, utilgjengelig for andre personer. Det kan forårsake alvorlig skade og være dødelig for personer som kan komme til å ta dette legemidlet utilsiktet, eller med hensikt uten at det har blitt foreskrevet til dem.
Hvor lenge du kan oppbevare Durogesic
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og posen etter EXP. Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden. Ta plastrene med til apoteket dersom de er utgått på dato.
Hvordan du skal kaste brukte plastre eller plastre som du ikke lenger bruker
Et brukt eller ubrukt plaster som utilsiktet fester seg til en annen person, spesielt et barn, kan være dødelig.
Brukte plastre skal brettes sammen på midten slik at den klebrige siden limes sammen. Deretter skal de kastes på en forsvarlig måte ved at de legges tilbake i originalposen og oppbevares utilgjengelig for andre personer, spesielt barn, inntil de kastes på en forsvarlig måte. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Durogesic
Durogesic 12 mikrog/time
Virkestoffet i Durogesic er fentanyl. Hvert depotplaster inneholder 2,1 mg fentanyl og avgir en dose på 12 mikrogram/time.
Durogesic 25 mikrog/time
Virkestoffet i Durogesic er fentanyl. Hvert depotplaster inneholder 4,2 mg fentanyl og avgir en dose på 25 mikrog/time.
Durogesic 50 mikrog/time
Virkestoffet i Durogesic er fentanyl. Hvert depotplaster inneholder 8,4 mg fentanyl og avgir en dose på 50 mikrog/time.
Durogesic 75 mikrog/time
Virkestoffet i Durogesic er fentanyl. Hvert depotplaster inneholder 12,6 mg fentanyl og avgir en dose på 75 mikrog/time.
Durogesic 100 mikrog/time
Virkestoffet i Durogesic er fentanyl. Hvert depotplaster inneholder 16,8 mg fentanyl og avgir en dose på 100 mikrog/time.
Andre innholdsstoffer i depotplasteret er:
Plasterbakside: Film, polyester/etylenvinylacetatkopolymer
Beskyttelsesfilm: Film, silikonbehandlet polyester
Legemiddellag: Polyakrylatlim
Blekk (på bakside):
Durogesic 12 mikrogram/time depotplaster inneholder også oransje trykkfarge.
Durogesic 25 mikrogram/time depotplaster inneholder også rød trykkfarge.
Durogesic 50 mikrogram/time depotplaster inneholder også grønn trykkfarge.
Durogesic 75 mikrogram/time depotplaster inneholder også blå trykkfarge.
Durogesic 100 mikrogram/time depotplaster inneholder også grå trykkfarge.
Hvordan Durogesic ser ut og innholdet i pakningen
Durogesic 12 mikrog/time
Durogesic er et gjennomsiktig, rektangulært depotplaster med avrundede hjørner. Hvert plaster er 5,25 cm² og merket med en ytterkant og “DUROGESIC 12 µg fentanyl/h” i oransje trykkfarge.
Durogesic 25 mikrog/time
Durogesic er et gjennomsiktig, rektangulært depotplaster med avrundede hjørner. Hvert plaster er 10,5 cm² og merket med en ytterkant og “DUROGESIC 25 µg fentanyl/h” i rød trykkfarge.
Durogesic 50 mikrog/time
Durogesic er et gjennomsiktig, rektangulært depotplaster med avrundede hjørner. Hvert plaster er 21,0 cm² og merket med en ytterkant og “DUROGESIC 50 µg fentanyl/h” i grønn trykkfarge.
Durogesic 75 mikrog/time
Durogesic er et gjennomsiktig, rektangulært depotplaster med avrundede hjørner. Hvert plaster er 31,5 cm² og merket med en ytterkant og “DUROGESIC 75 µg fentanyl/h” i blå trykkfarge.
Durogesic 100 mikrog/time
Durogesic er et gjennomsiktig, rektangulært depotplaster med avrundede hjørner. Hvert plaster er 42,0 cm² og merket med en ytterkant og “DUROGESIC 100 µg fentanyl/h” i grå trykkfarge.
Depotplastrene leveres i individuelt pakkede varmeforseglede (akrylnitrilfilm eller syklisk olefinkopolymer) poser, og leveres vanligvis i esker som inneholder 3, 4, 5, 8, 10, 16, 20 eller 30 depotplastre.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Janssen-Cilag AS
Postboks 144
NO-1325 Lysaker
Tlf: +47 24 12 65 00
jacno@its.jnj.com
Tilvirker
Janssen Pharmaceutica NV, Beerse, Belgia
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:

Østerrike, Belgia, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Ungarn, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovenia, Sverige

Durogesic

Tyskland

Durogesic SMAT

Irland, Storbritannia

Durogesic DTrans

Spania

Durogesic Matrix

Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 23.08.2023
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til www.felleskatalogen.no