Venlafaxin Krka KRKA

Innledning | Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon | Informasjon til pasienter | Helsepersonell

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege eller apotek hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Venlafaxin Krka er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka
  3. Hvordan du bruker Venlafaxin Krka
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Venlafaxin Krka
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

1. Hva Venlafaxin Krka er og hva det brukes mot

Venlafaxin Krka inneholder virkestoffet venlafaksin.
Venlafaxin Krka er et antidepressivum som tilhører en gruppe legemidler som kalles serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI). Denne gruppen legemidler brukes til å behandle depresjon og andre tilstander som for eksempel angstlidelser. Det antas at personer som er deprimerte og/eller har angst har lavere nivåer av serotonin og noradrenalin i hjernen. Det er ikke fullstendig klarlagt hvordan antidepressiva virker, men de kan hjelpe ved å øke nivåene av serotonin og noradrenalin i hjernen.
Venlafaxin Krka er en behandling for voksne med depresjon. Venlafaxin Krka brukes også til å behandle voksne med følgende angstlidelser: generaliset angstlidelse, sosial angstlidelse (at en har frykt for eller unnviker sosiale situasjoner) og panikklidelser (panikkanfall). Det er viktig å behandle depresjon eller angstlidelser riktig for å hjelpe deg til å få det bedre. Dersom tilstanden ikke behandles kan det være at den ikke går over, og den kan blir mer alvorlig og vanskeligere å behandle.

2. Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka

Bruk ikke Venlafaxin Krka:
  • dersom du er allergisk overfor venlafaksin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • hvis du tar eller har tatt en type legemiddel kjent som irreversibel monoaminoksidase (MAO)-hemmer, som brukes til å behandle depresjon eller Parkinsons sykdom, i løpet av de siste 14 dagene. Bruk av irreversibel MAO-hemmer sammen med Venlafaxin Krka kan forårsake alvorlige og til og med livstruende bivirkninger. Du må også vente minst 7 dager etter at du sluttet å ta Venlafaxin Krka før du kan ta en MAO-hemmer (se også avsnittet med overskriften ”Andre legemidler og Venlafaxin Krka” og informasjonen i avsnittet om ”Serotonergt syndrom”.
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege eller apotek før du bruker Venlafaxin Krka:
  • hvis du bruker andre legemidler som tatt sammen med Venlafaxin Krka kan øke risikoen for å utvikle serotonergt syndrom (se avsnittet ”Andre legemidler og Venlafaxin Krka”).
  • dersom du har øyeproblemer, f.eks. visse typer glaukom (forhøyet trykk i øyet).
  • dersom du tidligere har hatt høyt blodtrykk.
  • dersom du tidligere har hatt hjerteproblemer.
  • dersom du har blitt fortalt at du har en unormal hjerterytme.
  • dersom du tidligere har hatt krampeanfall (epileptiske anfall).
  • dersom du tidligere har hatt lave natriumnivåer i blodet (hyponatremi).
  • dersom du har lett for å få blåmerker eller blø (tidligere blødersykdommer), eller hvis du er gravid (se ‘Graviditet’) eller hvis du tar andre legemidler som kan øke risikoen for blødning, f.eks. warfarin (brukes til å forebygge blodpropp).
  • dersom ditt kolesterolnivå stiger.
  • dersom du eller noen i familien har hatt mani eller bipolar lidelse (følelse av overdreven opphisselse eller eufori).
  • dersom du tidligere har hatt en aggressiv oppførsel.
Venlafaxin Krka kan forårsake en følelse av rastløshet eller manglende evne til å sitte eller stå stille under de første behandlingsukene. Du bør informere legen din dersom du opplever dette.
Ikke drikk alkohol mens du behandles med Venlafaxin Krka, da det kan føre til ekstrem tretthet og bevisstløshet. Samtidig bruk med alkohol og/eller visse legemidler kan forverre symptomene på depresjon og andre tilstander, slik som angstlidelser.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelse
Dersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta antidepressiva fordi det tar litt tid før denne medisinen begynner å virke. Vanligvis tar det ca to uker, men noen ganger lengre tid før medisinen virker. Disse tankene kan også forekomme ved reduksjon av dosen eller ved avslutning av behandling med Venlafaxin Krka.
Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv
  • du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert oppførsel hos voksne under 25 år som led av psykiske sykdommer og som ble behandlet med antidepressiva.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
Det kan være nyttig for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller har en angstlidelse og å be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg det dersom de tror at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i oppførselen din.
Seksuell dysfunksjon
Legemidler som Venlafaxin Krka (såkalte SSRIer/SNRIer) kan forårsake symptomer på seksuell dysfunksjon (se avsnitt 4). I noen tilfeller har disse symptomene fortsatt etter at behandlingen er avsluttet.
Munntørrhet
Munntørrhet er rapportert hos 10 % av pasientene behandlet med venlafaksin. Dette kan øke risikoen for tannråte (karies). Du bør derfor være ekstra nøye med din munnhygiene.
Diabetes
Glukosenivået i blodet ditt kan endres på grunn av Venlafaxin Krka. Det kan derfor være nødvendig å justere dosen av dine diabetesmedisiner.
Barn og ungdom
Venlafaxin Krka bør vanligvis ikke brukes til barn og ungdom under 18 år. Du bør også vite at pasienter under 18 år har økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) når de tar denne typen legemidler. Til tross for dette kan legen din foreskrive dette legemidlet til pasienter under 18 år hvis han/hun finner at det er til deres beste. Hvis legen din har foreskrevet dette legemidlet til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, gå tilbake til legen din. Du bør informere legen din hvis noen av symptomene nevnt over oppstår eller forverres når pasienter under 18 år tar Venlafaxin Krka.
Langtidssikkerheten for dette legemidlet med tanke på vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ennå ikke kjent for denne aldersgruppen.
Andre legemidler og Venlafaxin Krka
Snakk med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Din lege skal avgjøre om du kan bruke Venlafaxin Krka sammen med andre legemidler.
Ikke start eller stopp å ta andre legemidler, inkludert legemidler kjøpt uten resept, natur- og urtepreparater før du har undersøkt med lege eller apotek.
  • Monoaminoksidasehemmere som brukes til behandling av depresjon eller Parkinsons sykdom må ikke brukes sammen med Venlafaxin Krka. Rådfør deg med legen din dersom du har brukt disse legemidlene i løpet av de siste 14 dagene (MAO-hemmere: se avsnittet ”Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka”).
  • Serotonergt syndrom: En potensielt livstruende tilstand eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-liknende reaksjoner (se avsnittet ”Mulige bivirkninger”), kan forekomme med venlafaksinbehandling, spesielt i kombinasjon med andre legemidler. Eksempler på disse legemidlene inkluderer:
    • Triptaner (brukes ved migrene)
    • Andre legemidler for å behandle depresjon, f.eks. SNRIer, SSRIer, trisykliske antidepressiva eller legemidler som inneholder litium
    • Legemidler som inneholder amfetaminer (brukes til å behandle hyperaktivitet (ADHD), narkolepsi (sovesyke) og sykelig overvekt)
    • Legemidler som inneholder linezolid, et antibiotikum (brukes ved infeksjoner)
    • Legemidler som inneholder moklobemid, en reversibel MAO-hemmer (brukes ved depresjon)
    • Legemidler som inneholder sibutramin (brukes ved vektreduksjon)
    • Legemidler som inneholder opioider (f.eks. buprenorfin, tramadol, fentanyl, tapentadol, petidin eller pentazocine) brukes til å behandle alvorlig smerte
    • Legemidler som inneholder dekstrometorfan (brukes til å behandle hoste)
    • Legemidler som inneholder metadon (brukes til å behandle opioidavhengighet eller alvorlig smerte)
    • Legemidler som inneholder metylenblått (brukes til å behandle høye nivåer av methemoglobin i blodet)
    • Preparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum, et naturlegemiddel til bruk ved lettere depresjon)
    • Preparater som inneholder tryptofan (brukes ved søvnproblemer og depresjon)
    • Antipsykotika (som brukes til behandling av en sykdom med symptomer som å høre, se eller føle ting som ikke er der, vrangforestillinger, uvanlig mistenksomhet, uklar tankegang og bli reservert).
Tegn og symptomer på serotonergt syndrom kan inkludere en kombinasjon av følgende: rastløshet/uro, hallusinasjoner, tap av koordinasjon, rask hjerterytme, økt kroppstemperatur, raske forandringer i blodtrykket, overaktive reflekser, diaré, koma, kvalme, brekninger.
Den mest alvorlige formen for serotonergt syndrom kan minne om nevroleptisk malignt syndrom (NMS). Tegn og symptomer på NMS kan omfatte en kombinasjon av feber, rask puls, svetting, alvorlig muskelstivhet, forvirring, økt antall muskelenzymer (bestemt ut i fra blodprøve).
Informer legen din umiddelbart, eller oppsøk legevakten på nærmeste sykehus hvis du tror du har serotonergt syndrom.
Du må fortelle legen din dersom du tar legemidler som kan påvirke hjerterytmen. Eksempler på slike legemidler er:
  • Antiarytmika slik som kinidin, amiodaron, sotalol eller dofetilid (brukes til å behandle unormal hjerterytme)
  • Antipsykotika slik som tioridazin (se også Serotonergt syndrom ovenfor)
  • Antibiotika slik som erytromycin eller moksifloksacin (brukes til å behandle bakterielle infeksjoner)
  • Antihistaminer (brukes til å behandle allergi)
Følgende legemidler kan også reagere med Venlafaxin Krka og bør brukes med forsiktighet. Det er spesielt viktig å nevne for legen din eller apoteket at du tar legemidler som inneholder:
  • ketokonazol (mot sopp)
  • haloperidol eller risperidon (behandling av psykiatriske lidelser)
  • metoprolol (betablokker til å behandle høyt blodtrykk og hjerteproblemer)
Inntak av Venlafaxin Krka sammen med mat, drikke og alkohol
Venlafaxin Krka bør tas sammen med mat (se avsnitt 3 ”Hvordan du bruker Venlafaxin Krka”).
Ikke drikk alkohol mens du behandles med Venlafaxin Krka. Samtidig bruk med alkohol kan føre til ekstrem tretthet og forverre symptomene på depresjon og andre tilstander, slik som angstlidelser.
Graviditet, amming og fertilitet
Snakk med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Du bør kun bruke Venlafaxin Krka etter å ha diskutert den mulige nytten og de mulige risikoene for det ufødte barnet ditt sammen med legen din.
Graviditet
Hvis du tar Venlafaxin Krka ved slutten av svangerskapet kan det være en økt risiko for kraftig vaginal blødning rett etter fødsel, spesielt hvis du tidligere har hatt blødningssykdommer. Legen din eller jordmor bør være klar over at du bruker Venlafaxin Krka slik at de kan gi deg råd.
Informer jordmoren og/eller legen din om at du bruker Venlafaxin Krka. Ved bruk under graviditeten kan liknende legemidler (SSRI-preparater) øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn, vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN), som gjør at spedbarnet puster raskere og får en blålig farge. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter fødselen. Hvis dette skjer med ditt barn bør du øyeblikkelig ta kontakt med jordmor og/eller lege.
Hvis du bruker dette legemidlet under graviditet, er andre symptomer som barnet ditt kan få når det blir født, spisebesvær i tillegg til pustebesvær. Hvis barnet ditt har disse symptomene når det blir født og du bekymrer deg for dette, må du kontakte lege og/eller jordmor, som kan veilede deg.
Venlafaxin Krka går over i morsmelk. Det er en risiko for at barnet påvirkes. Diskuter derfor saken med legen din, og han eller hun vil avgjøre om du skal avbryte ammingen eller behandlingen med dette legemidlet.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør bil eller bruk maskiner før du vet hvordan dette legemidlet påvirker deg.
Venlafaxin Krka inneholder sukrose
Dette legemidlet inneholder sukrose. Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.

3. Hvordan du bruker Venlafaxin Krka

Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen eller apoteket har fortalt deg. Snakk med lege eller apotek hvis du er usikker.
Den vanlige anbefalte startdosen for behandling av depresjon, generalisert angstlidelse og sosial angstlidelse er 75 mg daglig. Legen kan ved behov øke dosen gradvis opp til en maksimal dose på 375 mg daglig for behandling av depresjon. Hvis du behandles for panikklidelser vil legen starte med en lavere dose (37,5 mg) og deretter øke dosen gradvis. Maksimal dose for behandling av generalisert angstlidelse, sosial angstlidelse og panikklidelse er 225 mg daglig.
Ta Venlafaxin Krka til omtrent samme tidspunkt hver dag, enten om morgenen eller om kvelden.
Kapslene skal svelges hele med væske og ikke åpnes, knuses, tygges eller oppløses.
Venlafaxin Krka bør tas sammen med mat.
Dersom du har lever- eller nyreproblemer må du fortelle dette til legen din ettersom det kan være nødvendig å gi deg en annen dose av dette legemidlet.
Du må ikke avslutte behandlingen med dette legemidlet uten å ha snakket med legen din (se avsnittet ”Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka”).
Dersom du tar for mye av Venlafaxin Krka
Ring legen din eller apoteket omgående hvis du tar flere kapsler av dette legemidlet enn legen din har forskrevet.
Overdosering kan være livstruende, spesielt ved samtidig bruk av alkohol og/eller visse legemidler (se «Andre legemidler og Venlafaxin Krka«).
Symptomer på mulig overdosering kan omfatte rask hjerterytme, endret årvåkenhet (fra søvnighet til koma), uklart syn, kramper eller epileptiske anfall og brekninger.
Dersom du har glemt å ta Venlafaxin Krka
Hvis du glemmer en dose, ta den så fort du kommer på det. Hvis det imidlertid er tid for din neste dose skal du hoppe over den glemte dosen og ta kun en enkeltdose som vanlig. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose. Du må ikke ta mer enn den daglige mengden av Venlafaxin Krka som er forskrevet for deg i løpet av en dag.
Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka
Ikke avslutt behandlingen eller reduser dosen uten å ha snakket med legen din selv om du føler deg bedre. Dersom legen mener at du ikke lenger har behov for Venlafaxin Krka vil han/hun be deg om å redusere dosen langsomt før behandlingen avsluttes helt. Avbrytning av behandling med dette legemidlet er kjent for å gi bivirkninger, spesielt dersom det avsluttes brått eller dosen reduseres for raskt. Noen pasienter kan oppleve symptomer som selvmordstanker, aggressivitet, tretthet, svimmelhet, berusningsfølelse, hodepine, søvnløshet, mareritt, munntørrhet, tap av appetitt, kvalme, diaré, nervøsitet, uro, forvirring, ringing i ørene, kribling eller i sjeldne tilfeller følelse av elektrisk sjokk, svakhet, svette, krampeanfall eller influensaliknende symptomer, problemer med synet eller økt blodtrykk (noe som kan forårsake hodepine, svimmelhet, øresus, svette osv.).
Legen din vil gi deg råd om hvordan du bør avslutte behandlingen med Venlafaxin Krka gradvis.
Dette kan ta flere uker eller måneder. Hos noen pasienter kan det være nødvendig at behandlingen nedtrappes gradvis over perioder som varer i flere måneder eller lengre. Hvis du opplever disse eller andre symptomer som du synes er plagsomme, kontakt legen din for videre råd.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Om noe av det følgende inntreffer skal du ikke ta mer Venlafaxin Krka. Fortell det umiddelbart til legen din, eller oppsøk nærmeste akuttmottak:
Mindre vanlige (kan ramme opptil 1 av 100 personer):
  • Hovenhet i ansiktet, munnen, tungen, halsen, hender eller føtter, og/eller et vablet, kløende utslett (elveblest), problemer med å svelge eller puste
Sjeldne (kan ramme opptil 1 av 1000 personer):
  • Tetthet i brystet, hvesing, problemer med å svelge eller puste
  • Alvorlig hudutslett, kløe eller elveblest (opphøyde flekker av rød eller blek hud som ofte klør)
  • Tegn og symptomer på serotonergt syndrom som kan omfatte rastløshet, hallusinasjoner, tap av koordinasjonsevne, rask puls, økt kroppstemperatur, raske blodtrykksendringer, overaktive reflekser, diaré, koma, kvalme, oppkast. Den mest alvorlige formen for serotonergt syndrom kan minne om nevroleptisk malignt syndrom (NMS). Tegn og symptomer på NMS kan omfatte en kombinasjon av feber, rask puls, svetting, alvorlig muskelstivhet, forvirring, økt antall muskelenzymer (bestemt ut i fra blodprøve).
  • Tegn på infeksjon, som høy kroppstemperatur, frysninger, skjelving, hodepine, svetting, influensalignende symptomer. Dette kan være et resultat av en blodsykdom som fører til økt risiko for infeksjon.
  • Kraftig utslett, som kan føre til alvorlig flassing og avskalling av huden.
  • Uforklarlig muskelsmerte, –ømhet eller –svakhet. Dette kan være tegn på rabdomyolyse.
Ikke kjent frekvens (kan ikke anslås ut ifra tilgengelige data):
  • Tegn og symptomer på en tilstand kalt «stressutløst kardiomyopati», som kan inkludere brystmerter, kortpustethet, svimmelhet, besvimelse, uregelmessig hjerterytme.
