Apekopper (mpox) skyldes en infeksjon med et apekoppvirus (monkeypox virus eller mpox virus på engelsk). De første symptomene kan minne om influensa, og etter noen dager vil man utvikle utslett og blemmer. Apekopper klassifiseres som en allmennfarlig smittsom sykdom i Norge.
Apekopper (mpox) er en sykdom som skyldes et virus av typen orthopoxvirus. Viruset omtales også som apekoppvirus eller monkeypox virus, og sykdommen er endemisk i enkelte afrikanske land.
Et utbrudd startet i ikke-endemiske land i Europa og andre deler av verden i mai 2022. Sommeren 2022 så man en økning i antall smittede, og for å stoppe utbruddet i Norge, bestemte Helse- og omsorgsdepartementet at apekopper skulle klassifiseres som en allmennfarlig smittsom sykdom.
Apekopper er en zoonose. Det vil si at det er en sykdom som opptrer hos dyr, men som kan smitte mennesker. Videre kan sykdommen smitte mellom mennesker.
Gnagere er reservoar for apekoppvirus. Aper blir smittet og syke, men er ikke hovedvert for viruset. Smitte fra dyr til menneske skjer som regel ved kontakt med infiserte gnagere, bitt eller inntak av infisert kjøtt.
Smitte mellom mennesker kan forekomme via:
Smitte fra menneske til dyr, herunder kjæledyr, er også mulig. Mattilsynet har samlet noen råd til deg som er smittet med apekopper og har kjæledyr i hus her.
Fra man blir smittet til de første symptomene dukker opp går det vanligvis 1-2 uker, og de kan minne om influensa. Typiske symptomer er:
Etter ytterligere 1-3 dager oppstår et rødflekket utslett, som utvikler seg til væskefylte blemmer. Utslettet klør ofte og kan forveksles med vannkopper eller herpes. Avhengig av smitteårsak, oppstår utslettet gjerne først enten i ansiktet eller i området rundt kjønnsorganene. Deretter sprer det seg til resten av kroppen, inkludert fotsåler og håndflater. Noen får kun enkelte blemmer, mens andre får et stort antall blemmer spredt over kroppen.
Ved reise til endemiske områder, bør man unngå kontakt med gnagere. Man bør også passe på å kun spise kjøtt som er gjennomvarmet.
Smitte mellom mennesker er i stor grad forbundet med seksuell aktivitet. Smitterisikoen reduseres derfor om man har færre partnere og i mindre grad tilfeldig sex.
Man er sannsynligvis smitteførende allerede når symptomene starter, og studier antyder at man er mest smittsom når man har væskende utslett. Ved symptomer på- og mistanke om apekopper, bør man unngå nærkontakt med andre, inkludert seksuell kontakt.
God hygiene er også viktig. Det anbefales at man vasker hendene ofte med såpe og vann.
Det finnes en vaksine som er godkjent for bruk til forebygging av apekopper. Les mer om hvem som er anbefalt denne vaksinen på Folkehelseinstituttets sider.
Ved mistanke om smitte med apekoppvirus må man kontakte lege, legevakt eller klinikk for seksuell helse per telefon for å avtale tidspunkt for test. Det tas da en prøve direkte fra hudblemmene som sendes til et sykehus for undersøkelse. Diagnosen bekreftes ved at viruset påvises i prøven.
Det finnes et legemiddel som er godkjent for bruk av alvorlige tilfeller av apekopper, men de fleste som er smittet blir friske uten behandling. Smertestillende og febernedsettende legemidler kan brukes for å lindre symptomene.
Etter hvert vil blemmene tørke inn og det dannes skorper. Når skorpene faller av, vil huden bli normal igjen og man regnes som smittefri. Totalt varer sykdommen 3-5 uker fra første symptom har oppstått til den er helt overstått.
I etterkant av sykdommen kan man oppleve at blemmene har etterlatt seg arr eller pigmentforandringer i huden.
Apekopper regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom, så undersøkelse, test, vaksine og eventuell behandling dekkes av folketrygden.
Kilder:
FHI.no, Helsenorge.no, NHI.no
Les mer:
