Duodopa AbbVie

Innledning | Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon | Informasjon til pasienter | Helsepersonell

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege, apotek eller sykepleier hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Duodopa er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Duodopa
  3. Hvordan du bruker Duodopa
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Duodopa
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

1. Hva Duodopa er og hva det brukes mot

Duodopa tilhører en gruppe legemidler mot Parkinsons sykdom.
Duodopa er en gel som blir fordelt til tarmkanalen (tynntarmen) via magen ved hjelp av en pumpe og sonde. Det er to virkestoffer i gelen:
  • levodopa
  • karbidopa
Hvordan Duodopa virker
  • Levodopa omdannes i kroppen til et stoff som kalles dopamin. Dopamin er et stoff som allerede finnes i hjernen og ryggmargen. Dopamin bidrar til overføring av impulser mellom nervecellene.
  • For lite dopamin kan gi tilsvarende symptomer som ved Parkinsons sykdom, f.eks. skjelving, stivhet, langsomme bevegelser og balanseproblemer.
  • Behandling med levodopa øker mengden av dopamin i kroppen og reduserer dermed disse symptomene.
  • Karbidopa forsterker effekten til levodopa. Det reduserer også bivirkningene til levodopa.

2. Hva du må vite før du bruker Duodopa

Bruk ikke Duodopa dersom
  • du er allergisk overfor levodopa, karbidopa eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • du har en øyelidelse kalt trangvinkelglaukom (grønn stær).
  • du har alvorlige hjertelidelser.
  • du har en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (arytmi).
  • du har hatt alvorlig slag.
  • du tar legemidler mot depresjon kalt selektive MAO-A-hemmere og ikke-selektive MAO-hemmere, f.eks. moklobemid og fenelzin.
  • du har en svulst i binyrene (feokromocytom).
  • du har hormonforstyrrelser, f.eks. for mye kortisol (Cushings syndrom) eller for høyt nivå av thyreoideahormonet (hyperthyreoidisme).
  • du noen gang har hatt hudkreft eller du har uvanlige føflekker eller merker på huden som ikke har blitt undersøkt av legen.
Bruk ikke Duodopa hvis noe av det ovenfor gjelder for deg. Snakk med lege før du bruker Duodopa dersom du er usikker.
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege før du bruker Duodopa dersom:
  • du noen gang har hatt et hjerteinfarkt, blokkering av blodårene i hjertet eller andre hjertelidelser inkludert uregelmessig hjerterytme (arytmi).
  • du har en lungesykdom, f.eks. astma.
  • du noen gang har hatt en hormon-relatert lidelse.
  • du noen gang har hatt depresjon med selvmordstanker eller noen andre mentale lidelser.
  • du har en øyelidelse kalt åpenvinkelglaukom.
  • du noen gang har hatt magesår.
  • du noen gang har hatt anfall (kramper).
  • du noen gang har hatt operasjon i øvre mageregion (kirurgi i øvre abdomen).
  • En forverring av svakhet, smerte, nummenhet eller tap av følelse i fingre eller føtter (polynevropati) er blitt rapportert hos pasienter behandlet med levodopa/karbidopa intestinalgel. Før du starter opp med behandlingen av levodopa/karbidopa intestinalgel vil legen sjekke deg for tegn og symptomer på nevropati, etter behandlingsstart vil legen sjekke deg regelmessig. Fortell legen dersom du allerede har nevropati eller sykdom forbundet med nevropati.
Snakk med lege før du bruker Duodopa dersom noe av det ovenfor gjelder deg (eller dersom du er usikker).
Vær oppmerksom på bivirkningerMalignt nevroleptikasyndrom
Ikke stopp med Duodopa eller reduser dosen med mindre legen forteller deg å gjøre det. Dette er fordi plutselig stopp eller redusering av Duodopadosen kan raskt føre til en alvorlig bivirkning kalt malignt nevroleptikasyndrom (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
Føler deg søvnig eller svimmel
Dersom du opplever at du plutselig sovner (søvnanfall), føler deg veldig ør eller svimmel:
  • Ikke kjør bil eller bruk verktøy eller maskiner før du er fullstendig våken igjen eller til du ikke lenger føler deg ør eller svimmel (se avsnitt 2 «Kjøring og bruk av maskiner»).
Hudforandringer
Snakk med lege, apotek eller sykepleier dersom du legger merke til uvanlige merker eller føflekker på huden som oppstår eller har blitt verre (se avsnitt 4 «Andre bivirkninger med Duodopa»).
Impulskontrollforstyrrelser – endringer i din atferd
Snakk med lege dersom du, familien din eller omsorgspersonen din legger merke til at du utvikler en sterk trang eller lyst til å oppføre deg på måter som er uvanlige for deg, eller at du ikke klarer å motstå en impuls, drivkraft eller fristelse til å utføre visse aktiviteter som kan skade deg selv eller andre.
Denne atferden kalles «impulskontrollforstyrrelser» og kan inkludere:
  • Spillavhengighet.
  • Overspising eller overforbruk av penger.
  • Unormal høy seksualdrift eller en økning av seksuelle tanker eller følelser.
Det kan være nødvendig for legen å vurdere behandlingen din på nytt. Legen vil diskutere med deg om hvordan du kan håndtere eller redusere symptomene (se avsnitt 4 «Impulskontrollforstyrrelser – endringer i din atferd»).
Dopaminergt dysreguleringssyndrom
Snakk med lege dersom du eller familie/omsorgsperson merker at du utvikler avhengighetslignende symptomer som fører til en sterk trang til å ta høye doser av Duodopa og andre legemidler som brukes til å behandle Parkinsons sykdom.
Problemer med å håndtere pumpen eller sondesystemet
Det kan være noen problemer relatert til bruk av pumpen og sonden:
  • Du blir i mindre stand til å håndtere pumpen og sonden, symptomene på Parkinsons sykdom blir forverret eller forverring av bevegelsesmønster (bradykinesi), det kan være at pumpen og sonden ikke fungerer riktig.
  • Du får smerter i mageregionen, føler deg kvalm og kaster opp – kontakt lege umiddelbart dersom du opplever dette (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
  • Du opplever andre bivirkninger i tarmkanalen (tarmen) og der hvor sonden blir innsatt via magen (se avsnitt 4 «Bivirkninger sett med pumpen og sonden»).
Duodopa og kreft
Karbidopa (en av de aktive substansene i Duodopa) brytes ned til et stoff som kalles hydrazin i kroppen. Det er mulig at hydrazin kan forårsake skade på det genetiske materialet som teoretisk sett kan føre til kreft. Det er ikke kjent om mengden hydrazin som produseres ved en normaldose av Duodopa vil forårsake dette.
Tester og oppfølging
Legen kan ta blodprøver dersom du bruker dette legemidlet.
Operasjoner
Dersom du skal ha en operasjon (inkl. tannoperasjoner) må du fortelle legen (eller tannlegen) at du bruker Duodopa.
Barn og ungdom
Duodopa skal ikke brukes av barn eller ungdom under 18 år.
Andre legemidler og Duodopa
Snakk med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler.
Ikke bruk Duodopa dersom du bruker:
  • Legemidler mot depresjon kalt selektive MAO-A-hemmere og ikke-selektive MAO-hemmere, f.eks. moklobemid eller fenelzin.
Snakk med lege eller apotek før du bruker Duodopa dersom du bruker legemidler:
  • mot blodmangel (anemi), f.eks. jerntabletter.
  • mot tuberkulose, f.eks. isoniazid.
  • mot angst, f.eks. benzodiazepiner.
  • mot kvalme, f.eks. metoklopramid.
  • mot høyt blodtrykk, f.eks. antihypertensiva.
  • mot sammentrekning av blodårer, f.eks. papaverin.
  • mot anfall (kramper) eller epilepsi, f.eks. fenytoin.
  • mot Parkinsons sykdom, f.eks. tolkapon, entakapon, amantadin.
  • mot mentale lidelser, f.eks. antipsykotika som fenotiaziner, butyrofenoner og risperidon.
  • mot alvorlige allergiske reaksjoner, astma, kronisk bronkitt, hjertelidelser og lavt blodtrykk, f.eks. antikolinergika og sympatomimetika.
  • som kan forårsake lavt blodtrykk. Dette kan resultere i noe som kalles for «ortostatisk hypotensjon» som kan gjøre at du føler deg svimmel når du reiser deg fra en stol eller seng. Duodopa kan forverre dette. Bytt alltid stilling rolig.
Inntak av Duodopa sammen med mat og drikke
For noen pasienter kan Duodopa virke dårligere hvis det tas sammen med eller kort tid etter inntak av et proteinrikt måltid, f.eks. kjøtt, fisk, meieriprodukter, frø og nøtter. Snakk med lege dersom du tror dette gjelder for deg.
Graviditet og amming
  • Snakk med lege før du starter behandling med Duodopa dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
  • Bruk ikke Duodopa dersom du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør bil eller bruk verktøy eller maskiner før du er sikker på hvordan Duodopa påvirker deg.
  • Duodopa kan gjøre at du føler deg veldig søvnig eller du kan enkelte ganger plutselig falle i søvn (søvnanfall).
  • Duodopa kan senke blodtrykket ditt noe som kan føre til at du føler deg ør eller svimmel.
Vent til du føler deg fullstendig våken igjen eller ikke lenger føler deg ør eller svimmel før du kjører bil eller bruker verktøy eller maskiner.

3. Hvordan du bruker Duodopa

Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen, apoteket eller sykepleier har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Duodopa gel og pumpe
  • Duodopa er en gel som går gjennom en pumpe og sonde over til magen (tynntarmen).
  • Gelen leveres i en plastkassett. Kassetten er koblet til en pumpe.
  • Pumpen blir festet til en sonde som er satt inn i magen (tynntarmen).
  • Pumpen tilfører en liten dose hele dagen. Dette betyr at mengden av legemiddel i blodet blir jevnere og også at noen av bevegelsesforstyrrelsene blir mindre.
Hvor mye skal tas
  • Legen vil avgjøre hvor mye Duodopa du skal ha og hvor lenge.
  • Vanligvis gis en større morgendose (kalt bolusdose) for at du raskt får riktig mengde legemiddel i blodet. Deretter gis en kontinuerlig vedlikeholdsdose.
  • Ved behov kan det gis ekstradoser. Legen vil bestemme dette.
Dersom du tar for mye av Duodopa
Hvis du har fått i deg mer Duodopa enn du skal, snakk med lege eller oppsøk sykehus umiddelbart. Ta med deg legemiddelpakningen. Følgende kan skje:
  • Problemer med å åpne øynene.
  • Ukontrollerte muskelrykninger som påvirker øyne, hode, nakke og kropp (dystoni).
  • Ufrivillige bevegelser (dyskinesi).
  • Uvanlig raske, sakte eller uregelmessige hjerteslag (arytmi).
Dersom du har glemt å ta Duodopa
  • Start pumpen med din normaldose, så snart som mulig.
  • Du må ikke øke dosen som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandlingen eller reduserer dosen din av Duodopa
Det er viktig at du ikke slutter eller reduserer dosen din før legen har sagt det. Ved plutselig dosereduksjon eller plutselig opphold av Duodopa kan en alvorlig tilstand kalt malignt nevroleptikasyndrom opptre. Dette kan skje spesielt om du samtidig behandles med antipsykotiske legemidler (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Alvorlige bivirkninger med Duodopa
Slutt å bruke Duodopa og kontakt lege umiddelbart dersom du får følgende alvorlige bivirkninger. Det er mulig at du trenger øyeblikkelig medisinsk behandling:
  • Akutte smerter i øyet, hodepine, tåkesyn, kvalme og oppkast. Dette kan være symptomer på trangvinkelglaukom (grønn stær). Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer.
  • Feber, sår hals eller munn eller vannlatingsproblemer. Dette kan være symptomer på problemer med hvite blodlegemer kalt agranulocytose. Legen vil ta en blodprøve for å sjekke nivået av hvite blodlegemer. Svært sjeldent: kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer.
  • Hevelse i ansikt, tunge eller svelg som kan forårsake svelge- eller pustevansker eller elveblest lignende utslett. Dette kan være symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk reaksjon). Frekvens er ikke kjent: kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data.
Snakk med lege umiddelbart dersom du får følgende alvorlige bivirkninger:
  • Malignt nevroleptikasyndrom. Symptomer kan omfatte:
    • Raske hjerteslag, endring i blodtrykk og svetting, etterfulgt av feber.
    • Rask puls, muskelstivhet, nedsatt bevissthet og koma.
    • Høyere nivå av proteiner i blod (et enzym kalt kreatinfosfokinase). Dette måles av lege. Dette er sjeldent og kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer.
      For mer informasjon om malignt nevroleptikasyndrom, se avsnitt 3 «Dersom du slutter å ta eller reduserer dosen din av Duodopa».
Andre bivirkninger med Duodopa
Snakk med lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever følgende bivirkninger:
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Fall.
  • Vekttap.
  • Kvalme, forstoppelse.
  • Angst, depresjon, søvnløshet (insomni).
  • Ufrivillige bevegelser (dyskinesi), forverring av symptomer på Parkinsons sykdom.
  • Svimmelhet når du bytter posisjon (ortostatisk hypotensjon) på grunn av lavt blodtrykk. Bytt alltid posisjon rolig. Ikke reis deg for fort.
  • Urinveisinfeksjon.
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • Vektøkning.
  • Uregelmessige hjerteslag.
  • Tap av matlyst.
  • Føle seg trett, svak.
  • Høyt eller lavt blodtrykk.
  • Blodmangel (anemi) – lavt jernnivå i blodet.
  • Smerter, nakkesmerter, muskelkramper, muskelsvakhet.
  • Falle plutselig i søvn (søvnanfall), føle seg veldig søvnig, søvnproblemer.
  • Økte nivåer av aminosyrer, økte nivåer av homocystein i blodet, vitamin B6- og B12-mangel.
  • Føle seg svimmel eller følelse av å skulle besvime eller besvimelse (synkope).
  • Vanskeligheter med å svelge, munntørrhet, endring i smak (bitter smak).
  • Hodepine.
  • Progressiv svakhet eller smerte eller følelsesløshet eller tap av følelse i fingrene eller føttene (polynevropati).
  • Utslett, kløe, økt svetting, hevelse på grunn av væskeansamling (ødem).
  • Problemer med vannlating (urinretensjon) eller ikke i stand til å kontrollere urinering (inkontinens).
  • Hallusinasjoner, forvirring, unormale drømmer, rastløshet, impulsiv adferd, psykotisk lidelse.
  • Oppblåst mage, diaré, luft i magen (flatulens), fordøyelsesbesvær (dyspepsi), oppkast.
  • Raskt tilbakevendende eller uforventede symptomer på Parkinsons sykdom – dette kalles «on-off fenomen».
  • Redusert berøringssans, ufrivillige muskelsammentrekninger (spasmer) som påvirker øyne, hode, nakke og kropp (dystoni), skjelving.
Impulskontrollforstyrrelser – endringer i atferd. Disse er vanlige og kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer.
Noen har vansker med å motstå impulsen til å gjøre noe som kan skade dem selv eller andre. Dette kan inkludere:
  • Sterk trang for spillavhengighet, til tross for alvorlig effekt på deg eller familien din.
  • Endring eller økning i seksuelle tanker og adferd. Dette kan inkludere økt seksualdrift.
  • Økt shopping eller overforbruk som ikke kan kontrolleres.
  • Overspising – inntak av store matmengder, tvangsspising, inntak av mer mat enn det kroppen trenger.
Snakk med lege dersom du, familien din eller omsorgspersonen din legger merke til noen av disse atferdene. Det kan være nødvendig for legen å vurdere behandlingen din på nytt. Legen vil diskutere med deg om hvordan du kan håndtere eller redusere disse symptomene.
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • Mørk urin.
  • Heshet, brystsmerter.
  • Hårtap, rødhet i huden, elveblest.
  • Økt spyttproduksjon.
  • Hevelse i vener (flebitt).
  • Gangforstyrrelser.
  • Selvmordsforsøk.
  • Tretthetsfølelse eller generelt ubehag.
  • Raske og uregelmessige hjerteslag (palpitasjoner).
  • Lavt antall hvite blodceller eller endringer i antall blodceller som kan resultere i blødning.
  • Forvirring, euforisk følelse, økt seksuell interesse, mareritt, demens, frykt.
  • Bevegelsesforstyrrelser og ufrivillige voldsomme bevegelser.
  • Problemer med å åpne øynene, dobbeltsyn, tåkesyn, skade på optisk nerve (iskemisk optisk nevropati).
Sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer
  • Unormale tanker.
  • Ujevn åndedrettsmønster.
  • Langvarig og smertefull ereksjon.
  • Uvanlige merker eller føflekker på huden som oppstår eller har blitt verre eller hudkreft (malignt melanoma).
  • Mørkt spytt eller svette, brennende følelse på tungen, skjæring av tenner, hikke.
Ikke kjent: frekvens kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data
  • Sterk trang til å ta høye doser av Duodopa over det som kreves for å kontrollere motoriske symptomer, kjent som dopaminergt dysreguleringssyndrom. Noen pasienter opplever alvorlige unormale ufrivillige bevegelser (dyskinesier), humørsvingninger eller andre bivirkninger etter å ha tatt høye doser av Duodopa.
Snakk med lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever noen av bivirkningene nevnt ovenfor.
Bivirkninger sett med pumpen og sonden
Følgende bivirkninger er rapportert med pumpen og sonden. Snakk med lege eller sykepleier dersom du opplever noen av disse.
  • Du er i mindre stand til å håndtere pumpen og sonden, symptomene på Parkinsons sykdom blir forverret eller forverring av bevegelsesmønster (bradykinesi) – det kan være at pumpen og sonden ikke fungerer riktig.
  • Du får smerter i mageregionen, føler deg kvalm eller kaster opp. Snakk med lege umiddelbart – det kan være at du har problemer med pumpen eller sonden.
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Magesmerter.
  • Infeksjon i såret etter operasjonen, der hvor sonden går inn i magen.
  • Fortykket arrdannelse etter operasjonen, der hvor sonden går inn i magen.
  • Komplikasjoner etter innsettelse av sonden, som smerte eller hevelse i munnen eller halsen, problemer med å svelge, ubehag, smerter eller hevelser i magen, skader i halsen, munnen eller magen, blødninger, oppkast, luft i magen (flatulens), angst.
  • Problemer ved innsettingsstedet, rundt sonden der den går inn i magen – rød eller sår hud, sår, væsking, smerter eller irritasjon.
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • Infeksjon på innsettingsstedet, infeksjon etter inngrepet etter plassering av sonden i tarmen,
  • Betennelse i veggen av magesekken.
  • Infeksjon i tarmkanalen (tarmen) eller ved innsettingsstedet til sonden.
  • Bevegelse/forflytting av sonden i tarmkanalen (tarmen) eller blokkering av sonden som kan medføre at lavere mengde av legemidlet tas opp (absorberes).
  • Smerter i luftveiene, kortpustethet, lungebetennelse (pneumoni, inkludert aspirasjonspneumoni).
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • Betennelse i tykktarmen (kolitt).
  • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt).
  • Sonden går igjennom veggen i tykktarmen.
  • Blokkering (obstruksjon), blødninger eller betennelse i tarmkanalen.
  • En del av tarmen glir inn i en tilstøtende del av tarmen (tarminvaginasjon).
  • Blokkering av sonden på grunn av at ufordøyd mat setter seg fast rundt sonden.
  • Byll (abscess) som kan oppstå etter innsetting av sonden i magen.
Ikke kjent: frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data
  • Redusert blodgjennomstrømning i tynntarmen.
  • Sonden går igjennom (penetrerer) veggen i magesekken eller tynntarmen.
  • Infeksjon i blodet (sepsis).
Bivirkninger når levodopa og karbidopa tas via munnen
Følgende bivirkninger har blitt rapportert for levodopa/karbidopa (de samme virkestoffene som i Duodopa) når de blir tatt via munnen. Disse bivirkningene kan også forekomme med Duodopa:
Sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer
  • Anemi – lavt jernnivå i blodet.
  • «Horner syndrom» – en øyesykdom.
  • Å være ute av stand til å åpne munnen fullstendig (kjevesperre).
  • Røde eller lilla hudutslett som ligner på små blåmerker (Henoch-Schönlein purpura).
  • Malignt nevroleptikasyndrom (se avsnitt 5 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
  • Pupillutvidelse i øyet over en lengre periode (mydriasis), nedsatte øyebevegelser.
Svært sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer
  • Endringer i blodprøver.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.

5. Hvordan du oppbevarer Duodopa

  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP.
  • Oppbevares og transporteres nedkjølt (2-8ºC). Oppbevar kassetten i ytterkartongen for å beskytte mot lys.
  • En kassett med gel kan brukes i opptil 24 timer etter at den er tatt ut av kjøleskapet.
  • Legemiddelkassettene er kun til engangsbruk. En kassett bør ikke brukes i mer enn 24 timer, selv om det er noe gel igjen.
  • Bruk ikke en åpnet kassett på nytt.
  • Gelen kan bli svakt gul. Dette påvirker ikke legemidlet.
  • Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet. Brukte kassetter skal ikke brukes på nytt, men leveres til nærmeste apotek.

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

Sammensetning av Duodopa
  • Virkestoff er levodopa og karbidopamonohydrat. 1 ml gel inneholder 20 mg levodopa og 5 mg karbidopamonohydrat.
  • Hjelpestoffer er karmellosenatrium og renset vann.
Hvordan Duodopa ser ut og innholdet i pakningen
Duodopa leveres i kassetter (plastikkposer av PVC i et hardt, beskyttende plastdeksel) inneholdende 100 ml med 7 kassetter i hver pakning. Gelen er «off-white» til svakt gul.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
AbbVie AS
Postboks 565
1327 Lysaker
Norge
Tlf: +47 67 81 80 00
Tilvirker
HP Halden Pharma AS
Svinesundsveien 80
NO-1788 Halden
Norge
AbbVie Logistics B.V.
Zuiderzeelaan 53
8017 JV Zwolle
Nederland
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:
Duodopa
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 16.05.2024
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til www.felleskatalogen.no