Andre bivirkninger som du bør informere legen din om omfatter (Frekvens av disse bivirkninger er inkludert i listen «Andre bivirkninger som kan oppstå» nedenfor):
  • hoste, gisping og kortpustethet som kan forekomme sammen med høy kroppstemperatur (feber)
  • svart (tjæreaktig) avføring eller blod i avføringen
  • kløe, gul hud eller gule øyne, eller mørk urin som kan være symptomer på leverbetennelse (hepatitt)
  • hjerteproblemer, f.eks. rask eller uregelmessig hjerterytme, økt blodtrykk
  • øyeproblemer, f.eks. tåkesyn, utvidede pupiller
  • nerveproblemer, f.eks. svimmelhet, prikking og stikking, bevegelsesforstyrrelser (muskelkramper eller –stivhet), kramper eller anfall
  • psykiske problemer, f.eks. hyperaktivitet og å føle seg uvanlig oppspilt
  • seponeringseffekter (se avsnittet ”Hvordan du bruker Venlafaxin Krka”, ”Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka”)
  • forlenget blødningstid – dersom du kutter eller skader deg selv kan det ta litt lengre tid enn vanlig å få blødningen til å stoppe.
Andre bivirkninger som kan oppstå
Svært vanlige (kan ramme flere enn 1 av 10 personer)
  • svimmelhet, hodepine, døsighet
  • søvnløshet
  • kvalme, munntørrhet, forstoppelse
  • svette (inkludert nattesvette)
Vanlige (kan ramme opptil 1 av 10 personer)
  • redusert appetitt
  • forvirring, føle seg separert (eller avsondret) fra seg selv, manglende orgasme, nedsatt libido, agitasjon, nervøsitet, unormale drømmer
  • skjelvinger, en følelse av rastløshet eller manglende evne til å sitte eller stå stille, prikking og stikking, endret smaksfornemmelse, økt muskeltonus
  • synsforstyrrelse, inkludert sløret syn, utvidete pupiller, manglende evne for øyet til automatisk å endre fokus fra objekter som er langt unna til nære objekter
  • ringing i ørene (tinnitus)
  • rask hjerterytme, hjertebank
  • økt blodtrykk, rødming
  • kortpustethet, gjesping
  • oppkast, diaré
  • mildt utslett, kløe
  • økt vannlatingsfrekvens, vannlatingsstopp, vannlatingsproblemer
  • uregelmessig menstruasjon, som økt blødning eller økt uregelmessig blødning, unormal ejakulasjon/orgasme (menn), erektil dysfunksjon (impotens)
  • svakhet (asteni), utmattelse, frysninger
  • vektøkning, vekttap
  • økt kolesterol
Mindre vanlige (kan ramme opptil 1 av 100 personer)
  • overaktivitet, høy tankevirksomhet og redusert behov for søvn (mani)
  • hallusinasjoner, føle seg separert (eller avsondret) fra virkeligheten, unormal orgasme, manglende følelser eller emosjoner, føle seg overopphisset, tanngnissing
  • besvimelse, ufrivillige muskelbevegelser, svekket koordinasjon og balanse
  • følelse av svimmelhet (særlig når man reiser seg for fort), blodtrykksfall
  • oppkast av blod, svart tjæreaktig avføring eller blod i avføringen, som kan være et tegn på indre blødning
  • følsomhet overfor sollys, blåmerker, unormalt hårtap
  • manglende evne til å kontrollere vannlating
  • stivhet, spasmer og ufrivillige muskelbevegelser
  • noe endring i nivåene av leverenzymer i blodet
Sjeldne (kan ramme opptil 1 av 1000 personer)
  • kramper
  • hoste, hvesende pust, kortpustethet som kan forekomme sammen med høy kroppstemperatur (feber)
  • desorientering og forvirring, ofte fulgt av hallusinasjoner (delirium)
  • overdrevent inntak av vann (kjent som SIADH)
  • redusert nivå av natrium i blodet
  • alvorlige øyesmerter og redusert eller sløret syn
  • unormal, rask eller uregelmessig hjerterytme som kan medføre besvimelsealvorlige mage- eller ryggsmerter (som kan tyde på et alvorlig problem i tarmen, leveren eller bukspyttkjertelen)
  • kløe, gul hud eller gule øyne, mørk urin eller influensalignende symptomer, som er symptomer på betennelse i leveren (hepatitt)
Svært sjeldne (kan ramme opptil 1 av 10 000 personer)
  • forlenget blødning, som kan være et tegn på redusert antall blodplater, noe som fører til en økt risiko for blåmerker eller blødning
  • unormal produksjon av brystmelk
  • uventet blødning f.eks. blødende tannkjøtt, blod i urinen eller i oppkast, eller forekomst av uventede blåmerker eller sprengte blodkar (ødelagte vener)
Ikke kjent frekvens (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data)
  • selvmordstanker og selvmordsatferd: tilfeller av selvmordstanker og selvmordsatferd er rapportert under behandling med venlafaksin, eller kort tid etter avsluttet behandling (se avsnitt 2 ”Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka”)
  • kraftig vaginal blødning rett etter fødsel (postpartumblødning), se Graviditet i avsnitt 2 for mer informasjon.
  • aggresjon
  • vertigo
Venlafaxin Krka forårsaker iblant bivirkninger som man kanskje ikke er oppmerksom på, som for eksempel økt blodtrykk eller unormale hjertslag, små forandringer i blodverdier av leverenzymer, natrium eller kolesterol. I mer sjeldne tilfeller kan Venlafaxin Krka redusere blodplatenes funksjon i blodet, noe som fører til en økt risiko for blåmerker eller blødninger. Legen vil derfor kanskje ta blodprøver av og til, spesielt hvis du har brukt Venlafaxin Krka lenge.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.

5. Hvordan du oppbevarer Venlafaxin Krka

Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter ”EXP”. Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

Sammensetning av Venlafaxin Krka
  • Virkestoff er venlafaksin. Hver harde depotkapsel inneholder 37,5 mg, 75 mg eller 150 mg venlafaksin som venlafaksinhydroklorid.
  • Andre innholdsstoffer i kapselen er sukkerkuler (sukrose, maisstivelse), hydroksypropylcellulose (E463), povidon K 30 (E1201), etylcellulose, dibutylsebacat og talkum (E553B).
  • Hjelpestoffer i kapselskallet er gelatin, rødt jernoksid (E172), titandioksid (E171) og gult jernoksid (E172) – kun i 75 mg og 150 mg kapsler.
  • Se avsnitt 2 «Venlafaxin Krka inneholder sukrose».
Hvordan Venlafaxin Krka ser ut og innholdet i pakningen
37,5 mg harde depotkapsler er brunrosa og hvite (bunn: hvit, topp:brunrosa) kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
75 mg harde depotkapsler er lys rosa kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
150 mg harde depotkapsler er oransjebrune kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
Pakningsstørrelser:
Esker med 7 (kun 37,5 mg kapsler), 10, 14, 20, 28, 30, 50, 60, 98,100 og 112 harde depotkapsler i blistere.
Esker med 50, 100 eller 250 harde depotkapsler i barnesikre bokser av HDPE.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
KRKA Sverige AB, Göta Ark 175, S-118 72 Stockholm, Sverige
Tilvirker
KRKA, d.d., Novo mesto, Šmarješka cesta 6, 8501 Novo mesto, Slovenia
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 24.06.2023
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til www.felleskatalogen.no